27.12.12

Leseåret 2012

I 2012 leste jeg 64 bøker, men det er litt jug. I 2012 leste jeg 63, men det er en liten underdrivelse. Bok nummer 64, eller 63 alt ettersom, avbrøt jeg. Orket ikke, ville ikke, gadd ikke. Det er ille nok i seg selv, men jeg toppet det hele med å avbryte en bok av nettopp en av mine favorittforfattere. Kardinalsynd, eat your heart out.

Fire av bøkene ble lest på engelsk, noe som er verdt å ta av seg hatten for. Dette er sjelden kost for Ellikken. De resterende bøkene ble ikke overraskende lest på, jammen meg, norsk. – Skjønt en av bøkene er jeg fremdeles i tvil om hvilket språk det egentlig er skrevet på. Språket godt er det i alle fall ikke. La oss for guds skyld ikke ødelegge den fine stemningen ved å fortelle hvilken bok dette er.

Mine egne skriblerier kunne absolutt vært verre, selv om jeg ikke etterlevde mitt eneste mål for året:


Det eneste målet for 2012 er å ikke begynne på en ny bok før jeg har skrevet omtale, i det minste noen stikkord, om forrige bok.
*hosteanfall*

Altså, for å gi meg selv litt kreditt: Jeg skaffet meg en notisbok jeg har skrevet i, og jeg har skrevet flere omtaler enn ikke skrevet omtaler. – Men helt hundre prosent, det greide jeg ikke. Jeg tror heller ikke verden er et spesielt mye verre sted ene og alene fordi jeg ikke skrev noe om Året rundt med Finn og Yan (for øvrig en absolutt fornøyelig bok, bare så det er sagt), og mine tanker om Menneskenes hjerter hadde uansett ikke vært frydefull lesning (hint: gjeeeeesp). Jenta på klippen var en eneste stor klisje og følgelig sørgelig å ødelegge med kritikk som ingen ende ville tatt. En himmel full av stjerner og Potensgiverne var hyggelige å lese, men mer som tidsfordriv å regne. Piccadilly-romanen ga meg så lite at jeg brøt alle prinsipper. Jeg tok derimot ikke ut bokmerket, så kanskje en dag... Lysnatt avsluttet min fasinasjon for Alice Hoffman, stort mer er det ikke å si om den saken. Hun ga meg i alle fall mange deilige paint-stunder. Ord uten lyd, A child called it, The lost boy og A man named Dave sparte jeg til så lenge at jeg glemte hva jeg skulle skrive. Det angrer jeg på, for historien rundt hvordan jeg fikk bøkene var søt nok for en hel omtale alene. Og jeg likte dem, jeg gråt av dem, og jeg er glad jeg leste dem. Kanskje utenom den siste boken. Absolutt utenom den siste boken. Never let me og burde jeg skrevet om. Det gnager litt ekstra på samvittigheten. Jeg skulle se filmen og skrive om begge opplevelsene, men jeg leser bøker i stedet for å se filmer, så utfallet ble magert. – Men unnskyld, da!

Om jeg ikke definerte det som noe mål, uttrykte jeg definitivt et ønske om å lese flere bøker av Sigrid Undset. Det gjorde jeg ikke. Dessverre. Dessverre nok en gang valgte jeg heller å lese om henne. Det hele var usigelig kjedelig, men lysten til å fortsatt pløye meg igjennom hennes forfatterskap lever videre. Ønsket er faktisk såpass intenst at jeg har laget det som prosjekt for 2013. Fint om du ikke nevner det med et ord, for aldri i livet om jeg klarer å gjøre noe med det. Innlegget er uansett laget, men det lar vi forbigå i stillhet. OK?

22 av bøkene er skrevet av norske forfattere. Det er en klar forbedring fra i fjor, om slikt kan kalles forbedring. Temamessig har det vært, tradisjonen tro, uhorvelig mye melankoli og høy gråtefaktor. Overraskende mye romantikk, mens jeg har lært en solid dose av flere. En del krim, men ikke så mye som tidligere. Litt humor, faktisk mer enn før. Bittelitt over dusinet ungdomsbøker. Alt for få klassikere.

