tag:blogger.com,1999:blog-4955753213258988552024-03-13T15:15:05.167+01:00ellikkens bokhylleLIBRUM, ERGO SUM.Ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/17241807457349424999noreply@blogger.comBlogger697125tag:blogger.com,1999:blog-495575321325898855.post-25976648751110767972023-02-25T17:13:00.001+01:002023-02-25T17:25:17.917+01:00Helt deg! av Øystein Pølsa Pettersen<div>Ungdommen i dag trenger gode forbilder. Noen å se opp til, noen som har lært av sine feil, gjort sine erfaringer, og som ønsker å bruke sin makt til noe konstruktivt, sunt og målrettet, uten å belære. Og hva er vel bedre enn å ha som målsetning å gjøre andre gode?</div><div><br /></div><div>Den tidligere OL-vinneren, gladlaksen og personligheten Øystein Pølsa Pettersen brenner for nettopp dette. Virkelig brenner for det. Klart han har lært masse gjennom toppidretten og egne, mer personlige opplevelser, men det er en gnist i ham som er mer enn lært kunnskap: Den udefinerte driven som førte ham til toppidretten.</div><div><br /></div><div>Hva vi vil lykkes med, eller jobbe for å lykkes med, er helt opp til oss selv. Selvsagt. Han legger ingen føringer, men han forsøker å gi oss sine tips til hvordan vi kan skape den, dyrke den og holde fast ved den. Til og med hvordan vi av og til må legge inn pauser fra driven.</div><div><br /></div><div>Driven kommer sjeldent av seg selv. Man kan føle motivasjon eller sterkt ønske for noe, men sjeldent gjør man det som skal til for å oppnå målene sine. Vi lar det bli med en ønskedrøm, eller tomme ord. Kanskje noen halvoppfylte mål.</div><div><br /></div><div>Pettersen er aller best når han poengterer det urimelige i dette. Hvorfor vi tillater oss selv til å ikke gå hele veien, gjøre det som skal til, når det faktisk er det beste for oss selv. Og det er jo nettopp oss selv som er det viktigste for oss. Vi skal sette oss selv først, for hvis vi ikke gjør det kan vi heller ikke være noen for de rundt oss.</div><div><br /></div><div>Oppskriften ga han allerede i debutboken <i>Helt Konge!</i>, utgitt i 2020. Kanskje tittelen gir deg litt mark, men ta deg tid til å forstå hva som ligger bak. "Konge" er rett og slett en oppskrift: Definer et <b>Konkret mål</b>, skaff deg nødvendig <b>Oversikt</b>, lag en <b>Nøyaktig plan</b>, sørg for å <b>Gjennomføre</b> og vær bevisst viktigheten av å <b>Evaluere</b>. Eller som han selv oppsummerer i undertittelen: <i>En dritenkel metode for alle som vil lykkes med det de gjør</i>. Undertittelen i oppfølgeren som kom to år senere oppsummerer like enkelt: <i>En bok om å kontrollere det du kan ta kontroll over, og gi f**n i resten</i>. Summa summarum: Man trenger ikke gjøre det så avansert eller bruke så store ord. Det er ikke der vi skal legge energien!</div><div><br /></div><div>Jeg nekter å tro at noen kan lese boken eller lytte til hans peptalks uten å bli revet med. Det er ikke fordi hans budskap er revolusjonerende, tvert imot er det rene selvfølgeligheter, men fordi det er så inderlig ektefølt. Han evner å henge selvfølgelighetene på knagger som gjør det enkelt for leseren - eller lytteren - til å forstå hva som skal til for å leve, og ikke bare overleve.</div><div><br /></div><div>For noen handler det om å gi seg selv tid til å slappe av og gi slipp på egne forventninger. For andre handler det om å kunne definere hvem man ønsker å være og hvordan man ønsker å være for andre. For noen handler det om å forstå hvordan man kan nå ønsket om å bli lege. For andre handler det om å lære seg til å like seg selv, eller stå lenge nok i 90-graderen. Uansett mål trenger man å trene, vite hvorfor og hvordan man best kan trene.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZ1OTyj8g-5HvBeR2uzzGy-085tAx51ZPeUPZVpEIaZeNjieRIJEy8-I8C_ororv-SnlXV-GydS_MZHlXrr5Bq7nRAQETXBpN0iWtpraQWI1vWL9GNp-_6QhBHoIFX2UubWd3edyz5vlgGyx14pvpqxx4Wz5JR_9OUu5_rWgrL3u3Wsn7hU6wrGNZ1CA/s1935/helt%20deg%202.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1797" data-original-width="1935" height="297" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZ1OTyj8g-5HvBeR2uzzGy-085tAx51ZPeUPZVpEIaZeNjieRIJEy8-I8C_ororv-SnlXV-GydS_MZHlXrr5Bq7nRAQETXBpN0iWtpraQWI1vWL9GNp-_6QhBHoIFX2UubWd3edyz5vlgGyx14pvpqxx4Wz5JR_9OUu5_rWgrL3u3Wsn7hU6wrGNZ1CA/s320/helt%20deg%202.jpg" width="320" /></a></div><div><br /></div><div>Særlig interessant er det å lese Pettersens tanker rundt motivasjon. Særlig drar han paralleller til sin karriere som skiløper: Han våknet sjeldent opp om morgenen med sterk motivasjon til å komme seg ut på en av dagens knallharde treningsøkter, men han han hadde mer enn nok kunnskap til å vite hva som skulle til for å bli motivert. Han kjente sitt mål og visste hva som skulle til. Like fullt visste han, både ut i fra kunnskap og erfaring, at motivasjon alltid skapes underveis. </div><div><br /></div><div><i>Bare en runde til, en omgang til, en side til...</i> Vi oppnår en drive, en motivasjon og et moment. Dette noe, udefinerbare, som får oss til å fortsette, vi opplever en mestringsfølelse, en viten om at vi er på vei til noe bra.</div><div><br /></div><div>Like interessant er det når han beskriver mekanismene som tar over når målet er nådd. Tomheten når man går i mål som nummer en, når eksamenskarakteren offentliggjøres, når jobbtilbudet blir gitt. Om jeg skulle påpekt svakheter ved bokens innhold kunne jeg nok ønsket meg mer om nettopp dette: Hvordan man kan jobbe frem en ny motivasjon og definere nye mål. </div><div><br /></div><div>Selv om voksne har utbytte av å lese boken, er bokens målgruppe fullt og helt ungdom. Selv om budskapet er udiskutabelt godt og formidlingsevnen unik, kreves det enda mer. For hvordan nå frem til de som har godt av å lese? </div><div><br /></div><div>Først av alt er språket enkelt og insisterende, konsekvent stilet til leseren. Du hører stemmen hans når du leser, konsekvent energisk og smittende entusiastisk med snert. Slik kan man velge å lese boken i ett jafs, eller tvinge seg til å lese en og en bolk for å faktisk dvele ved budskapet. </div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqP-iTVdKgnT41XbpeCgEXB80eVx4g-l49_RsOUfILoWHbnk3_ka5SJUz0cxJJ9gEr8CeG26fP1TMzRTa2y9c1cCMwvY8WopMDIG2eUFohEcDbHUe5dCBW8WF5qyXiCf4Au7dtzuE0jDgY-d2kTlrrG6cYuPhNHz9k9ZP6kuDoud_njq7h1GQZmyYK_w/s2000/helt%20deg%201.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1500" data-original-width="2000" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqP-iTVdKgnT41XbpeCgEXB80eVx4g-l49_RsOUfILoWHbnk3_ka5SJUz0cxJJ9gEr8CeG26fP1TMzRTa2y9c1cCMwvY8WopMDIG2eUFohEcDbHUe5dCBW8WF5qyXiCf4Au7dtzuE0jDgY-d2kTlrrG6cYuPhNHz9k9ZP6kuDoud_njq7h1GQZmyYK_w/s320/helt%20deg%201.jpg" width="320" /></a></div><div><br /></div><div>For det andre tvinger energien og intensiteten frem en visuell utforming av boken som gir leseren rom for ettertanke, egne refleksjoner og pauser. Dette en nokså genialt løst ved å legge inn en mengde spørsmålsbokser, bolker med historier fra eget liv, uthevede sitater og markerte setninger. Du vet, som om noen har markert med tusj for deg. Kanskje ville du markert andre setninger, men effekten er god og la deg gjerne inspirere til egne. Ikke minst er det laget QR-koder i hvert kapittel som fører leseren til videosnutter med Pølsa selv. Helt herlig!</div><div><br /></div><div>Det hele fremstår som ekte, villet, bevisst og gjennomtenkt. Akkurat ofte nok påpeker han at han verken er faglært eller utlært. Han snakker - eller skriver - ut i fra sunn fornuft, diskusjoner med andre og erfaringer på godt og vondt. Det er en pågående, livslang prosess, hvor også han har som mål å bli enda litt klokere, enda litt bedre, enda mer engasjert. Han opererer ikke med hverdager og helg, sier han. La oss heller lære å leve <b>hver dag</b>.</div><div><br /></div><blockquote style="border: none; margin: 0px 0px 0px 40px; padding: 0px;"><div style="text-align: left;"><i>Notis til meg selv: Husk dette hver søndag kveld og fredag morgen!</i></div></blockquote><div><br /></div><div>Og om du noen gang skulle være i tvil om hans engasjement er ekte: Titt en ekstra gang på bildet han har valgt å avslutte boken med. <b>Konge!</b><br /><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><i><span style="color: #2b00fe;"><b>Kilde:</b></span> Bok fått i gave.</i></div></div><div><i><br /></i></div><div><i><span style="color: #2b00fe;"><b>PS! </b></span>Gjør som meg, følg Pølsa på LinkedIn. Han utgjør en forskjell!</i></div><div><br /></div><div><br /></div>ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/07878182590376401089noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-495575321325898855.post-6110590951805959622022-05-05T13:46:00.007+02:002022-05-05T13:46:43.686+02:00Små føtter setter dype spor (utvidet 2022)Snart nitten år har gått siden vi mistet våre to døtre, to lillesøstre, kort tid etter fødselen. En viktig del av sorgprosessen var for meg å søke støtte hos andre som gikk igjennom det samme, og vår felles plattform ble et nettforum: <i>Englesiden</i>. I år etter år skrev vi ned våre historier. Vi gråt over barna som aldri fikk vokse opp, vi løftet hverandre opp og vi ble skjebnevenninner for livet. <div><br /></div><div>I 2007 kom fellesskapet vårt ut i bokform, og i mars 2022 kom en utvidet utgave av vår bok.</div><div><br /><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYiTN5UlkO_ZLN_2W_-fxQyOgi48fry-ppZnWLYOcdzdPt10mwFIg0by_dhB_hQyV9Lh5sCaUxKfdgsqQHVK9jLY1M4IjiqYd9E4y9lmJl2bLFF1dC9EjJCHABOYHoPMGo_Eji1jCF4yQ4sg2CTDEkFqWuXcU1Fy7I7QG-6qnCgcZA6Lvi8lrnNTQ6QA/s821/sm%C3%A5%20f%C3%B8tter%20setter%20dype%20spor%202022.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="821" data-original-width="526" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYiTN5UlkO_ZLN_2W_-fxQyOgi48fry-ppZnWLYOcdzdPt10mwFIg0by_dhB_hQyV9Lh5sCaUxKfdgsqQHVK9jLY1M4IjiqYd9E4y9lmJl2bLFF1dC9EjJCHABOYHoPMGo_Eji1jCF4yQ4sg2CTDEkFqWuXcU1Fy7I7QG-6qnCgcZA6Lvi8lrnNTQ6QA/s320/sm%C3%A5%20f%C3%B8tter%20setter%20dype%20spor%202022.jpg" width="205" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><h2 style="clear: both; text-align: left;">Små føtter setter dype spor, av Janne Teigen (red.)</h2><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><b>Foreldreberetninger om tap av barn.</b></div> <br />I 2022-utgaven har hele 35 foreldre bidratt med dikt og historier om å miste barn, både i forbindelse med fødsel og tap av større barn. I tillegg har psykolog og jordmor bidratt med egne tekster. En viktig del av boken er også tips og råd fra foreldre til andre foreldre, pårørende og helsepersonell.</div><div> <br />En av Englesidens brukere var Janne Teigen, og det er også Janne som den gang - som nå – har flettet sammen alle delene og utrettelig trukket i de rette trådene for å realisere prosjektet. Vi vet <i>Små føtter setter dype spor</i> har vært en viktig bok for mange mammaer og pappaer der ute som har mistet barn, for det er mye trøst i felles skjebne. Ikke minst har boken vært en god ressurs for helsepersonell og pårørende som ikke alltid vet hva man skal si eller gjøre.</div><div> <br />For oss som har bidratt har <i>Små føtter setter dype spor</i> vært noe ekstra spesielt: Med denne boken har Rebecca og Nadia, og alle de andre barna boken forteller om, fått et litt lenger liv, i hjertene til alle som har lest deres historier.</div><div> <br />Bestill gjerne gjennom <a href="https://www.forlagshusetcommentum.no/no/shop/sma-fotter-setter-dype-spor-2010">forlaget</a>, eller spør i din lokale bokhandel. Tips gjerne om boken hos din fastlege, helsestasjon eller sykehus. Målgruppen er dessverre stor, selv om boken er vanskelig å selge i seg selv.</div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><i><span style="color: #2b00fe;"><b>Se også:</b></span> <a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2010/03/sma-ftter-setter-dype-spor.html">Innlegget</a> jeg skrev om boken i 2010.</i></div><div><i><br /></i></div><div><i><b><span style="color: #2b00fe;">Kilde: </span></b>En slags egenreklame, skjønt vi ikke mottar noe inntekt av dette.</i></div><br /></div><div><br /></div>ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/07878182590376401089noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-495575321325898855.post-56304034094641434062022-04-22T14:50:00.004+02:002022-04-22T14:53:34.529+02:00Flukten med Norges gull, av Asbjørn Jaklin<p>At regenter og regjering flyktet fra Norge ved nazistenes
invasjon i 1940 er velkjent. Kanskje har du også fått med deg at de samtidig
lykkes å redde landets gullbeholdning …?</p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Selv ble jeg oppmerksom på dette for en del år siden, da jeg
leste meg opp på <a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2016/04/slektshistorie-krigsseileren.html">krigsseilere og min oldefar</a> især. Det viste seg den gang at
han var blant de mange delaktige i redningsaksjonen. Asbjørn Jaklins nye
sakprosa har derfor vært litt ekstra interessant for meg.<o:p></o:p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjH5Q6aswoKWdK1SHHrNHXH5b_4SVBsxGYcc2MkAiuP-jT5e2nItTalbTAwI3f4BNn-di7DnfoJcUS7f2Y3c_GOIZ7BHYJSA193cw4ZnxiO-lKRvzEBQCHnotr7TV18HBXqS5KFOYhAjyKaRxNiwg8MpyzVN_Otgoe9sTOdrS2HAjh733cCdAK-wi7Zow/s600/flukten%20med%20norges%20gull.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="600" data-original-width="390" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjH5Q6aswoKWdK1SHHrNHXH5b_4SVBsxGYcc2MkAiuP-jT5e2nItTalbTAwI3f4BNn-di7DnfoJcUS7f2Y3c_GOIZ7BHYJSA193cw4ZnxiO-lKRvzEBQCHnotr7TV18HBXqS5KFOYhAjyKaRxNiwg8MpyzVN_Otgoe9sTOdrS2HAjh733cCdAK-wi7Zow/s320/flukten%20med%20norges%20gull.jpg" width="208" /></a></div><h2 style="text-align: left;">Flukten med Norges gull, av Asbjørn Jaklin</h2><p class="MsoNormal"><b>Utgitt i 2021. Sakprosa. 2. verdenskrig. Motstandskamp.</b></p>
<blockquote style="border: none; margin: 0px 0px 0px 40px; padding: 0px;"><p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><i><a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2016/04/slektshistorie-krigsseileren.html">Selv var han styrmann på M/S Bra-Kar</a>, et av skipene som ble
lesset med tunge gullbarrer, etter sigende også selveste stortingspresidenten.
