Ellikkens julekalender: 3. desember

Jeg har bokblogget i snart fem år. Snart fem år med fantastiske, unike, uforglemmelige leseopplevelser. Julen er en tid for å dele, så også bokanbefalinger.

- Du som leser så mye, har du noen tips til bøker jeg kan gi i julegave…? 

Jeg har mange tips. Tips til bøker som støver ned, som knapt nok er å finne i bokhandler. Bøker som ikke havner på topplisten, rett og slett fordi bokhandlere har fått beskjed om å pushe på helt andre bøker. Trist. Hver dag frem til jul ønsker jeg derfor å presentere mine favoritter, i håp om å kunne tørke støv av perler som fortjener å bli lest av flere.

* 3. desember *

Tema: Norske perler

Ruth Lillegraven har de senere årene blitt nokså viden kjent for sine diktsamlinger Urd og Manilahallen. Men visste du at hun også har skrevet en roman? Og har du noen sinne hørt om Karine Nyborg? Hennes novellesamling Ikke rart det kommer kråker er vel verdt å lese. Norske forfattere teller flere enn Ambjørnsen og Lindell. Norske forfattere produserer nydelige romaner på løpende bånd. Det er så mange å ta av, og her er to av de aller beste.

Dagens gode gjerning

Dersom du har tilgang på Sumo anbefaler jeg deg å se på Klaus Sonstads Hvem bryr seg. – Viktig å være bevisst.  

Boktips I

Ikke rart det kommer kråker, av Karine Nyborg 

Felles for novellene er ensomme sjeler på søken etter nærhet og trygghet. Alle er de på jakt etter noe eller noen som kan gi livet mening. Novellene inneholder en god del lange setninger. Komma etter komma som etterfølger komma. Skrivestilen er intens og leseren rives unektelig med. Likevel, det er når man tar seg tid til å stanse etter hver novelle, at novellesamlingen glimter med sin storhet. (Les min omtale)

Boktips II

Mellom oss, av Ruth Lillegraven 

Slekt, svik og spenning. Alt er sett fra ståstedet til tre generasjoner. Ikke et sekund betviles troverdigheten til det rike spekteret av personer, uansett årstall eller livserfaring. Leseren tror på den trettiårige prostituerte, og leseren tror på den åtti år gamle mannen med et tatovert minne fra hans tid i konsentrasjonsleir.Alt fortelles rolig og nøkternt. De store følelsene uteblir. Forfatteren dysser det hele ned, holder litt tilbake, akkurat slik menneskene i romanen gjør. (Les min omtale)