Topp 3

Bøkene ramler inn, enten lånt bort eller generøst servert av venner og bekjente, eller sendt fra forlagene. Mange har vært bra, noen geniale. Andre har vært tidstyver, og de fleste har vært grei skuring. – Og ingen har slått disse tre perlene:

Disse bøkene er så glimrende at jeg får fysisk vondt av tanken på å ikke gjenoppleve dem for første gang. Disse bøkene satte meg alle så til de grader ut at jeg ikke maktet begynne på nye bøker før det hadde gått lang tid. Fremdeles den dag i dag ønsker jeg ikke å gi slipp på følelsene bøkene ga meg underveis i leseopplevelsen. Ord blir noen ganger altfor fattige.

Med ønske om et godt nytt leseår...



Lest i 2012
63. Potensgiverne 63. Og Piccadilly Sircus lå ikke i Kumla (avbrøt) 62. Alt må vike for natten 61. Nåde 60. I kjølvannet 59. Menneskenes hjerter, Sigrid Undsets livshistorie 58. Fuglehotellet 57. Oppdrag Mottro 56. Da Henrik Husten kom hjem 55. Picasso-kvinnen 54. Jeg tenker nok du skjønner det sjøl 53. Nærmere høst 52. Skyggedød 51. Uka etter 50. Nattsyn 49. Svart frost 48. Stalins kyr 47. Brooklynsk dårskap 46. 21/12 45. Madonnaene i Leningrad 44. Down the darkest road 43. Indias datter 42. Irrganger 41. Orakelnatt 40. Fjellet 39. Din nestes hus 38. De gjorde et barn fortred 37. Hver dag 36. Jenta på klippen 35. En himmel full av stjerner 34. Lysnatt 33. Hvite hester 32. Magi i praksis 31. Året rundt med Finn og Yan 30. Begynnelsen på et farvel 29. Fortellingen i fiolinen 28. Never let me go 27. Alt jeg er 26. Frihetens vinder 25. Ord uten lyd 24. Hånden som først holdt min 23. Himmelstormeren 22. Død sjel 21. Hugo Cabret 20. A man named Dave 19. The lost boy 18. A child called it 17. Ville hester 16. Keiseren av Portugalien 15. Mus 14. Ransom 13. Nattens sirkus 12. Tegn 11. Sa Mor / Sa terapeuten min 10. Historien om Manchester United 9. Hanas koffert 8. Vokternes hemmelighet 7. Mørketid 6. Danseren 5. Mellom oss 4. Amsterdam 3. The Postmistress 2. Sirkelen (Engelfors) 1. Blomstenes hemmelige språk

Prosjekt 2013: Sigrid Undset

Hva? I 2013 har jeg alle intensjoner om å lese en saftig dose Sigrid Undset. Edit: I 2013 ønsker jeg å lese mer av Sigrid Undset.


Hvorfor? Hittil i mitt liv har jeg lest skammelig lite av Sigrid Undset.

Sikker? Ja. Og det er ingen grunn til å lese skammelig lite av Sigrid Undset. Ellikken elsker Sigrid Undset.

- Ja menn, da funker kanskje forsettet da?

- Amen.
Listen over litteratur av og om femhundrekronersdronninga er uhemmet kopiert fra Wikipedia. Jeg har verken håp, tro eller ønske om å lese alt som listes opp. – Men noe, ja noe skal jeg få lest.



Bibliografi

1907: Fru Marta Oulie (roman) (omtale)
1908: Den lykkelige alder (noveller)
1909: Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis (roman)
1910: Ungdom (lyrikk)
1911: Jenny (roman) (omtale)
1912: Fattige skjebner(noveller)
1914: Våren (roman)
1915: Fortellinger om Kong Artur og ridderne av Det runde bord (Thomas Malorys Le Morte d'Arthur)
1917: Splinten av troldspeilet (roman) (omtale)
1917: Tre søstre (essays)
1918: De kloge jomfruer (noveller)
1919: Et kvindesynspunkt (essays)
1920–22: Kristin Lavransdatter: Kransen, Husfrue og Korset (triologi) (omtale)
1921: Vårskyer (noveller) (omtale)
1925: Sankt Halvards liv, død og jærtegn
1925: Olav Audunssøn i Hestviken (roman)
1927: Olav Audunssøn og hans barn (roman)
1927: Katholsk propaganda (essays)
1929: Gymnadenia (romaner)
1929: Etapper (essays)
1930: Den brændende busk (roman)
1930: Hellig Olav, Norges konge (hagiografi)
1932: Ida Elisabeth (roman)
1933: Etapper. Ny række (essays)
1933: To europeiske helgener
1934: Elleve aar (selvbiografisk roman)
1936: Den trofaste hustru (roman)
1937: Norske helgener (hagiografi)
1938: Selvportretter og landskapsbileder (historie)
1939: Madame Dorthea (roman)
1939: Klosterliv – På pilegrimsferd – Sognekirken (i «Norsk kulturhistorie II»)
1943: Sigurd and his brave companions. A tale of medieval Norway (barnebok)
1945: Tilbake til fremtiden (memoarer)
1947: Lykkelige dager (memoarer)