Jaklin skriver i all hovedsak om ferden gjennom Norges land, og min personlige
skuffelse over manglende innblikk i sjøfolkets oppfatning av det hele, demper delvis mitt
helhetsinntrykk.</i></p></blockquote><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Beretningen om Gulltransporten tar oss med hele den lange og
farefulle ferden fra Norges Bank i Oslo, gjennom Gudbrandsdalen via Lillehammer
og Otta. Over til Romsdalen, i ly av stupbratte fjell, til Åndalsnes for første
lossing. Videre til Molde med gull og mynter gjemt inne i en av byens mange
konfeksjonsfabrikker, gjennom Nordmøre og Trøndelag, hele veien opp til Tromsø.
<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">- Og så, endelig, over til trygge havner på andre siden av
havet. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><b>Det mest fascinerende ved det hele er ikke selve
redningsaksjonen gjennom et land i krig, men personene som med det
overordnede ansvar planla, holdt i trådene og sørget for vellykket gjennomføring.
Dette var kontorister, politikere, rikssynsere og pragmatikere med
velartikulert språk. </b><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Bomber og granater hadde de definitivt ikke måttet forholde
seg til før. Heller ikke pakking av gylne barrer og feilaktig merking av
blytunge kasser, for den saks skyld.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><b>Gulltransporten sikret Norge økonomisk trygghet og
selvstendighet i alt krigskaoset. Svært viktig ble det også ansett som av
britene, for å styrke deres og de alliertes posisjon, og følgelig unngå at
nazistene skulle bruke gullet til våpen og annet krigsmateriell. </b><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">En hel måned brukte Fredrik Haslund på å delegere transporten
fra hovedstaden til siste stopp i nord. Hele tiden hadde de fienden i hælene, og
var prisgitt lojale hjelpere i bygder og byer de kom til. Kontinuerlig
måtte det legges planer for transportmåter, skalkeskjul og hvordan de best
kunne fordele rikdommen slik at mest mulig ble reddet. Og hvem kunne de
egentlig stole på? Hva om fienden var blant dem selv?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Asbjørn Jaklin har med denne boken ikke skrevet en tidligere
ukjent historie, men har evnet å samle beretninger og historiske fakta til en
lettfattelig sakprosa som vil fenge mange lesere. - Alt spekket med en kunnskapsrik
og dyktig forfatters vell av virkemidler og fotografier for en god og
interessant leseopplevelse.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal"><br /></p><p class="MsoNormal"><br /></p><div style="text-align: left;"><i><span style="color: #2b00fe;"><b>Kilde: </b></span>Leseeksemplar.</i></div><div style="text-align: left;"><p style="text-align: left;"><i><span face=""Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif" style="background-color: white; color: #666666; font-size: 13.2px; text-align: justify;"><span style="color: blue;"><b>Les også: </b></span>Mine omtaler av Asbjørn Jaklins (<a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2014/12/rd-sone-av-asbjrn-jaklin.html">Rød sone</a>), (<b><a href="http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2012/10/svart-frost-av-asbjrn-jaklin-skyggedd.html" style="color: #2288bb; text-decoration-line: none;">Svart frost</a></b>) og (<a href="http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2013/03/de-ddsdmte-av-asbjrn-jaklin.html" style="color: #2288bb; text-decoration-line: none;"><b>De dødsdømte</b></a>).</span></i></p><p style="text-align: left;"><i><span face=""Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif" style="background-color: white; color: #666666; font-size: 13.2px; text-align: justify;"><br /></span></i></p></div>ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/07878182590376401089noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-495575321325898855.post-33429061488165145902022-04-05T15:46:00.004+02:002022-04-05T15:46:55.577+02:00Kjersti Anfinnsens glitrende romaner om alderdom<p>Stadig oftere legger jeg fra meg bøker uten å skrive om de.
Noen gir meg ingenting. Andre gir meg alt. Det er gjerne bøker av sistnevnte
kategori jeg strever mest med. Denne fortjener oppmerksomhet, tenker jeg. Denne
fortjener velvalgte ord, sjarmerende innsalg, vinnende innlegg. Tre-fire år er
gått siden jeg leste <i>De siste kjærtegn</i> av Kjersti Anfinnsen. Ikke et ord
klarte jeg å skrive om romanen. Jeg likte den nesten for godt, ute av stand til
å finne noe å sette fingeren på. Den er liten og unnselig, tilsynelatende enkel
å glemme, litt for lett å la støve ned i bokhyllens innerste krok. Oppfølgeren,
<i>Øyeblikk for evigheten</i>, kom i 2021 og den gode leseopplevelsen kom strømmende
tilbake. Jeg lo, felte til og med noen tårer, og skrev.</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMVPg2MfXhs0Jd0P8rzQUxuE_gjLqGNKpCkwIrfVyg4PALF8JpA4xFwCOlQ66Pk8YNwnPg45SdDjxdgaMeAoI-aUrhpUM2P-FZp3383fToc3kDmK6diljgwlSUDilrOlolVEac6sWauobrSpRawtuw3BRpPjlNxIWaAwD7tWoZDeVUs3SQ0oFpwaSeeQ/s758/arnfinnsen.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="622" data-original-width="758" height="329" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMVPg2MfXhs0Jd0P8rzQUxuE_gjLqGNKpCkwIrfVyg4PALF8JpA4xFwCOlQ66Pk8YNwnPg45SdDjxdgaMeAoI-aUrhpUM2P-FZp3383fToc3kDmK6diljgwlSUDilrOlolVEac6sWauobrSpRawtuw3BRpPjlNxIWaAwD7tWoZDeVUs3SQ0oFpwaSeeQ/w400-h329/arnfinnsen.jpg" width="400" /></a></div><p class="MsoNormal"><span style="font-size: large;"><span>De siste kjærtegn | </span><span>Øyeblikk for evigheten, av Kjersti Anfinnsen</span></span></p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p><p>
</p><p class="MsoNormal"><b>Norsk. Romaner utgitt i 2019 og 2021.</b><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Den pensjonerte hjertekirurgen Birgitte lever store deler av
sitt liv i Paris. Stadig høster hun anerkjennelse for sitt liv og virke, men gamle
bragder gir stadig bismak. Hun har kjempet for sin karriere med nebb og klør,
og det har kostet. Hun har slåss mot patriarkatet, stått imot samfunnets
forventninger, og – mistenker man – kneblet sine egne drømmer. Birgitte har
ingen egen familie, prioriteringene hennes tillot ikke dette. Kanskje har det
skyldtes hennes personlighet, skjønt det ligger i kortene at personligheten har
blitt preget av valget hun en gang måtte ta.</p>
<p class="MsoNormal">Galgenhumoren beherskes til fingerspissene, men det er aldri langt
fra sylskarp ironi til omhyggelig skjult ømhet og sorg. Forfatter Kjersti
Arnfinnsen behersker balansegangen ypperlig, og gir et langt rikere bilde av
Birgitte enn hennes bitre, biske utsagn om menneskene i livet hennes, samfunnet
hun lever i, skulle tilsi. Anfinnsen lar leserne <i>forstå</i> Birgitte, og hele
hennes komplekse følelsesregister. </p><p class="MsoNormal"><b>Vi kjenner på bitterheten over at livet ikke
ble som vi trodde, vi uroer oss over ensomheten, å stadig miste våre nærmeste.
Vi drømmer om å gjenoppdage kjærligheten og kjenner på engstelsen over å miste
den. Vi gleder oss over livet, men er stadig redde for å eldes, å bit for bit miste
oss selv.</b></p>
<p class="MsoNormal">Birgitte er et frisk pust, tross hennes trang til å støte
mennesker fra seg. Underforstått: hun vegrer seg for å knytte sterke bånd, bare
for å bli såret. Noen forsvinner, andre dør. <i>Mange</i> dør. <i>Det er bedre å våkne
alene og vite at en er alene, enn å våkne sammen med noen og likevel være
ensom</i>, som en klok kvinne en gang sa. Det beste selskapet hun kan tenke seg er
søsteren. Svært irriterende i live, høyst velkommen som død uten å komme til
motmæle. Godt voksen finner hun likevel kjærligheten i sjarmøren Javier. Alle
disse mennene som kom og gikk, i livets siste fase finner hun endelig den hun
skal dø sammen med. Han forstår henne, godtar henne, tar henne for den hun er.
På besynderlig vis vekkes også et behov for henne <i>å bli en bedre versjon av seg
selv</i> (som en klok mann en gang sa – til stadighet). Ikke at hun innrømmer det,
men Arnfinnsen lar oss <i>forstå</i>.</p>
<p class="MsoNormal">Hun burde selvsagt ikke gledet seg, lykken kan jo ikke vare.
Birgitte skranter, Javier sovner og snart er de ute av stand til å ta vare på
seg selv, aller minst hverandre. Stadig forsøker mennesker rundt dem å bistå,
men Birgitte stritter imot. Visst kan hun angre sine mindre velvalgte ord, men
hun må stå for det, det skulle bare mangle. Det er fandenivoldsk og befriende
fra den gjengse litteraturhistories eldre kvinne, helt fritt for vaffelsteking,
varmt bestemorsfang og nupereller.</p>
<p class="MsoNormal"><b>Birgitte og hennes siste dager er ramsalt, tidvis uspiselig,
men samtidig helt uimotståelig i all sin <i>egentlige</i> sjarm.</b><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal"><b><br /></b></p><p class="MsoNormal"><b><br /></b></p><p class="MsoNormal"><i><b><span style="color: #2b00fe;">Kilde:</span></b> Leseeksemplarer, mottatt uten noen form for krav om anmeldelse eller betaling/kompensering.</i></p><p class="MsoNormal"><b><br /></b></p>ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/07878182590376401089noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-495575321325898855.post-76897929733437875162022-02-04T15:06:00.002+01:002022-02-04T15:06:22.151+01:00Flukt, av Carl Frode Tiller<p> </p><p class="MsoNormal">Helt siden Skråninga har jeg <a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/search/label/Carl%20Frode%20Tiller">fangirla Carl Frode Tiller, noesom er greit dokumentert </a>her på Ellikkens bokhylle. På tampen av fjoråret ble hans ente bok lansert på bokmarkedet, og da
forfatteren lokket med signerte bøker, bestilte jeg selvsagt en eksklusiv
utgave til meg selv.</p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjPqCCmiZYw9avwX9Wojq4he0t2RBWzvAsd9dYKYFX36eRmOSInyy68M0gTWWtcxZ1u6m4Pqa0Z7vMRucPY6uGMbKIXDHlWsbsLoB6dPKty3nVDrIOxrzz_vVpj7mt-GE7gbLnIftSny2UneyhqUwkCRo8jVFZw9CWV8X5cLtJ78JhRvVHnzLde0EQmHg=s1440" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="810" data-original-width="1440" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjPqCCmiZYw9avwX9Wojq4he0t2RBWzvAsd9dYKYFX36eRmOSInyy68M0gTWWtcxZ1u6m4Pqa0Z7vMRucPY6uGMbKIXDHlWsbsLoB6dPKty3nVDrIOxrzz_vVpj7mt-GE7gbLnIftSny2UneyhqUwkCRo8jVFZw9CWV8X5cLtJ78JhRvVHnzLde0EQmHg=w400-h225" width="400" /></a></div><p></p>
<p class="MsoNormal">Det er for en grunn, bare så det er sagt. Han skriver usedvanlig
godt om menneskers psyke og relasjoner. Så også denne gang.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">I min omtale av Begynnelser fra 2017, skrev jeg:<o:p></o:p></p>
<blockquote style="border: none; margin: 0 0 0 40px; padding: 0px;"><p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><i>Nok en gang demonstrerer Carl Frode Tiller sin magiske evne
til å avsløre menneskets psyke og de haltende relasjoner vi gjør oss avhengige
av. Relasjoner som halter avgårde, valg man kunne gjort annerledes, reaksjoner
som kommer feil ut. Det beste er likevel det nesten ubehagelige trivielle, det
nakne, ved det hele. Du nærmest skammer deg. - For de meningsløse dialogene, de
nedrige tankene, misunnelsen, hevngjerrigheten, de er altfor gjenkjennelige.</i></p></blockquote><p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Slik er det også i Flukt, men i denne romanen har han evnet
å fornye seg, tilføre enda en dimensjon. - Bokstavelig talt.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Vi møter det separerte ekteparet Elisabeth og Zacharias, som
hver for seg og i beklemt tosomhet sørger over tapet av deres felles sønn,
Johannes. De som kjenner bibelhistorien, gjenkjenner navnene som er synonymt
med Johannes Døperen og hans foreldre. Med det åpner det for ytterligere
tolkninger.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">… Som om det ikke er nok å ta av.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Tidsrommet er begrenset, men minnene utvider
handlingsrommet. Alt flyter, skifter og glir inn i hverandre, både når det
gjelder situasjoner, samtaler, personer, minner og - det mest spennende av alt
- dimensjoner. Ikke bare forflyttes leseren i tid og rom i setning etter
setning, men også midt i en setning. Bitter krangling går over i vakker musikk.