Posthume utgivelser

1951: Caterina av Siena (hagiografi)
1952: Artikler og taler fra krigstiden (essays)
1955: Sigurd og hans tapre venner (roman)
1957: Sten Steensen Blicher (kulturhistorie)
1968: I grålysningen (roman)
1972: Østenfor sol og vestenfor måne (barnebok)
1973: Prinsessene i Berget det blå (barnebok)
1979: Kjære Dea (brev) (omtale)
1992: Fred på jorden (noveller)

Biografier

Gidske Anderson: Sigrid Undset, et liv
Vigdis Bjørkøy: Sigrid Undset. Biografi
Bernt T. Oftestad: Sigrid Undset, modernitet og katolisisme
Anne B. Ragde: Sigrid Undset, ogsaa en ung pige
Oddvar Rakeng: Bjerkebæk – fra dikterhjem og bohemhule til museum
Nan Bentzen Skille: Innenfor gjerdet. Hos Sigrid Undset på Bjerkebæk
Nan Bentzen Skille: Inside the Gate. Sigrid Undset's Life at Bjerkebæk
Sigrun Slapgard: Dikterdronningen Sigrid Undset
Tordis Ørjasæter: Menneskenes hjerter. Sigrid Undset - en livshistorie


- Og om noen skulle lure: Leste bøker er markert med rødt. Lykke til, Ellikken!

21.12.12

Det ser ut til å gå bra...

... Til tross for at jeg leste 21/12 av Dustin Thomason så langt tilbake som i august mens jeg enda var litt skvetten. Jeg skulle lage en stor greie rundt dette på bloggen, men tiden flyr og verden består. Dere får greie dere med en (link til min omtale) og dette:


Et livsfarlig virus er løs i LA og sprer seg i rekordfart over hele USA. Pasientene lider av ekstrem søvnløshet, og mister forstanden før livet ubønnhørlig ebber ut. Det fins ingen kur, smittefaren er ekstrem, og unntakstilstand innføres. Det er desember måned 2012, bare uker og dager før Mayaindianernes hellige overbevisning om dommedag 21.12.12. Forskeren Gabriel Stanton fatter raskt mistanke til at viruset skyldes prioner, smittestoff bestående av proteiner. Likevel finner han ingen likhet med kugalskap og lignende sykdommer. Hva kan kilden være, hvordan kan pasientene kureres, og hvordan kan spredningen stoppes?

Ellers må det sies at jeg har vært opptil flere ganger på Holmen-senteret i Asker hvor jeg lot meg fortrylle av dette synet:

I pur glede fant jeg en bok jeg ikke hadde fra før, sånn cirka midt i stabelen, og uten å tenke meg grafset jeg den til meg. Edit: Forsøkte å grafse den til meg. Herreminhattenfnatt tenk om de ikke hadde vært limt fast.

Dra til Holmen, folkens. Fine butikker og lite folk! Forresten, ikke dra til Holmen, folkens. Jeg vil ha perlen for meg selv. Endelig et kjøpesenter hvor jeg ikke bare overlever, men også koser meg.

Kose meg skal jeg også gjøre i julen, og det håper jeg dere også gjør! Kommer plutselig tilbake på nett i romjulen for tidenes beste bokblogginnlegg i historien ren og skjær pjatt.