Klampring på tastaturet går over til lyden av en hund som går over gulvet. Røde
juleduker glir over til rødvin, som igjen manifesterer seg til blod, bare for å
ende opp som dryppende tårer.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">- Akkurat som sorgen over sønnen flyter over til at han
viser seg for sine foreldre.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Fortellerteknikken er krevende og tvinger deg til å lese
boken tilnærmet uavbrutt. Slik forsterkes også forfatterens hypnotiske grep. I
stedet for å bli kjent med personene, blir vi kjent med deres følelser. Vi
sørger og savner, bebreider og irriterer. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Følgelig ville ikke dette fungert uten en troverdig
tilnærming til sorg. Tiller formidler på ypperlig vis det komplekse i
sorgprosessen, først og fremst denne tilstanden hvor man aldri helt er med,
aldri er helt til stede. Mennesker i sorg makter ikke delta som normalt, ikke i
hendelser, ikke i samtaler. Og samtidig som man er i sin sorg, vil man likevel
ha en tomhetsfølelse som overskygger alt. Man blir en skygge av seg selv, og i
samme stund så alt, alt for mye. Sorgprosessen og alle dets stadier vil påvirke
relasjoner til andre, ikke minst til sine nærmeste. Vi sørger forskjellig, slik
som Elisabeth og Zacharias. Det fins ingen fasit, kanskje heller ingen
forståelse. Bebreidelsene, både de utalte og uttalte, bevisste og ubevisste,
tar stor plass. Hvem kan vel bestemme hva som er tilstrekkelig sorg, når man
kan smile og le, hvor mange tårer som skal felles, eller hvordan man best kan
flykte fra tomheten?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Akkurat som sorg kan frastøte, rive i stykker og drive
mennesker fra hverandre, og samtidig eller andre ganger forene, og føre folk
sammen.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Som en rød tråd i romanen finner vi Johannes, den unge
gutten som ikke lenger lever. Kun minnene lever videre. Det som en gang var.
Eller lever han videre i en annen dimensjon? Kanskje er det slik, eller kanskje
er hans fremtoning, hans stemme, bare et resultat av de sørgende foreldres
sterke savn og søken etter sannhet. Eller kanskje åpner denne sorgen portalen
til noe mer, dette spirituelle. Eller er det bare konsentrasjonsvansker,
rusmidler og søvnmangler som gjør oss forvirrede?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Om jeg skulle finne den minste lille kime til svakhet i
Flukt, må det være beretningen om Johannes sin kamp for å være seg selv. Hans
hemmelighet er så gripende og sterk i seg selv, at det kan ta mer fokus enn
nødvendig. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Samtidig understreker hans identitetsproblemer betydningen
av bokens tittel. De sørgende var før katastrofen ikke nok til stede i nuet.
Ikke med hverandre, og ikke med gutten. Problemer ble aldri tatt tak i. Foreldrene
flyktet fra seg selv og hverandre.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">- Og det er en eneste stor sorg i seg selv.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p><br />ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/07878182590376401089noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-495575321325898855.post-58995944755926790872021-11-03T13:14:00.003+01:002021-11-03T13:14:39.008+01:00Gud velsigne Dem, Mr. Rosewater, eller Perler for svin, av Kurt Vonnegut<p><span style="text-align: justify;">Eliot Rosewater er ikke bare rik, han er også arving til
Rosewater-formuen, den fjortende rikeste familien i Amerika. Helt blottet for
økonomisk sans og evne til å gjøre forretninger, har han kommet fullstendig
gratis til godsakene. Eliot har mer penger enn han trenger, og han trenger ikke
gjøre noe for å beholde sine goder. I stedet for å investere og generere enda
mer, tar han på seg frivillig verv og ikler seg en rolle som barmhjertig
samaritan. Ikke bare besvarer han telefoner som brannvakttelefonoperatør, han tilgodeser
også kandidater en pengeslump her og der. Eller som annonsene han skribler ned
på alskens telefonkiosker: </span></p><blockquote style="border: none; margin: 0 0 0 40px; padding: 0px;"><p style="text-align: left;"><span style="text-align: justify;"><i>"Ikke drep deg selv, ring Rosewater
Foundation".</i></span></p></blockquote><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><o:p></o:p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-1ni_i4cCkC0/YYJ7EIXHHII/AAAAAAAAMTE/w1r_RO4eatIVGTeDrx2susUG-fCK89PfwCLcBGAsYHQ/s640/god%2Bbless%2Byou%2Bmr%2Brosewater.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="414" height="400" src="https://1.bp.blogspot.com/-1ni_i4cCkC0/YYJ7EIXHHII/AAAAAAAAMTE/w1r_RO4eatIVGTeDrx2susUG-fCK89PfwCLcBGAsYHQ/w259-h400/god%2Bbless%2Byou%2Bmr%2Brosewater.jpg" width="259" /></a></div><p class="MsoNormal"><span style="font-size: large;"><b>Gud velsigne Dem, Mr. Rosewater, eller Perler for svin, av Kurt Vonnegut</b></span></p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b><span lang="EN-GB">Org. tittel: <i>God Bless You, Mr. Rosewater</i>. </span>Først utgitt i 1965, USA. Utgitt på norsk i 1971. Roman. 1001 Books You Must Read Before You Die.</b></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Helt uten å fortjene det, deler han raust ut penger til
mennesker i pengenød. Den ultimate gest, kanskje. Eller så er det for å forsøke
skape mening i eget liv.<o:p></o:p></p>
<blockquote style="border: none; margin: 0 0 0 40px; padding: 0px;"><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><i>This is
basically a booze problem. If Eliot’s booze where shut off, his compassion for
the maggots in the slime on the bottom of the human garbage pail would vanish.</i></span></p></blockquote>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Særlig langsiktig glede vil det i alle fall ikke gi, ei
heller for de fattige, mer enn antyder Vonnegut. Eliot Rosewater deler ut
penger, men det er som perler for svin. Midlene brukes uten å investeres.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Slik blir heller ikke boken noen solskinnshistorie med god
moral. Vonnegut kritiserer de velstående for hulhet og manglende
medmenneskelige kvaliteter, men kritiserer samtidig de fattige for deres mangel
på vilje og iboende kraft til å jobbe seg frem. Tvert imot, klientellet til
Rosewater Foundation minimeres til noe ynkelig, noen som må elskes i all deres
tafatte elendighet. Bedre blir det heller ikke av at Eliot ikke viser noe ønske
om langsiktige løsninger for sine klienter. Han har ikke noe større mål med
donasjonene. De fattige vil forbli fattige, for donasjoner er en premiering av
latskap.<o:p></o:p></p>
<blockquote style="border: none; margin: 0 0 0 40px; padding: 0px;"><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><i>Giving away
a fortune is a futile and destructive thing. It makes whiners of the poor,
without making them rich or even comfortable. And the donor and his descendants
become undistinguished members of the whining poor.</i></span></p></blockquote>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Midt oppe i dette, faktisk aller først i boken, finner vi Norman
Mushari, en up-and-coming advokat som øyner gode mulighet til en kickstart på
karrieren og formuen. Arvingen til den vanvittige formuen kan umulig være ved
sine fulle fem, slik som han rundhåndet deler ut til hvermannsen. Mushari må
simpelthen samle bevis på mental svekkethet, galskap om du vil, og deretter
tilby sine tjenester til nestemann i arverekken.<o:p></o:p></p><blockquote style="border: none; margin: 0 0 0 40px; padding: 0px;"><p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><i><b>Visste du at...? </b>Mushari er en såpass kjip karakter at han har fått sin egen <a href="https://villains.fandom.com/wiki/Norman_Mushari">villains wiki-side</a>.</i></p></blockquote>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Og nestemann i rekken er fetteren Fred, som i en spesiell sekvens,
en av romanens mange bihistorier, virkelig tydeliggjør Vonneguts elegante bruk
av twists. Denne Fred serveres familiehistorien mellom to permer. Plutselig
innser han at han er noe, han er NOEN. Ikke ut ifra hva han gjør eller har
gjort, men hvem han stammer fra. Umiddelbart dukker fremtidshåpet opp fra det
dypeste mørke, og i akutt lykke tilkaller han kona. Nå skal virkelig det
skakkjørte ekteskapet vekkes til live igjen. Alt blir bra. Han beretter det
glade budskap, men like etter, når kona atter er tilbake til sin etasje, legger
han en løkke rundt halsen. Få sekunder før sin antatte død ringer det på døra.
Fred tar en pause fra planen, han må jo sjekke. Og hvem andre enn Mushari
ønsker å ta en prat?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Men altså. Eliot Rosewater har uendelig med penger. I stedet for
å bli enda rikere ønsker å hjelpe de fattige, mindre privilegerte. Han møter
ingen forståelse eller sympati, men blir heller ansett som spik spenna gær’n, eventuelt
forfyllet og eksentrisk.<o:p></o:p></p>
<blockquote style="border: none; margin: 0 0 0 40px; padding: 0px;"><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><i>Slurp from
that mighty river to our heart’s content. And we even take slurping lessions,
so we can slurp more efficiently.</i></span></p></blockquote>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Mest av alt drømmer han om å bli brannmann, et scenario han
har sett for seg helt siden barndommen, den gang han fikk være maskot for det
lokale brannvesenet. Mer betydningsfull enn det har han aldri vært, og han lengter
tilbake, koste hva det koste vil.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Slik forstår vi at hans donasjoner ikke nødvendigvis skyldes
genuin godhet, eller at hans telefonvakt på brannstasjonen ikke er av ønske om
å redde menneskeliv, men for å skape mening i sitt meningsløse liv. Eliot
Rosewater er hul. Kanskje sinnssyk. Muligens bare samvittighetsfull, tynget av kvaler over sin rikdom ervervet gjennom arv.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><i>Gud velsigne Dem, Mr. Rosewater, eller Perler for svin</i> er
ingen stor fortelling i seg selv, men stadige bihistorier krydrer den
minimalistiske handlingen. Dette gir både ulike vinklinger, men også mer kjøtt
på beina til karakterene som isolert sett ville fremstått som
tegneseriefigurer. De er kyniske, forfyllede, usympatiske eller klare for sinnssykehuset,
men de litterære sidesprangene lar oss forstå mekanismene rundt deres livsvalg.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b>Mest av alt er romanen en kraftig samfunnssatire, hvor
Vonnegut evner å skyte i begge leire. Noen få kommer altfor lett til både
havre- og pengesekk. Andre forblir i sin elendighet fordi de mangler
kapitalistenes drive etter noe bedre. Verken rikdom eller fattigdom er
ensbetydende med klokskap, dumskap, empati eller mangel på det. Alle er først
og fremst seg selv. </b><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Romanen er gjennomgående morsom, dypt satirisk, kontinuerlig
med et stikkende ubehag. Dualismen, kontrastene og ironien, så vel som intelligente
karakterdrap og leken komposisjon tross begrenset handling, har vekket leseres
store begeistring i over femti år. Dette er en bok som vokser både underveis og
etter endt lesing. - Og som når langt flere enn kun sosialøkonomer med en viss
historieinteresse.<o:p></o:p></p>
<blockquote style="border: none; margin: 0 0 0 40px; padding: 0px;"><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><i>What if the
nut came out and gave sensible explanations for his place being the way it it?
He would still be a nut.</i></span></p></blockquote>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><o:p> </o:p> </p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><i><b><span style="color: #2b00fe;">Kilde: </span></b>Boken er kjøpt. Romanen er lest på engelsk, derav gjengis
sitater på engelsk.<o:p></o:p></i></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><i><b><span style="color: #2b00fe;">Visste du at...?</span></b> <a href="https://www.nb.no/items/89d443eee3dc4902b6530f95dcaf9e94?page=0">Boken er digitalisert og lagt ut på nb.no</a> i norsk språkdrakt.</i></p>ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/07878182590376401089noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-495575321325898855.post-35335515338687974172021-11-02T12:29:00.001+01:002021-11-02T14:35:23.986+01:00Gul bok, av Zeshan Shakar<p style="text-align: justify;">Noe av det morsomste jeg har gjort som bokblogger er å <a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/search/label/Zeshan%20Shakar">hause opp Zeshan Shakars debutroman <i>Tante Ulrikkes vei</i></a>. Ikke bare var Beathe og jeg blant de første som leste boken, vi fikk også ansvaret for å fremsnakke den i forbindelse med Bokbloggerprisen. </p><p style="text-align: justify;">Resten er historie, som det så fint heter. <i>Tante Ulrikkes vei</i> ble en skikkelig snakkis og Bokbloggerprisen var en av flere anerkjennelser. Den ble til og med oppført på teaterscenen, også det med stor suksess. </p><p style="text-align: justify;"><i>TUV </i>var sabla god, historien var sabla viktig å fortelle. - Og alle maste om oppfølgeren, sant. </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-SSlmWVvSTto/YYE881UtC2I/AAAAAAAAMSo/3Ggt_VSYjJA81ANTZGzbYMyxa8O6C0RrwCLcBGAsYHQ/s607/gul%2Bbok.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="607" data-original-width="390" height="400" src="https://1.bp.blogspot.com/-SSlmWVvSTto/YYE881UtC2I/AAAAAAAAMSo/3Ggt_VSYjJA81ANTZGzbYMyxa8O6C0RrwCLcBGAsYHQ/w258-h400/gul%2Bbok.jpg" width="258" /></a></div><br /><p><span style="font-size: large;"><b>Gul bok, av Zeshan Shakar</b></span></p><p><b>Norsk roman. Utgitt i 2020.</b></p><p style="text-align: justify;"><i>I den vanskelige andreboka</i> følger vi ikke Mo og Jamal videre, både til min og sikkert tusenvis av andres skuffelse. Så nært knyttet lot forfatteren oss bli til skikkelsene i første roman. Nok en skuffelse er uunngåelig når <i>Gul bok</i> ikke evner å engasjere oss emosjonelt. </p><p style="text-align: justify;">Her spiller forventninger en sterk rolle. Vi forventer noe bygget på vår leseopplevelse av <i>Tante Ulrikkes vei</i>. <i>Gul bok</i> er langt mer nøktern og fremstår til sammenligning mer blodfattig. Dette er selvsagt høyst urettferdig. At det rent fortellertekniske med noe vilkårlige innslag av ordlek og bildebruk ikke helt harmonerer med øvrig tekst, kan vel og merke lettere kritiseres. Heldigvis er det ikke graverende nok til å undergrave budskapet.</p><p style="text-align: justify;"><b>Vi følger twenty-something Mani som for lengst er ferdigutdanna økonom. Hans ambisjon er å lande en statusjobb i en av the big four, men tross innkallinger til det ene jobbintervjuet etter det andre får han aldri tilslag. - Ikke før han tilbys en stilling i Oppvekstdepartementet.</b></p><p style="text-align: justify;">Det er en glede med bismak. Mistanken om å ha blitt innkvotert grunnet sin etnisitet overskygger lettelsen over å ha en jobb å gå til. Mani er ikke ansatt på grunnlag av hva han kan eller gjør, men i lys av sin bakgrunn, sitt utseende, sin merkelapp. Dette noe han ikke kan noe for, men som likevel vekker en forventning blant andre. Mani er sine overordnedes glansbilde, noe byråkratene kan sole seg i oppover i hierarkiet. </p><p style="text-align: justify;">Små drypp av mistanke, en uggen følelse, mindreverdighetskomplekset forsvinner ikke tross gode karakterer, utallige overtidstimer eller levestandard over evne. Mani er et barn av innvandrere og har en fot i hver leir. Østkanten møter vestkanten, byråkratiet møter kebabsjappa. Jakt etter status for å tekkes kjæresten, ære familien og tilpasse seg kolleger. Leve sitt eget liv, men samtidig alltid prioritere foreldre. Fortielser og løgn, alt for å passe inn til tross for en definert annerledeshet. - I begge leire.</p><p style="text-align: justify;"><b><i>Gul bok </i>glitrer best i sin formidling av dette evige dilemmaet, selve livsløgnen. <i>Ikke glem hvor du kommer fra.</i> Slik kan vi både iaktta og gjenkjenne, lære og forsøke forstå. Shakars evne til formidling av flerkulturell kollisjon, rikdom og elendighet er beundringsverdig og vel verdt å applaudere.</b></p><p style="text-align: justify;"><br /></p><p style="text-align: justify;"><br /></p><p style="text-align: justify;"><i><b><span style="color: #2b00fe;">Les også:</span></b> <a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2018/08/zeshan-shakar-den-nye-heimstaddiktaren.html">Vårt intervju med Zeshan Shakar</a>. Her finnes også lenker til øvrige TUV-bloggerier.</i></p><p style="text-align: justify;"><i><b><span style="color: #2b00fe;">Kilde:</span></b> Boken er lånt.</i></p>ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/07878182590376401089noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-495575321325898855.post-64141878044632654872021-09-27T14:37:00.003+02:002021-09-27T14:41:53.161+02:00Min kamp om Glasbyen, eller hvordan flerre av seg usynlighetskappen og danne bokklubbDa vi flyttet til byen vi nå bor i, krøp jeg ut av mitt gode skall, jeg flerret av meg usynlighetskappa, stakk hull på bobla. Jeg initierte en bokklubb bestående av lokale damer, splitter nye bekjentskaper, ene og alene for at vi kunne møtes og gjøre noe av det kjekkeste som fins sammen. <br /><br />Snakke. Om. Bøker. <br /><br />Deretter brukte jeg all energi, all tid, på å grue meg til det jeg selv hadde satt i gang: Invitere til bokklubbkveld hjemme hos meg selv. I ett øyeblikks galskap tenkte jeg at det føltes tryggere å gjøre dette på hjemmebane. <br /><br />Det dukket aldri opp psykotiske massemordere, ei heller pill råtne ufyseligheter. I stedet for kom det tre smilende, hyggelige bokelskere på døra. Jeg slapp de inn, jeg.<div><br /></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-H-vYS8GBGzM/YVG5EbU8CdI/AAAAAAAAMRU/f58HjtmPLR8t0xOE7yXTdFglEz_Nk1axgCLcBGAsYHQ/s1080/drammensbiblioteket.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-H-vYS8GBGzM/YVG5EbU8CdI/AAAAAAAAMRU/f58HjtmPLR8t0xOE7yXTdFglEz_Nk1axgCLcBGAsYHQ/s320/drammensbiblioteket.jpg" width="320" /></a></div><br />Skravla gikk, gitt. Om bøker, selvsagt. Det uendelige samtaleemnet bøker. Og når bokklubbdamer møtes tåles noen minutters stillhet. Kanskje det attpåtil er en nødvendighet. Hente oss inn, du vet, tenke over neste bok, neste forfatter, neste avsnitt, neste ordspill å bringe på banen. Alt flyter, alt føles naturlig. <br /><br />Jeg er så glad at jeg turte, og jeg er så glad at de andre turte. <br /><br />Men hvordan skal man åpne ballet? Hvordan kan man best bli kjent? «T<i>a med tre bøker med betydning for din leseglede</i>», skrev jeg på forhånd. Harry Potter dukket opp, så også snodige Outland-bøker. Folket på Innhaug, Hundre års ensomhet, Good Omens og Aurora. Et vidt spenn, akkurat som det er et vidt spenn i våre personligheter og interesser. <br /><br />En bare lytter til bøker, en annen sluker titalls hver måned. En annen har ikke tid til å lese. Og så meg, da, som liker bedre å skrive om å lese, enn å faktisk lese. <br /><br />Måneden etter ble det nytt treff, denne gang hos en av de andre. Langt flere hadde meldt seg inn i gruppen, men ingen nye kom. Jeg skjønner det, det er vanskelig. Boblen kan være veldig vanskelig å få hull på, dørstokkmila uoverkommelig. <br /><br />Denne gangen skulle vi lese samme bok. Alle hadde gjort det. Ja, alle utenom meg, da.<div><br /><div><br /></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-KefO_fN_7xk/YVG4G7FDQdI/AAAAAAAAMRM/ZEUWEM5EZXkkhxgQMMTAwD7_K3j2lOGeQCLcBGAsYHQ/s450/new%2Byork.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="278" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-KefO_fN_7xk/YVG4G7FDQdI/AAAAAAAAMRM/ZEUWEM5EZXkkhxgQMMTAwD7_K3j2lOGeQCLcBGAsYHQ/s320/new%2Byork.jpg" width="198" /></a></div><br /><span style="font-size: large;"><b>The New York Trilogy City of Glass, av Paul Auster</b></span></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><b>Norsk tittel: Glasbyen. Utgitt på nynorsk i 1988.</b><br /><br />Men gudene skal vite at jeg har prøvd. Jeg har faktisk prøvd i mange år. 20 år, kanskje. Kanskje enda mer. Og det er ikke slik at jeg ikke liker Paul Auster, jeg digger bøkene hans. Alle utenom denne ene som for meg åpenbart er umulig å komme meg igjennom. Jeg har lest på norsk, på engelsk, jeg har lest tegneserien, jeg har lyttet. Glasbyen er lest igjennom, sett igjennom, lyttet igjennom. Men de to andre romanene i <i>The New York Trilogy</i>? <br /><br />Ikke fanker’n. <br /><br />Jeg satt klar med notatbok denne gangen. Fokuserte på hver minste lille detalj, akkurat som fortelleren i begynnelsen forteller om krimromanens oppbygging. Hvordan ingenting er tilfeldig, hvordan hver eneste bisetning har betydning for historien - og løsningen. Det var jo litt unødvendig, si. <br /><br />«<i>Følte dere at dere fikk en løsning på det hele til slutt</i>» spurte jeg de andre. Svaret kan med letthet oppsummeres som «<i>Njææææh?</i>» Svaret var langt mer velbegrunnet enn som så, bare så det er sagt, men det levnet lite tvil. <br /><br />New York-trilogien må leses som den er. Ikke fordi den gir noe svar. Svaret er uansett og alltid 42, men altså og underforstått: <br /><br />Det går helt fint å bare lese City of Glass. Det er ikke alle kamper man trenger å kjempe seg igjennom. Min kamp mot og for Ghosts og The Locked Room er herved avblåst. Jeg har tapt, det går fint. La meg heller skrive om City of Glass, Glasbyen, første bok i trilogien. Denne detektivromanen, mysteriet, den ultimate lek med identiteter. <br /><br />- <i>Det begynte med en feiloppringing</i>, forteller Paul Auster i BBCs bokbad. - <i>En fremmed spurte etter et navn, og jeg sa han hadde kommet feil. Han ringte opp igjen. Så enda en gang. Jeg angrer på at jeg ikke fulgte opp, sa at jeg var en annen. </i><br /><br />Det samme skjer hovedpersonen i Glasbyen. Daniel Quinn er kriminalforfatter med pseudonymet William Wilson. Hans privatdetektiv heter Max Work, som Quinn også identifiserer seg mest med. Han må det, for selv er han bare et skall, lammet og tom etter tapet av kone og barn. <br /><br />I den andre enden er Virginia Stillmann som spør etter Paul Auster. - <i>Eg er Paul Auster</i>, svarer Paul Austers romanskikkelse. <br /><br />Skjønner du, eller? Vel, jeg skjønte ikke så mye første gang, jeg skjønner heller ikke så mye nå etter flere forsøk. Det eneste jeg vet er at jeg liker det. Dette kaoset, sammensuriet av identiteter, dobbelgjengeriet. Akkurat som når Daniel Quinn møter den egentlige Austers sønn, Daniel: <br /><br /><blockquote style="border: none; margin: 0px 0px 0px 40px; padding: 0px; text-align: left;"><i>«Daniel, dette er Daniel.» </i></blockquote><blockquote style="border: none; margin: 0px 0px 0px 40px; padding: 0px; text-align: left;"><i>Guten lo høgt: «Alle saman er Daniel!» </i></blockquote><blockquote style="border: none; margin: 0px 0px 0px 40px; padding: 0px; text-align: left;"><i>«Ja visst,» sa Quinn. «Eg er deg, og du er meg.» </i></blockquote><br />Alt avhenger av din personlighet, livssituasjon, erfaringer og hvem du omgir deg med. Det finnes utallige versjoner alt, av byen New York, bøker og romanskikkelser. - <i>Vi kan aldri være i andres hode</i>, sier forfatteren i nevnte radiointervju. Vi skaper andre ut i fra våre egne antakelser. På samme måte som seende ikke kan forklare farger for en blind, får leserne heller ingen endelig løsning i trilogien. Auster serverer leserne en <i>collection of random events</i>, men svarene skaper vi selv. <br /><br />Så vi skjønte det kanskje ikke mens vi leste. Kanskje heller ikke mens vi snakket om bøkene, men det har begynt å synke inn. New York-trilogien vokser på deg. Forvirrer, frustrerer, gleder, utfordrer. Vi snakket og snakket og snakket. Grublet enda mer. Snubling i ord, saltomortale i tanker. Jeg hadde ti tusen finurlige sekvenser å snakke om, men alt som kom ut var «<i>Uæææggadæggadæ</i>». <br /><br />Forhåpentligvis uttalte jeg det med like overrasket fasinasjon som jeg følte og fremdeles føler. <br /><br /> <br /><br /><a href="https://1.bp.blogspot.com/-gaUCA_Gxrk4/YVG6gntmzMI/AAAAAAAAMRc/kjzDn6jGAl8jlK8mthyfvYOEm62BKqKegCLcBGAsYHQ/s559/book%2Bclub%2Bmeme.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="559" data-original-width="497" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-gaUCA_Gxrk4/YVG6gntmzMI/AAAAAAAAMRc/kjzDn6jGAl8jlK8mthyfvYOEm62BKqKegCLcBGAsYHQ/s320/book%2Bclub%2Bmeme.jpg" width="285" /></a><br /><br />Lest er lest og gjort er gjort. Neste gang går vi for en mer ukomplisert bok. Skjønt, akkurat som Auster predikerer om leseopplevelsen: Jo flere som samleser, jo flere ulike tolkninger. Og jo mere forskjellige vi i bokklubben er, dess rikere blir samtalen rundt de ulike bøkene.<div><br /><div><br /></div><div><b>Neste måneds bøker: </b></div><blockquote style="border: none; margin: 0px 0px 0px 40px; padding: 0px; text-align: left;"><div><ul style="text-align: left;"><li>Gud velsigne Dem, Mr Rosewater, eller Perler for svin, av Kurt Vonnegut</li><li>The First Fifteen Lives of Harry August, av Claire North</li></ul></div></blockquote><p><br /></p><p><br /></p><p><i><b><span style="color: #2b00fe;">Les også: </span></b><a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/search/label/Paul%20Auster">Mine omtaler av Paul Austers bøker</a>.</i></p><p><i><span style="color: #2b00fe;"><b>Kilde:</b></span> En del sitater er hentet fra radioprogrammet <a href="https://www.bbc.co.uk/programmes/p00fc3vt">BBC Book Club</a>, fritt etter hukommelsen og forsøksvis oversatt til norsk.</i></p><p><br /></p><p> </p></div></div><br /></div></div>ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/07878182590376401089noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-495575321325898855.post-76047287417818781632021-08-04T15:43:00.003+02:002021-08-04T15:43:37.298+02:00Tingenes tilstand, av Sandra Lillebø<div style="text-align: justify;">Det går tregt på lesefronten for tiden. Såpass tregt at i et forsøk på å få opp lesegleden installerte jeg lydboktjenesten Fabel. 4 ukers gratis testperiode, <i>smækk, smækk</i>, ferdiglyttet både en og to og snart tre.