((( God jul, godtfolk )))




11.12.12

Alt må vike for natten, av Delphine de Vigan

Alle ideer om å lese masse bøker på tampen av året, ene og alene for å komme opp i et anselig antall, fornektes og avblåses. Jeg er sjanseløs. Ene og alene på grunn av en bok jeg leste ferdig tidlig forrige uke. Gjentatte forsøk på å leve meg inn i en ny bok har vært resultatløse. Dette er en bok som sniker seg inn i marg og bein:


Alt må vike for natten, av Delphine de Vigan

For nesten to år siden leste jeg min første bok av franske Delphine de Vigan. Hennes lille perle Underjordiske timer gjorde et sterkt inntrykk. Lite ante jeg at hennes selvbiografiske roman Alt må vike for natten noen år senere skulle bergta meg desto mer.

Delphine vokste opp med en psykotisk mor, og dette er hennes forsøk på å forstå og forsone seg med hennes valg om å avslutte sitt eget liv. Like fullt er det er ubehagelig dypdykk ned i familiens mørke hemmeligheter.

Alle har sine historier. Arvelig belastet. Miljøpåvirket. Ingen ting er tilfeldig, alt har sin grunn.

Forfatterens familie hjemsøkes av tragedier. Moren Lucile vokser opp med en vital, men kjølig mor, en kjærlig, men ustabil far. Barneflokken vokser stadig. En dag faller hennes yngre bror ned i brønnen og drukner. Dette virker å være starten på en endeløs rekke tragedier og overgrep. Selv lever Lucile sitt voksne liv med utallige elskere, skjebnesvangre psykoser og voksende rusmisbruk for å få bukt med sine demoner. I bakgrunnen tusler Delphine og hennes søster rundt og venter på at katastrofen skal bli endelig.

Innimellom de rene fortellerbolkene gjør forfatteren seg mange betraktninger om hvorfor det har blitt som det har blitt. Disse antydes svakt, analysene er forsiktige og det er undringen som står i fokus.

Ingen blir fordømt.

Det er urovekkende mange tragedier innad i familien. Hvorfor har det blitt slik? Er det arvelig? Kan noen ødelegge så mye for så mange over så lang tid, og over så mange generasjoner?

- Og kan hun selv unngå å bli påvirket? Ligger det latent i henne? Hva tar hun selv med seg, og hva overfører hun til sine døtre?

Boken skulle være en viktig del av sorgprosessen, men ble samtidig et forsøk på en inngående forståelse av hvorfor tragediene stadig hjemsøker familien. Med forståelsen følger unektelig også en uttalt uro for hvordan fremtiden vil fortone seg. Vil det bare fortsette?

Hennes egne opplevelser, hennes egne problemer, skrives det lite om. Hun unngår å bli for personlig og utleveringen begrenses. Hun utelukker det verste for å skåne seg selv og sin familie. Hun undres, reflekterer, men hun opptrer aldri som noen dommer.

Dype tragedier, incest-problematikk og psykiske lidelser oppveies av fargerike personligheter og intenst familiesamhold. Rystende barnedødsfall og knusende overgrep fortelles uten dramatikk.

Alt må vike for natten er ingen bok man gråter av. Den gjør mer enn som så. Leseren rystes.



Kilde: Leseeksemplar.

Andre omtaler: Les den nydelige omtalen av Ann-Sofi S. Emilsen fra bloggen Den boka. Også bokbloggeren Janke har latt seg begeistre.


5.12.12

Lest i november + Reisebrev fra Ungarn

I dag skriver vi femte desember, og jeg kan ikke annet enn å konstantere at jeg fremdeles ikke har tatt frem kassene med julepynt. Adventsstaken og lysstjernen ligger like fordømt bortgjemt på loftet. De formildende omstendigheter er at vi var borte forrige helg, og skal være borte denne helgen også. Vips er det bare to lys igjen å tenne før det er jul. Det går… alt for fort.

((((((((((((((HERREGUDJEGMÅFÅKJØPTJULEGAVERSNART)))))))))))))))
- Men det er jo ikke dette en bokblogg skal handle om. Nei visst, en bokblogg skal handle om bøker, og jeg har lest bøker i november. I månedsoppsummeringen for november på en bokblogg skal det handle om bøker lest i november. Det er jo ikke verre enn det.

Rent bortsett fra at det ikke er stort å skrive om.