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Men sjeldent har jeg vel følt slik sorg over å ikke holde i en bok fysisk. For denne, denne boken er mer sitatvennlig enn de aller fleste.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-z8qOpq-jezI/YQqYDL69TmI/AAAAAAAAMPw/SZy6H-Srdq0bULOMthgEzm9tsGV2MDijwCLcBGAsYHQ/s450/tingenes%2Btilstand.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="288" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-z8qOpq-jezI/YQqYDL69TmI/AAAAAAAAMPw/SZy6H-Srdq0bULOMthgEzm9tsGV2MDijwCLcBGAsYHQ/s320/tingenes%2Btilstand.jpg" width="205" /></a></div><br /><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-size: large;"><b>Tingenes tilstand, av Sandra Lillebø</b></span></div><div style="text-align: justify;"><b>Norsk. Sakprosa. Biografisk. Utgitt i 2020.</b></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Og ikke er den helt ukomplisert heller, denne romanen skråstrek sakprosaen. <i>Tingenes tilstand</i> er så til de grader utleverende, men mest av alt en interessant ferd inn i forfatterens minner, prosessering og indre kamp. Det beste er at alt dette innhylles i en tankesvevende beretning om selve skriveprosessen.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Sandra Lillebø debuterte som forfatter med diktsamling i 2011 og fem år senere ble nok en diktsamling utgitt. <i>Tingenes tilstand</i> er hennes første roman, en sakprosa om hvordan hun, eller bokens jeg, i voksen alder forholder seg til moren, og hennes opplevelse av omsorgssvikt i barndommen.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Bokens <i>jeg</i> insisterer på nødvendigheten av å skrive fortellingen. Det er hennes opplevelser, hennes bearbeidelse, hennes kamper som driver henne. Boken kan utløse alt, hun kan ikke leve uten å skrive om dette, forteller jeg-personen. Det er nettopp denne barndommen, relasjonen, erfaringen, som gjør henne til skribent, til forfatter.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Det intime utleverende hindrer meg å skrive det i klartekst. Jeg velger å tenke på henne som romanens fortellerstemme.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">For moren har aldri blitt diagnostisert og hun lever fremdeles. Jeg-et beskriver i bruddstykker en barndom hvor hun dekker over morens omsorgssvikt og påtar seg ansvaret for å opprettholde et normalt familieliv. Så hvorfor skal hun ikke få eie sin egen historie?</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><b>Hun svarer ikke lenger når moren ringer. Hun har nok av kamper å kjempe. Frykten for selv å rammes av psykisk sykdom, for selv å ikke kjenne på riktige følelser eller ha tilstrekkelig kjærlighet til sine egne barn, er en daglig kamp. Hvordan kan det være mulig å samtidig ta vare på noen som ikke evnet å ta vare på deg som barn?</b></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Selv om boken utleverer moren, er den mest av alt selvutleverende, men forfatteren har på med kløkt sirklet det hele inn i skriveprosessen. Hun tar leseren med inn i sitt eget hode, sitt eget sinn. Her er ingen nøye oppbygget handlingsforløp, ingen spenningskurver. Vi blir tatt rett inn i sakens kjerne, problemet, vi vet hva som har skjedd og hvor det bærer. Etter hvert også hvor det kanskje ikke bærer. Heldigvis. Hun forteller hvorfor hun skriver, hvordan det hele er en prosess både tekstmessig og mentalt. Prosessen vi følger driver romanen videre, ispedd stadige tankestrømmer og minner.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><b>Særlig sterkt er partiet hvor hun reflekterer over barnets evne til å leve i situasjonen. Hvordan barnet som lever under omsorgssvikt ikke føler dette, ei heller noe tap eller bitterhet. Barnet er i situasjonen og gjør det som kreves av det. Det er ikke barnet, det er den voksne som i ettertid føler på sviket og sorgen over alt som ikke ble.</b></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Følelsen av tap er en sorg man ikke kan objektivisere, sier forfatteren i et intervju med Finn Skårderud, publisert på <a href="https://psykologisk.no/2020/09/om-nodvendigheten-av-a-fole-seg-elsket-samtale-med-forfatteren-sandra-lillebo/">psykologisk.no</a>. <i>Tingenes tilstand</i>, teksten, er nå blitt denne håndterlige, fysiske sorgen hun kan ta på, knuse, kanskje tilintetgjøre.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Med vakkert og samtidig enkelt og lettlest språk, forteller hun om angsten for å ikke strekke til, føle nok eller ta de riktige valgene. Hun forteller om redselen for å selv bli diagnostisert, om alle nedturene, terapien og selvmedisineringen hun selv har tydd til. Hun forteller om forsøkene på å forstå moren, om mormoren som også var syk, og prosessene hun har gått igjennom for å forklare, skyggelegge eller avdekke hennes svik. Hun forteller om hvordan omsorgssvikten har påvirket hennes eget familieliv i voksen alder, og hvordan hun baler i forhold til sine barn og mann. Det er en nakenhet, en sårhet og ærlighet i dette som krever riktig vinkling og ramme.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Resultatet kunne blitt ubehagelig og utleverende. Resultatet er blitt ubehagelig nødvendig, sterkt og viktig. Viktig for henne personlig, viktig for oss andre å forstå. Viktig for å selv kunne trekke de store linjer, gjøre opp regnskap, forstå oss selv og våre relasjoner.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><b>Anbefales!</b></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><i><b><span style="color: #2b00fe;">Kilde:</span></b> Lydbok.</i></div><div style="text-align: justify;"><br /></div>ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/07878182590376401089noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-495575321325898855.post-47977074009377714172021-05-20T13:41:00.001+02:002021-07-06T08:43:24.616+02:00Dette dreper oss, av Tiger Garté<div style="text-align: justify;"><i>#leseeksemplar/reklame</i></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">I 2019 ble en brosjyre lagt i alle landets postkasser. En liste oppsummerte nødvendige elementer i enhver hjems beredskapslager. Havregryn, noen liter vann, hermetikk, sovepose, fyrstikker. Den slags. Til og med jodtabletter. Kanskje fnøs vi litt av det, kanskje nikket vi og lot tankene fly til atomsprengninger og tsunamier. Vi leste og sikret oss litt halvhjertet en del, sånn i tilfelle. Så kom 2020.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Noen av oss turte ikke gå ut. Enkelte barrikaderte seg, lot matforsyningen fra Kolonial.no stå ute i 2 døgn før emballasjen varsomt ble fjernet med plasthansker. Vi gikk store omveier, handlet til andre tider, unngikk kontoret, fortvilet over tomme butikkreoler. Du vet, toalettpapirreolene.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Oppfordringen om beredskapslagre hadde plutselig noe for seg.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-ASw3ejJea34/YKZJP02GN4I/AAAAAAAAMNQ/A9rgeaJ-8gA6Pw5vK7KGM3TxnQQYQnrhwCLcBGAsYHQ/s475/dettedrepeross.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="475" data-original-width="313" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-ASw3ejJea34/YKZJP02GN4I/AAAAAAAAMNQ/A9rgeaJ-8gA6Pw5vK7KGM3TxnQQYQnrhwCLcBGAsYHQ/s320/dettedrepeross.jpg" /></a></div><h2 style="text-align: justify;">Dette dreper oss, av Tiger Garté</h2><div style="text-align: justify;"><b>Ungdomsroman. Utgitt i 2021. Norsk.</b></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Smitten fra Kina bekrefter det faren i flere år har advart mot. <i>Katastrofen</i>. Sammen reiser de innover i skogen, far og sønn, med blytunge sekker i full alarmberedskap. Byen må forlates, en ny hverdag må skapes. Dag ut og dag inn, holde seg varm, holde seg tørr, bunkre opp proteinlager, skaffe mat til en lang vinter. Ingen må vite, ingen kan stoles på, alle står alene.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">For <i>Fatter</i> i <i>Dette dreper oss</i> kommer ikke smitten som noen overraskelse. Han visste ikke hva eller når, det ville bare være et spørsmål om tid. Stol ikke på noen, vern om deg selv og ditt.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Dette er sønnens fortelling. Faren er alt Samuel har, nå som moren er død. Og hvilken større oppofrelse finnes vel: Faren har så tydelig gjort alt i sin makt for å redde ham fra katastrofen. Samtidig må faren reddes fra seg selv. En paranoia og et vanvidd har sneket seg inn under teltduken.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><b>Samuel er engstelig. Han gruer seg til vinteren, til kulde og matmangel, han frykter farens ustadige humør, ordene som stadig blir færre. Snart frykter han det som skulle være deres trygge tilholdssted, mer enn pandemien i byen.</b></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">- Og hva skjer med disse helikoptrene som stadig sirkler over de, egentlig?</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Ungdomsromanen fungerer godt også for voksne. Gartés skrivestil er lett og knapp, særlig i skildringene fra skogen. Akkurat som far og sønn ikke snakker i utrengsmål, er det heller ingen unødvendige utbroderinger. De gjør hva de må for å overleve, og forfatteren skriver det han må for å ta oss inn i deres liv, her og nå. Utdragene fra Samuels dagbok, skrevet i fortid, den gang de levde i byen, tillater en noe rikere beretning, samtidig som forfatteren er tro mot fortellerstemmen, en ung gutt.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Det er bare ett parti som skurrer. Samuel møter ei jevnaldrende jente i skogen, og det er dialogen mellom disse som for meg utgjør bokens svakhet. Problemet er ikke Samuel, tvert imot. Hans noe kunstige meddelelser skyldes isolasjon fra omverdenen og svekkede tilstand, både fysisk og mentalt. De kunstige dialogene med stort preg av overforklaring skyldes historiens inntrenger. Hun som ikke har vært i skogen i månedsvis, hun som ikke er fullstendig desillusjonert. Jeg vet ikke, men jeg tror ikke jeg ville brettet ut hele mitt liv, forklart i minste detalj om psykiske problemer, til en eller annen einstøing langt inne i en mørk og dyster skog. Altså, fra første sekund.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><b>Det er synd, for hennes versjon av saken, hvordan hun har brukt pandemien som et pusterom, er interessant i seg selv. Akkurat som mange lesere vil kjenne seg igjen i panikken som oppstod ved koronautbruddet, vil også mange lesere kjenne seg igjen i de mer positive sideeffektene av pandemien. Forfatteren kunne med fordelt dvelt noe mer ved hennes problemer.</b></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Til tross for denne svakheten er totalinntrykket av romanen likevel positivt. Veldig positivt. Romanen gir et annerledes tidsbilde i seg selv, til en viss grad gjenkjennelig i nåtid, men også interessant i ettertid.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><b>Historien drives frem av handlinger både på det fysiske og psykiske plan. Samuel slites mellom egen selvoppholdelsesdrift og solidaritet overfor faren. Både leseren og fortelleren er i villrede. Farens stadig tiltakende sinnssyke oppførsel overdøver snart den opprinnelige faren og sørger for en grøssende god avslutning.</b></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Virkelig.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div> <br /><br /><br />P.S. Enkelte bokbloggere arresterer forfatteren for bruk av ordet <i>Fatter</i>. Jeg tenker derimot det er et snedig grep for å tone ned at faren er en <i>fare</i> i seg selv... Tsk-tsk!<div> <br /><br /> <p class="MsoNormal"><o:p><i><b><span style="color: #2b00fe;">Kilde:</span></b> Leseeksemplar tilsendt fra forlaget. Jeg kjenner ikke forfatteren privat.</i></o:p></p><p class="MsoNormal"><o:p><i><b><span style="color: #2b00fe;">Andre omtaler:</span></b> Jeg har tidligere lest og blogget om forfatterens romaner (<b><a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2012/11/fuglehotelet-av-tiger-garte.html">Fuglehotellet</a></b>) og (<a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2014/10/emo-elliken-og-jakten-pa-johnny-dean-av.html"><b>Emo-Elliken og jakten på Johnny Dean</b></a>).</i></o:p></p><p class="MsoNormal"><o:p><i><br /></i></o:p></p><p class="MsoNormal"><o:p><i><br /></i></o:p></p></div>ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/07878182590376401089noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-495575321325898855.post-17341560768922968252020-12-11T15:08:00.001+01:002020-12-11T15:08:54.089+01:00Folketellingen 1920<p>For ganske nøyaktig fem år siden ga jeg bort slektsbøker i julegave til foreldre og søsken. En salig blanding av egne erindringer, vandrehistorier og udiskutable fakta. <a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/search/label/slektsgranskning">Mange av kapitlene er gjengitt her på Ellikkens bokhylle</a>, og enda flere tekstbolker er klare for en fremtidig oppfølger. Stadig oppdages noe nytt, minner dukker opp, man får nyss i en godt bevart hemmelighet, eller fatter interesse for barnet til onkelen til tanta til søkenbarnet... og så har man det gående. Et evigvarende prosjekt, med andre ord. Man skal ha stålvilje for å få noe vettugt ut av all informasjonen og alle søkene i gamle dokumenter. Eventuelt også god tid. Definitivt gjennomføringsevne. Jeg har ikke noen av delene.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://lh3.googleusercontent.com/-0NlsFGm-X1Q/X9N4AalwB5I/AAAAAAAAL8Y/CR6uu6uzCjIx4lI710JWS2-k0DTOn0qcQCLcBGAsYHQ/Screenshot_20201201-190345_Chrome.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="746" data-original-width="990" height="240" src="https://lh3.googleusercontent.com/-0NlsFGm-X1Q/X9N4AalwB5I/AAAAAAAAL8Y/CR6uu6uzCjIx4lI710JWS2-k0DTOn0qcQCLcBGAsYHQ/Screenshot_20201201-190345_Chrome.jpg" width="318" /></a></div><br /><p></p><p>Uansett. For fem år siden satte jeg spørsmålstegn både her og der, og unnskyldte de fleste løse tråder med at vi måtte avvente digitaliseringen av folketellingen fra 1920. Etter hundre år er slettes ikke allting glemt, i slektsforskningsverden kommer derimot alt til allmenn skue. </p><p>I likhet med fryktelig mange andre med samme nysgjerrighet, interesse og lidenskap, opplevde jeg harehjerte og hetetokter i flere uker før åpenbaringen 1. desember. Endelig, etter fem års ventetid, skulle jeg bli klokere. Få svar, rett og slett.</p><p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://lh3.googleusercontent.com/-DzmAUizSXv0/X9N4AXuYH2I/AAAAAAAAL8I/zfbf_e93w80ah_IBCtcQHOxtj4zvX9a1QCLcBGAsYHQ/Screenshot_20201201-175357_Chrome.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img alt="" data-original-height="321" data-original-width="995" height="102" src="https://lh3.googleusercontent.com/-DzmAUizSXv0/X9N4AXuYH2I/AAAAAAAAL8I/zfbf_e93w80ah_IBCtcQHOxtj4zvX9a1QCLcBGAsYHQ/w320-h102/Screenshot_20201201-175357_Chrome.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">13 barn, <a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2016/05/slektshistorie-fullmanens-magi.html">herav 12 i live</a>. Snart skulle flere falle fra.</td></tr></tbody></table></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div>Men så er det gjerne sånn, at man ikke nødvendigvis får så mange svar, men heller flere spørsmål.<p></p><p>For eksempel ventet jeg spent på folketellingen for å finne min oldemor på farmors side. Som ung reiste hun etter sigende til sin eldre søster og tok seg tjeneste i ett eller annet velstående hjem. Etterhvert rotet hun seg bort, ble med barn... <a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2016/04/slektshistorie-vende-hjem-med-bagasje.html">og tok med seg en ekstra stor bagasje hjem til sine foreldre</a>. Dette var en smule mer stress i 1921, og ikke mindre stressende av en meget gudfryktig og myndig nybliven mormor. </p><p>Alt gikk bra, altså, men det er en etterkommers privilegie å lete etter alt som aldri ble snakket om. Og selv om man skal være ytterst forsiktig med å spekulere, hadde det vært hyggelig å komme over indisier på et kjærlighetseventyr, selv om min oldefar skulle bli en helt annen mann enn guttens biologiske far.</p><p>Min farmors halvbror fant jeg for mange år siden i en kirkebok i Oslo, og der stod også mor og sønns tilholdssted i januar. For en uke siden bladde jeg derfor side opp og side ned i gårds- og personsedlene i det aktuelle området. Det er mange. Veldig mange. Heldigvis var hun i samme bydel i desember, aldeles høygravid, så jeg fant, jeg fant. </p><p>Barnefaren derimot, han vet jeg fremdeles ikke hvor befant seg mens min oldemor gikk rundt og ventet. Kanskje var også han et eller annet sted i Oslo, kanskje et helt annet sted. Det eneste jeg vet er at han ikke var på gården der min oldemor var, heller ikke på noen av nabogårdene, og i hvert fall ikke hos foreldrene sine i en helt annen by. Kanskje vil jeg finne ham når transkriberingen er klar. Det eneste jeg vet er at han senere reiste til sjøs og endte opp i New York hvor han også døde i ung alder.</p><p><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://lh3.googleusercontent.com/-UpBeuAe9kbo/X9N4AR1YayI/AAAAAAAAL8E/Q8Ml-ExqJXQM8RHSuEHSOGUQ2mSsjXudgCLcBGAsYHQ/Screenshot_20201201-201437_Chrome.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="170" data-original-width="637" height="85" src="https://lh3.googleusercontent.com/-UpBeuAe9kbo/X9N4AR1YayI/AAAAAAAAL8E/Q8Ml-ExqJXQM8RHSuEHSOGUQ2mSsjXudgCLcBGAsYHQ/Screenshot_20201201-201437_Chrome.jpg" width="320" /></a></div><p></p><p>I mitt søken etter ham i folketellingen søkte jeg videre på hans dødsoppføring i kirkebøkene, og så gikk det som det ofte gjør. Man finner noe interessant i merknadsfeltet man søker videre, og plutselig ble jeg bevisst at jeg hadde brukt uforståelig mye tid på å søke etter informasjon om et tuberkolosesykehus på Long Island drevet av fransicanernonner. Så går tiden da, og i stedet for å finne svar, konstrueres nye spørsmål. </p><p>Akkurat som når jeg søker etter andre i slekten, og finner en gutt bosatt hos nevnte oldemors foreldre, en jeg aldri tidligere har hørt om. En gutt som de har tatt til seg som fostergut, en fjortenåring som "hjelper til på smaabruket". Det uvanlige navnet, hans fødested på andre siden av landet og ikke minst merknaden på personseddelen hans var mat for mons. Snart søkte jeg meg opp og ned i mente etter foreldre, søsken og formelig tegnet opp et helt kart for å få oversikt over familiens registrerte bosteder. En guttunge som ble tatt hånd om av mine tippoldeforeldre, øyensynlig helt uten familiære bånd, altså. </p><p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://lh3.googleusercontent.com/-1Xj4lbYIN2Y/X9N4AfoLxwI/AAAAAAAAL8M/GkKiyE6tSnIlFyAJuTUypxVGQ6WnmvjOgCLcBGAsYHQ/Screenshot_20201201-195258_Chrome.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img alt="" data-original-height="454" data-original-width="1072" height="136" src="https://lh3.googleusercontent.com/-1Xj4lbYIN2Y/X9N4AfoLxwI/AAAAAAAAL8M/GkKiyE6tSnIlFyAJuTUypxVGQ6WnmvjOgCLcBGAsYHQ/Screenshot_20201201-195258_Chrome.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Klarer noen tyde håndskriften?</td></tr></tbody></table></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div>Men vent nå litt, står det ikke noe om misjonering? Drev en selvlærd religiøs kvinde på Nordmøre på den tiden med oppfostring i guds navn?<p></p><p>Hvor går man så videre? Vel, man leter i kirkebøkene. Som konfirmant bor han fortsatt hos mine forforeldre, men etter det blir han et mysterie. Hvor tar han veien, får han egen familie, hvor gammel blir han? Snarveien om diskutable slektssider som Geni og MyHeritage er fånyttes, kun søstrene er registrert som barn av sine foreldre. Døde han ung og ensom, og skal jeg bruke av min tid til å lete etter hans skjebne?</p><p>Tankesprangene er ikke av de verste. Det kunne har ramlet ut noen skikkelige skjeletter i egen slekt, men de store overraskelsene glitrer med sitt fravær. Enda. Jeg kommer til å lete mer. Definitivt.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://lh3.googleusercontent.com/-lhEL1MKaj5s/X9N4Atc9HJI/AAAAAAAAL8Q/M-G3EbOmIFwz57EeEJpN6TFUwSaIgCCtACLcBGAsYHQ/Screenshot_20201201-231544_Chrome.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="784" data-original-width="1070" height="234" src="https://lh3.googleusercontent.com/-lhEL1MKaj5s/X9N4Atc9HJI/AAAAAAAAL8Q/M-G3EbOmIFwz57EeEJpN6TFUwSaIgCCtACLcBGAsYHQ/Screenshot_20201201-231544_Chrome.jpg" width="320" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div>Imens kan jeg glede meg over fine finurligheter som at mine oldeforeldre på morfars side stolte oppga tre barn i ekteskapet. Like forbanna streng var kontrolløren som etter beste evne har overstrøket med tallet 2. To ektefødte, altså. Mammas tante Lette var født før foreldrene giftet seg, og slikt kunne ikke statistikken den gang telle med, må vite.<p></p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://lh3.googleusercontent.com/-M4Fd_EJcv-8/X9N4AHCOnPI/AAAAAAAAL8A/NC2rEU04QTQe1FIhYItYkiMD6_pqTnbjQCLcBGAsYHQ/Screenshot_20201201-192419_Chrome.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="441" data-original-width="999" height="141" src="https://lh3.googleusercontent.com/-M4Fd_EJcv-8/X9N4AHCOnPI/AAAAAAAAL8A/NC2rEU04QTQe1FIhYItYkiMD6_pqTnbjQCLcBGAsYHQ/Screenshot_20201201-192419_Chrome.jpg" width="320" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div>Og bare så det er sagt: Oldemoren min som i sin ungdom var ute på vift i Kristiania giftet seg noen få år etter folketellingen med <a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2016/08/slektshistorie-pestua-fra-prestegods.html">han som senere ble min oldefar</a>. Han var i 1920 gift med en <a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2016/06/slektshistorie-byfrken-pa-bygda.html">frøken fra Trøndelagen</a>, men det er en annen historie. Gårdbrukeren hadde en noe spesiell bierhverv som deleier i den bittelille bygdas trebunnskoverksted, og en av hans verker står i dag som et fint minne i mitt eget hjem.<p></p><p>Ti år senere ble alle hans andeler solgt for å skaffe midler til gårdsdriften. 1-0 til min oldefar, for gården ble reddet og bedriften viste seg ikke levedyktig stort lenger. </p><p>... En fiffig detalj, nok til et eget kapittel i slektsbokoppfølgeren.</p><p><br /></p>ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/07878182590376401089noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-495575321325898855.post-67401629693395712422020-11-02T17:00:00.001+01:002020-11-02T17:00:01.216+01:00Jeg vil våkne til verden, av Karoline Brændjord<p><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-sRbIZJfljfQ/X5_c7o8Ou1I/AAAAAAAAL2c/oQTQn-kTAjIZ7F1cWMLbA0iaw-8FDGLTwCLcBGAsYHQ/s2048/jeg-vil-vakne-til-verden.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1238" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-sRbIZJfljfQ/X5_c7o8Ou1I/AAAAAAAAL2c/oQTQn-kTAjIZ7F1cWMLbA0iaw-8FDGLTwCLcBGAsYHQ/s320/jeg-vil-vakne-til-verden.jpeg" /></a></div><p class="MsoNormal"><span style="font-size: large;"><b>Jeg vil våkne til verden, av Karoline Brændjord</b></span><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><b>Utgitt i 2020. Dikt. Norsk. Debutant.</b></p><div style="text-align: justify;"><i>«Jeg er verdens største lykt», </i>skriver hun i første dikt. Hun er nyfødt, et lite barn, hun er meningen med livet. Den vesle jenta lyser opp livet til foreldrene, men for moren er det ikke nok. Kanskje fylte moren henne med så mye kjærlighet at hun selv ble tom. Hun <i>«dreide frem en skål og formet meg om til en krukke»</i>, beskriver datteren, og fortsetter litt senere: <i>«Jeg vil helbrede moren min. Men hun er borte. Heldigvis er jeg klok og legger hendene over mitt eget hjerte.»</i></div><div style="text-align: justify;"><i><br /></i></div><blockquote style="border: none; margin: 0 0 0 40px; padding: 0px;"><div style="text-align: justify;"><i><span style="color: #2b00fe;"><b>Trenger du noen å snakke med?</b> Ta kontakt. Her er en <a href="https://www.psykologforeningen.no/publikum/trenger-du-noen-aa-snakke-med">oversikt over hjelpetelefoner og nettsider</a> hvor du kan få hjelp. Husk, du er aldri alene.</span></i></div></blockquote><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Datterens lys slukkes ikke, men moren slutter å absorbere strålene. En eller annen gang, ennå mens jeg-fortelleren er ung, tar moren sitt eget liv. Forfatteren skriver gjennom oppvekst og tidlig voksenliv, med trass og stolthet, sinne og melankoli, en vuggesang for seg selv og for moren, for alt hun ikke maktet og alt som ikke ble. I mangel av forståelse og tilgivelse, søker hun ro. Ro i at hun aldri fullt ut vil kunne forstå og tilgi, men at slik må det være.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><i>«Hun skulle hatt en engel og ikke et barn»</i>, slår hun fast, en erkjennelse av at moren hadde sine utfordringer hun ikke kunne styre over, samtidig som en insistering av at jeg-personen ikke har noen skyld. Det er sterkt, det berører, i all sin enkelhet.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Og så, midt i det hele: En trassig livsglede, en protest mot å bli som moren, aldri slutte å lyse. Frykten for å ende opp som henne, lyser mellom linjene. Det uhemmede behovet for å bruke seg selv, sin erfaring, til å gjøre det bedre, skinner sterkere:</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><i>«Hvis jeg får en datter, skal hun ligge på vannet. Hun skal ha vett til å svømme inn mot land når bølgene blir for store. Hun kan være lysere enn vannet og gi gjenskinn, men hun får ikke være en stjerne og fortære sin egen materie. Hun skal duve på bølgene.»</i></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Naturen er og blir hennes terapeut. Historien fortelles gjennom et barns sanseinntrykk, fysiske opplevelser og utallige bilder, både direkte og i overført betydning: <i>«(…) hun spredte armene slik en marihøne vipper ut vingene»</i>. Særlig sterkt står minnet om hvordan de lette etter moren: <i>«(…) vi så bare maneter, et gjenskinn av mors glassaktige blikk og hennes retningsløse måte å bevege seg på»</i>. Moren, jeg-personen, sorgen og lykken, alt er i naturen. </div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><b>Karoline Brændjords debut slår gnister. Fortellingen er nær, men universell. Naturlig, men naturstridig. Vond, men håpefull. Trassig, men forsonende. Komplekst og mangefasettert som naturen, livet, oss selv og våre relasjoner. </b></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Jeg lar forfatteren selv avrunde denne anbefalingen, med maleriske ord om sorgprosessen:</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><i>«En dag i engen spiste blomstene kroppen hennes. Sultne små vårblomster bøyde seg over henne med krummede stilker. Det ringlet litt i klokkene mens hun ble borte. Og etterpå lyden, nei synet, av vind. De hvite, lilla og dyprosa blomstene bøyde seg i samme retning, la seg ned langs marken. Neste morgen var luften lummer og blomstene sto oppreist.»</i></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><i><b><span style="color: #2b00fe;">Kilde:</span></b> Leseeksemplar</i></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><i><b><span style="color: #2b00fe;">Les også: </span></b><a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2014/02/mysteriet-mamma-av-trude-lorentzen.html">Mysteriet mamma, av Trude Lorentzen</a></i></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><br /></p>ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/07878182590376401089noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-495575321325898855.post-68407230632356235722020-10-22T18:00:00.003+02:002020-10-22T18:00:03.042+02:00Jeg skal ta vare på deg, av Gunn Marit Nisja<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-yGewkPEWewM/X5GFCG_UQ7I/AAAAAAAAL1o/0SRiPfEjxwY8qMkpgXtjDC1GKu-20ACCwCLcBGAsYHQ/s451/jegskaltavarep%25C3%25A5deg.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="451" data-original-width="293" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-yGewkPEWewM/X5GFCG_UQ7I/AAAAAAAAL1o/0SRiPfEjxwY8qMkpgXtjDC1GKu-20ACCwCLcBGAsYHQ/s320/jegskaltavarep%25C3%25A5deg.jpg" /></a></div><br /><p></p><h2 style="text-align: left;">Jeg skal ta vare på deg, av Gunn Marit Nisja</h2><div><i>Utgitt i 2020. Norsk. Skjønnlitteratur.</i></div><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Vilja er godt i gang med lærerutdanningen i Levanger, aktiv
i studentenes revygruppe og i et forhold med en gift mann. Riktignok er han
separert, men barna kan ikke vite om henne, det er enda for sårt for de. Vilja
godtar og venter, det ordner seg vel, det må jo det. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Hun har satt sitt liv litt på vent, i håp om å få mannen hun
vil ha. Studieprogresjonen virker sekundært, og hun famler. En telefon fra
moren gir henne behov for å vende hjem i rollen
som pårørende.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Vilja
behøves. Vilja er viktig. Vilja gjør det riktige.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b>Samtidig som Vilja mister sitt eget liv slik hun kjenner
det, skaper hun et liv for moren. Idun får påvist hjernebetennelse, og trenger
lang tid på rekonvalens. Stadig svinner troen på at hun skal bli seg selv.