Lest i november

Fuglehotellet, av Tiger Garte (les min omtale)
Menneskenes hjerter, av Tordis Ørjaseter (se under)
I kjølvannet, av Per Petterson (les min omtale)
Nåde, av Linn Ullmann (les min omtale)

Nordmenn alle som en. Jeg likte alle som en. Nei, nå ljuger jeg. Jeg kunne ikke fordra biografien om Sigrid Undset. Jeg kjedet meg kvekk i hjel. Her var det endeløse sitater fra alskens brev, uendelige referanser til alskens brevskrivere, uforståelige gjentakelser av det som betyr aller minst, og svisj-svosj gjennom mer interessante episoder i hennes liv. Nobelpris-utdeling (Svisj) og barnas dødsfall (Svosj). Jeg lærte nok en ting eller to, og jeg er om mulig enda mer ivrig etter å lese samtlige av hennes verker.

Jeg sa jo det ikke var stort å skrive om.

Det er langt mer å skrive om min reise til Ungarn. Jeg har elsket reisebrevene til Solgunn, og selv om mitt reisemål i november var hakket mindre eksotisk, har det likevel sin slags sjarme. Sammen med min samboer skulle vi reise sammen med tre vennepar i vår naive tro at det ville bli en spa-weekend i Budapest og omegn. Sus og dus, plask og sukk. Kortversjonen er: Det ble det ikke. Langversjonen er:

Det er deilig å være ettertraktede toppidrettsutøvere. Norges landslag i Petanque ble invitert til turnering i Ungarn, kost og losji skulle bli betalt av arrangøren. Vi syns det var stor stas, og mannfolka ble fortalt at dette var en ypperlig tur å ta med seg sine livsledsagere. Vi damene gledet oss stort til fri tilgang til hotellets spa-avdeling, ungarske krydrete gastronomiske kjøttretter, full avslapning og shopping.

Vi ble hentet i Budapest, og under denne transportetappen tenkte vi at det umulig kunne bli verre. 22 voksne mennesker med like mange kofferter ble stuet inn i en maxitaxi med plass til 18 mennesker uten kofferter. Det franske landslaget satt med oppsperrede øyne. Det skotske landslaget så skremte ut. Det svenske landslaget var party-svensker. Det norske landslaget satt oppå koffertene i midtgangen. Bilturen som skulle ta 2 timer, tok 4 timer fordi sjåføren ville unngå trafikkontrollene på hovedveien. Nei, det kunne umulig bli verre.

- Helt til vi ble satt av på hotellet vårt. Eller rønna vår midt ute i ingenting. Utenom brukte høvler i dusjen fant vi også vår egen hund i hagen. Ja, jeg er seriøs. Med i overnattingsdealen fikk vi en hund. EN HUND!


Bilde 1: Vår private spa-avdeling. Tre par på luksuriøst bad med lekkert strikket dolokktrekk inklusive biller og innbydende mørke krøllete hår på dorull.

Bilde 2: Vi kunne velge mellom denne lekre plankesofaskuffen med gassovn med fiffig kjøkkenkrokløsning, eller bestige tidenes bratteste trapp (også kjent på norsk som stige) til nok en plankesofaskuff eller et rom med dør. Det skal også nevnes at det var opptil flere centimeter mellom vår plankesofaseng og trapp (stige).

Bilde 3: Hall med trapp. Også kalt stige opp fra kjøkken/stue/soverom.

Lørdagens eneste måltid. Bein med brusk og fettslintrer (Også kalt hare) og seig potetmelguffe, servert klokken 12.

- Men shopping da, spør dere kanskje.
Stedets eneste butikk hadde et mystisk begrenset utvalg av søtsaker og maxi-tannpastatuber, og stengte dørene klokken 10.30. Ungarske skilt med åpningstider er ikke spesielt enkelt å lese seg frem til.

Velmente tunger kan fortelle at vi sikkert i fremtiden vil være i stand til å le av det hele. Jeg stiller meg sterkt tvilende til at så skjer, og nøyer meg nødigst med å kalle det en uforglemmelig tur.

...

P.S. Gutta kom til finalen begge dagene, noe som attpåtil resulterte i seier på søndag. Hele premiepotten gikk med til en superfin overnatting i Budapest siste dagen. Vi grein oss til middag rundt midnatt, sov som steiner hele natta og gikk fullstendig glipp av spabehandling. Det viktigste er at vi på turens siste dag hadde tilgang til rent - og eget - toalett. Og vi overlevde. Jaggu, overlevde vi.