Vilja innser at moren vil trenge hjelp og oppfølging resten av livet, men det
vondeste å takle er den endrede personligheten. Hun må bli kjent med sin mor på
nytt. Det er likevel mye mer ved denne romanen enn en skildring av rollen som
pårørende.</b><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Jeg skal
ta vare på deg er Gunn Marit Nisja sin femte roman. Tidligere har hun også
utgitt noen diktsamlinger, men under pseudonym. </span>Debuten kom i 2011 med
<a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2015/03/naken-i-hijab-av-gunn-marit-nisja.html"><i>Naken i hijab</i></a>, en bok jeg likte, til tross for manglende sanseinntrykk som med letthet kunne
speilet det egyptiske bakteppet. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Flere påpeker hennes utvikling som forfatter. Mitt eget
sammenligningsgrunnlag er for svakt, men jeg opplever en stor kvalitetsmessig
utvikling fra debutromanen. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b>Stadig er hun tro mot et enkelt språk og nære, litt
hverdagslige, dialoger. Denne gangen oppleves dette grepet som ekstra troverdig
og nært, kanskje fordi hun har lagt handlingen til hjemlige trakter. Hun skriver
med lett og upretensiøs penn om såre barndomsminner, skjøre bånd til familien,
vanskelig selvbilde og det å miste sin mor til skyggenes dal. Gunn Marit Nisja
har med denne romanen skapt en bok som er lett å lese, men vond å fordøye.</b><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Sentralt i romanen er alle menneskene Vilja har eller har
hatt i sitt liv. Alle båndene, relasjonene, på godt og vondt. Gjennom
erfaringer og minner definerer man familiemedlemmer, venner og bekjente, men brått
kan man tvinges til å evaluere og redefinere disse.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Morens sykdom tvinger Vilja til å nettopp prosessere alle
disse relasjonene. Hun blir kjent med naboer, tanter, søstre, mennesker hun
trodde hun kjente, på en ny og annerledes måte. Gjennom samtaler, nyervervet
forståelse og handlinger skapes nye bilder av personene.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Støtten man savner fra en søster kan plutselig komme fra en
nabo man tidligere ikke ønsket kontakt med. En distansert mor i oppveksten
forklares plutselig av hendelser med en helt annen betydning for deg som barn
enn som voksen. Og så, det såreste, det som nesten ikke beskrives. Barnet
Viljas omsorg overfor sin alkoholiserte far.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Samtidig følger vi Viljas egen personlige reise hvor hun ikke
bare tvinges til å ta oppgjør med bygda og menneskene hun omgir seg med, men
hvordan hun selv lever livet sitt. Vilja fremstår som usikker, famlende, uten
noen klar retning, men litt etter litt henter hun styrke og tro på seg selv. Her
har både hun og boken et forbedringspotensiale. Kanskje det ligger an til en
eventuell oppfølger…?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b>Gjennom stadige tilbakeblikk i egne kapitler leser vi om
konkrete hendelser, men også mer vage minner som har formet Vilja og Idun til
de de er blitt, og hvordan alt dette har skapt relasjoner til hverandre og andre.
Nisjas balansegang mellom nåtid og fortid både endrer og beriker disse relasjonene,
og understreker romanens mange lag.</b><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Sår og trist fortelling, samtidig varm og fin. Anbefales!<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal"><i><b><span style="color: #2b00fe;">Kilde:</span></b> Leseeksemplar.</i><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal"><br /></p>ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/07878182590376401089noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-495575321325898855.post-72356692279313841272020-09-17T13:57:00.000+02:002020-09-17T13:57:02.562+02:00Ann-Magritt, av Johan Falkberget<p style="text-align: justify;">Det sies at min oldemor en gang var på besøk hos Johan Falkberget, hvor hun fikk en av hans bøker signert. Hvordan det hadde seg slik, eller om det noen gang faktisk skjedde, vet jeg ikke, og aldri kommer jeg til å få vite det for sikkert. Likevel minnes jeg det ble fortalt, en gang jeg bare var et barn. Siden har jeg lett etter denne sagnomsuste boken.</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-MiK4DJr6xFo/X2M2Yn6-sLI/AAAAAAAALes/kclHfRnKcDc2f7FypTLBQUidlcGUDZHJgCLcBGAsYHQ/s475/annmagritt.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="475" data-original-width="292" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-MiK4DJr6xFo/X2M2Yn6-sLI/AAAAAAAALes/kclHfRnKcDc2f7FypTLBQUidlcGUDZHJgCLcBGAsYHQ/s320/annmagritt.jpg" /></a></div><h2 style="text-align: justify;">Ann-Magritt, av Johan Falkberget</h2><p style="text-align: justify;">I sommer forsøkte jeg å lese hans fremste verk, <i>Ann-Magritt</i>. Første bind i <i>Nattens brød</i>, romanen som skildrer den foreldrelause gruvejenta fra Kiempehytta og hennes kamp for overlevelse og respekt.</p><blockquote style="border: none; margin: 0 0 0 40px; padding: 0px;"><p style="text-align: justify;"><i>Hun var et ongt tre skutt opp i frostig og stenet jord.</i></p></blockquote><p style="text-align: justify;">Jeg skjønte ingenting, i beste fall veldig lite. Jeg leste om konstknekter på gammelnorsk, rørosdialekt og tysk. Jeg leste om bla-bla-bla og bla-bla-bla, mens jeg bladde meg fra side til side. Så er det litt symptomatisk at samtidig som jeg leste uten å forstå hva jeg leste, opplevde jeg stemningen og relasjonene mellom menneskene, akkurat som Ann-Magritt og konstknekten Johannes forelsker seg i hverandre, uten å helt forstå hva den andre sier.</p><p style="text-align: justify;">Boken ble første gang utgitt i 1940 og skildrer gruvesamfunnet Røros på 1600-tallet. Falkbergets tilnærming til historien er forbløffende. Datidens språk - hentet fra ulike geografiske land og områder, brukes som stamme i fortellingen. - Følgelig også datidens tradisjoner, rutiner og sjargonger. Hans evne til å skildre iskalde fingre, mørke, fortvilelse, sinne og varmen i en uventet, gryende forelskelse er likevel det som gjør størst inntrykk. Dette er stor fortellerkunst.</p><blockquote style="border: none; margin: 0 0 0 40px; padding: 0px;"><p style="text-align: justify;"><i>Tornerosen - det fagre Guds tre - sto ene og forlatt utfor veggen og blomstret av. I stien opp til Kiempeplassen grodde graset. Kvennstut og hundkjeks dekket den grønne og sleipe vasstroen i bekken. Og svalen under takskjegget flyktet når noen gikk i grinden - så folkesky ble den i stillheten.</i></p></blockquote><p style="text-align: justify;">Mitt håp er at dette mesterverket i norsk litteratur skal utgis i en lettere språkdrakt for å fortsatt bli lest.</p><p><br /></p><p><br /></p><p><i><b>Bonus: </b><a href="https://www.nb.no/items/3bd8da1e39e2c5c733de6a1c7f15726a?page=0&searchText=ann-magritt">Bla i boken</a> på Nasjonalbibliotekets nettsider. Se <a href="https://www.youtube.com/watch?v=QYMrtYBbUY4">filmen med Liv Ullmann som Ann-Magritt</a> via You Tube.</i></p><p><i><b>Kilde: </b>Fra egen bokhylle, arvet eksemplar, dog usignert.</i></p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p>ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/07878182590376401089noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-495575321325898855.post-59290016248176548512020-06-03T15:36:00.000+02:002020-06-03T15:36:04.810+02:00Farvel til våpnene, av Ernest Hemingway<div style="text-align: justify;">
Kanskje hadde jeg forventet mer elendighet, traumer, granatsjokk og avrevne lemmer. Gråt og pine. Brøl fra det indre. Tapte illusjoner hos <i>den tapte generasjonen</i>. I stedet for fant jeg innbitt maskulinitet, klisjefylt kjærlighet, stadige satiriske bemerkninger og utallige flasker vermut. Jeg likte det jeg leste, men jeg likte enda bedre det jeg ikke leste. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-Jd60DSnVItQ/XtenEM7-XTI/AAAAAAAALOE/gbQjjHIQd2odxEowa_RFZS8Pu6H5ybJWgCLcBGAsYHQ/s1600/farveltilv%25C3%25A5pnene.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="586" data-original-width="1180" height="197" src="https://1.bp.blogspot.com/-Jd60DSnVItQ/XtenEM7-XTI/AAAAAAAALOE/gbQjjHIQd2odxEowa_RFZS8Pu6H5ybJWgCLcBGAsYHQ/s400/farveltilv%25C3%25A5pnene.jpg" width="400" /></a></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<b><span style="font-size: large;">Farvel til våpnene, av Ernest Hemingway</span> <br />Originaltittel: <i>A Farewell to Arms</i>. Første gang utgitt i 1929, på norsk i 1930. USA. Krigsroman. </b><br /><br /><div style="text-align: justify;">
Amerikaneren Frederic verver seg til den italienske hæren under første verdenskrig. Han møter den britiske sykepleieren Catherine og de to innleder straks et lidenskapelig forhold. Fred og Catherine er hverandres ying og yang. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Lengre handlingsreferat påkreves ikke, det er nok av annet å ta av. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Boken som anses for å være en slags selvbiografi, Hemingway var selv soldat under krigen, blir ofte regnet som en kjærlighetsroman - for menn. Akkurat som hos <a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2015/02/victoria-av-knut-hamsun.html">Knut Hamsuns Victoria </a>er dette høyst diskutabelt. Her er ingen romantikk, kun romantiske ord. Her er ingen kjærlighet, kun virkelighetsflukt. Det er han og henne, ikke på grunn av hverandre, men fordi de trenger noe eller noen. Hennes femininitet er hans maskulinitets strake motsetning. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Fred har hatt mange kvinner, men ingen som Catherine. F<i>ortell, nei, ikke fortell, fortell meg alt, kjære, jeg vil ikke vite. Du må si hvem, var de pene, penere enn meg, nei, du må ikke si noe</i>. Slik går det. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
I min illustrerte utgave males det aldri frem noe bilde av Catherine. Kun avslutningsvis ser vi konturer av henne, akkurat slik Hemingway i det lengste fremstiller henne som en rekvisitt. Catherine er fullstendig oppofrende. Alt som betyr noe er hvor han er og hvordan de skal få være sammen. Selv barnet i magen er hun villig til å ofre, fordi det vil gjøre det lettere for henne å komme <i>til </i>ham og enklere å være der <i>for</i> ham. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Noen gudinne for ham er hun likevel ikke. Hun er verken hans mål eller frelse. Midt i den meningsløse krigen trenger han noe å holde fast ved. Alfahannen lever opp til sin tids forventninger, men mest er han som bedøvet både av alkohol, rotløshet og traumer. Det skrives aldri i klartekst, men det kan leses mellom linjene, i særdeleshet i bokens dramatiske avslutning. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Og det er ikke bare hans tomhet. Hennes kjærlighet til ham er mest et behov for å bli reddet, eller kanskje mest av alt, for å redde noen. Etter at hun mistet sin forlovede i krigen har hun gått som i vakuum i flere år. Nå kan hun endelig finne mening i det meningsløse, noe vakkert i det grufulle. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Vi tror aldri helt på kjærligheten de to bedyrer til hverandre, akkurat som Catherine ikke tror ham når han erklærer sin kjærlighet til henne den første tiden. De finner hverandre fordi de trenger noen ved sin side. Cathrine trenger noen å redde, Frederic trenger en grunn for å flykte fra sitt verv. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Og Frederic trenger vin. Konjakk. Sprit. Alkoholen konsumeres ikke for å nyte, men for å svelge smertene og døyve det meningsløse. Slik som han drikker, elsker han også. Hemingways formidlingskunst handler mest om at han lar leserne lete frem følelser i romanskikkelsenes øyensynlige emosjonelle avstumpenhet. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Sterkest av alt: Hvordan Frederic står i det mens han er der, uredd for å bli truffet, skadet eller drept. Angsten kommer først når det har skjedd, og han innser at han snart blir hentet tilbake. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Med <i>Farvel til våpnene</i> fortsetter Hemingway sin formidling av den tapte generasjon, mennene som fikk sine liv og sjeler rasert av krigen, etter debutromanen <i>Og solen går sin gang</i>. Mens forfattere som <a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2019/01/intet-nytt-fra-vestfronten-av-erich.html">Erich Maria Remarque</a> i større grad beskriver grufulle krigshendelser, konsentrerer Hemingway seg i alle fall denne boken om krigens innvirkninger på de involvertes psyke og personlighet. Man kan lese Frederic ut fra samtidens mannsideal, men mest av alt ser vi hans distanse og emosjonelle avstumpethet som tillærte egenskaper og konsekvenser av krigføringen. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Mest av alt leser vi dette uten å lese det. Her er store ord, men de er tomme. Her er overfladiske beskrivelser, men med dybde. Og her er utallige humoristiske vendinger og kommentarer, men ingenting å le av. - Akkurat som Frederic ikke finner mening i krigen han deltar i. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<br /><br /> <br /><br /><i><b><span style="color: blue;">Kilde: </span></b>Kjøpt på loppemarked. </i><br />ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/07878182590376401089noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-495575321325898855.post-48772215180785612772020-05-25T15:02:00.000+02:002020-05-25T15:02:20.933+02:00Liv andre har levd, av Edvard Hoem<div style="text-align: justify;">
Ringen er sluttet, fjerde og siste bok i Hoems Slåttekaren-krønike er lest. Gjennom sitt store fler-binds slektskrønike med utgangspunkt i slåttekaren Knut Nesje, har han med en etterkommers kjærlighet kombinert slekts- og norgeshistorie mange lesere kan relatere seg til. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Det starter med slåttekaren selv, forfatterens oldefar. Husmannen fra fattigslige kår i Rekneslia mister kona etter få års samliv, og Knut blir alene med en liten sønn. Lykken snur når driftige og livlige Serianna kommer til gards. Sammen får de fire barn. En av de reiser som sekstenåring over Atlanterhavet til Canada. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-kIBe0cDsJik/XsvBre-1AsI/AAAAAAAALMU/uMmJEs2Qk0oiZaCWNFeyyjzmnyk2qeFpwCLcBGAsYHQ/s1600/livandreharlevd.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="296" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-kIBe0cDsJik/XsvBre-1AsI/AAAAAAAALMU/uMmJEs2Qk0oiZaCWNFeyyjzmnyk2qeFpwCLcBGAsYHQ/s320/livandreharlevd.jpg" width="210" /></a></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: large;"><b>Liv andre har levd, av Edvard Hoem </b></span></div>
<div style="text-align: justify;">
<b>Roman, slektskrønike. Utgitt i 2017. Nynorsk.</b></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
I samtlige bind har emigranten Eilert, sønn av Knut, vært en sterk karakter. I fjerde og avsluttende roman møter vi ham i hans livs høst. Det er tretti år siden sist han var i heimlandet, men nå er tiden inne. Om han ikke fikk sett igjen foreldrene, er det ennå tid til å møte søsknene en siste gang. Kanskje kan han også finne seg en ny kone, ei med de rette kristelige verdier, en som kan ta seg av alle hans morløse barn. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>Den høgreiste farmaren fra Alberta-prærien</i> reiser over og forundres over by og bygd som nærmest har stått stille siden han dro. Her er ingen traktorer, her er slit og strev, og byen Molde er mer som en bygd å regne. Heldigvis er søstera Kristine like hjertevarm og uforandret som han husker henne. Skjønt broren Anton Edvard er mest fraværende. Det er som de er fremmede for hverandre. Sammen med Kristine drar han videre til København og eldstebror Bastian Georg, enda et sår skal heles. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Noen ny kone finner han ikke før han reiser tilbake til Amerika. Eilert faller for enken Kate, og de to finner det fornuftig å søke sammen i ekteskapet. De er gode mot hverandre, de to som fant hverandre som godt voksne. Særlig varmer det hjertet hans å se hvordan hun tar vare på hans barn, og særlig Ruby, hun som for alltid vil være avhengig av å bli passet på. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Med Kate kommer også økonomisk hjelp. Det er hardt å være farmer, stadige uår gjør gjelden uhåndterlig. Kates arv hjelper ham ut av de verste knipene, men hun hjelper ham også til å ta grep for å bedre situasjonen. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<b>Nettopp de økonomiske vanskene er bokens store svakhet. Lett tilgjengelige dokumenter sikrer forfatteren en stor mengde informasjon, og mye blir gjengitt i det kjedsommelige. </b>Jo nærmere nåtiden vi kommer, jo mer konkret informasjon flettes inn i historien, og det er ikke til å komme unna at dette gir krønikens siste bind et noe trøttende preg. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Dette har også vært problemet i tidligere bind. I min omtale av forrige roman kom jeg med følgende hjertesukk: <i>Skjønt, det er dessverre begrenset hvor gøy det er å lese om vareutvalget i de ulike butikkene og om hvordan byggene på tunet er bygd. Jeg, og sannsynligvis tilnærmet alle andre lesere av Land ingen har sett, har tross alt lest to tjukke bøker om det samme fra før. Det oppleves som noe langtekkelig. </i></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<b>Samtidig, dette er jo en styrke. Dette løfter slektshistoriene til noe av allmenn verdi, til dels som ren norgeshistorie.</b> Derfor er det interessant, selv om det ikke berører direkte, å lese om den religiøse oppvåkningen. Eilerts gudstro var stor, selv om det er dels trøttende å lese om, og vi har alle noen bakover i slekten vi kan relatere det til. Det er her det interessante får en emosjonell verdi. Akkurat som utallige lesere slekter fra husmenn noen generasjoner tilbake. Hvordan halve familier bukket under for difteri og spanska, hvordan noen drakk seg fra hus og hjem, hvordan søsken uten odelsrett søkte lykken på andre siden av Atlanterhavet. Det er også interessant å lese hvor lite han faktisk forteller om krigen. Vi hører om konge og kronprins under en bjørk, vi leser en snutt om gulltransporten og bombingen av byen. Men mer inngående? Nei, livet gikk videre i Rekneslia, det var annet å ta seg til. Riktignok var det noen tyskere som tok seg til rette i nabohuset, men hva skulle man vel gjøre annet enn å snu ryggen til. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<b>Når Edvard Hoem forteller om sin egen slekt, forteller han oss også om vår slekt. Han gjør det med overraskende lite sentimentalitet, det er vi lesere som tilfører dette. </b></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Bokens mest hjerteskjærende del er historien om Lars, Eilerts nevø. Ikke for det han skriver, men på grunn av parallellene til min bestefars bror. Olav, han som ble forsøkt gjemt og fortrengt, som jeg en gang skrev. Den gang visste jeg ikke noe, annet enn at han hadde vært syk på sinnet. Ingen visste noe, ingen snakket om ham. Alle forsøk ble tiet i hjel av sorgfulle øyne. Etter noen års venting fikk jeg tilsendt hans sykehusjournaler. Beretningene var så brutale og vonde at jeg enda ikke har vært i stand til å formulere noe om det. Selv jeg, 70 år etter hans død, ikke en gang direkte etterkommer, har altså klart å fortelle hans historie. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Kanskje har Edvard Hoem følt litt det samme. At det er for vondt. Uverdig. Utleverende. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
For Eilert reiser ikke tilbake til prærien alene. Noen kone blir ikke med, derimot hans rastløse, usikre og labile brorsønn. Det går som hans mor frykter, Lars med det urolige sinnet blir syk og sendes hjem igjen til Norge. Hjem blir snart Opdøl Asyl, hvor han lever livet ut. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Jeg skulle gjerne lest mer om Lars på Opdøl. Stort sårere kan det ikke bli. Kanskje, kanskje ikke, blir hans skjebne en egen bok, men stor varsomhet er påkrevd i krysningen mellom sakprosa og fantasi. Det er virkelige mennesker det er snakk om. Mennesker som har levd. <b>Lars har levd. </b></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Gjennom fire bind har vi møtt utallige etterkommere av Slåttekaren og Serianna. Siste del av <i>Liv andre har levd </i>er preget av oppsummeringer av flere, noe som forvirrer og forstyrrer rytmen. Særlig utakt blir det når forfatteren skriver seg selv inn i historien med egne minner. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Selv om Slåttekaren-bøkene i likhet med Hoems øvrige forfatterskap vil stå seg i mitt livs bibliotek kan jeg ikke befri meg fra tanken: <b>Det kunne faktisk vært løst bedre.</b></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<i><b><span style="color: blue;">Les også: </span></b><a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/search/label/Edvard%20Hoem">Mine andre omtaler av Edvard Hoems bøker</a>.</i></div>
<div style="text-align: justify;">
<i><br /></i></div>
<div style="text-align: justify;">
<i><b><span style="color: blue;">Kilde: </span></b>Kjøpt selv.</i></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/07878182590376401089noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-495575321325898855.post-37884136484219151942020-05-18T15:42:00.000+02:002020-05-18T15:42:21.818+02:00Fuglane, av Tarjei VesaasAlle skulle lest mer av Tarjei Vesaas. Les <i>Isslottet</i>, les F<i>uglane</i>. Les hvorfor:<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-zxwZM9mlQLo/XsKP13ccAXI/AAAAAAAALLM/-_i6AcmBzbks6gN7fWQWa8Ti4OWpKg3fQCLcBGAsYHQ/s1600/fuglane.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="280" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-zxwZM9mlQLo/XsKP13ccAXI/AAAAAAAALLM/-_i6AcmBzbks6gN7fWQWa8Ti4OWpKg3fQCLcBGAsYHQ/s320/fuglane.jpeg" width="199" /></a></div>
<div>
<br /><b><span style="font-size: large;">Fuglane, av Tarjei Vesaas </span><br />Nynorsk. Roman. Utgitt i 1957. </b><br /><br /><div style="text-align: justify;">
Mattis er 37 år og bor hos den tre år søstra, Hege, i et lite hus ved skogkanten. Det er noe som feiler ham, noe som ikke helt er på plass, men han forsøker så godt han kan, selv om tankene surrer det til for ham. Hege jager ham stadig ut av huset, ber han finne seg en jobb, noe å gjøre, men like stadig kommer han tilbake uten å ha gjort det grann. Eller, kanskje begynner han å renske en turnips, bare for å falle inn i en dagdrøm og ødelegge den. Eller sovner i båten, midt mellom den ene og den andre bredden. Mattis vil ikke være slik, men han er ikke som de andre. Han er ikke <i>skarp</i>, slik søstra er. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Og likevel forstår hun ikke alt. Hun forstår ikke hvorfor et rugdetrekk over huset deres er noe helt magisk, noe som gjør ham utvalgt. Hun forstår ikke hvordan man kan snakke med fugler, ikke gjennom tanker, og ikke gjennom fugleskrift, det som skrives med hjertet. Han føler seg underlegen henne, hun er hans forbilde, men det skjer noe med ham den natten han første gang blir var rugda. Bare han ser verdien i det, han vet noe hun ikke vet. Alt endrer seg, nå er det hans tur til å syns litt synd i henne: «<i>No skulle Hege og få bli annleis</i>». </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Dessuten skjønner han at hun ofrer mye for ham. Ikke lever slik hun kunne levd, fordi hun må ta seg av ham. Han skjønner at hun er lei seg, at det er det som gjør at hun svarer ham bryskt eller jager ham ut av huset. Hadde han bare klart å holde orden på alle drømmene sine, alle tankene, gjøre et godt arbeide eller kanskje finne noen som kan skryte av ham. Noen som kan være glad i ham, bevise overfor alle i bygda at han er mer enn en tust. Noen som kan gjøre Hege stolt over ham og ville fortsette ha ham hos seg. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Rugda er en slik noen, men ingen forstår hva det betyr. Bare Mattis. Tross fugleformen har rugda den skjønneste menneskelige personlighet, rugda kan gi ham alt han har drømt om å få ta del i: «<i>Ein mjuk, mørk snerv av noko uskjønleg</i>». Og akkurat når han er på sitt lykkeligste, akkurat når alle snart skal forstå det han forstår skjer tragedien. Mattis forsnakker seg til en jeger, og i det Mattis roper for å advare henne, flyr hun skremt opp og dør. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Han legger henne under en stein, akkurat som Hege mener han må legge lokk på følelsene sine, sorgen over fuglen. Mattis må atter ut på arbeid, og Hege lokker ham ut på vannet, en fergemann skal han bli. Han ror og ror, dupper av ved årene, spiser nisten sin, og kommer ikke hjem før arbeidsdagen er over. Endelig lykkes han, han utfører et dugende stykke arbeide, han gjør nytte for seg. En dag får han også en passasjer, en tømmerhugger som blir med ham hjem uten å noen gang dra derfra. Slik som Mattis’ lykke endes til sorg når jegeren skyter rugda, ror han hjem en frier til søstra. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Mattis er ikke som alle andre, men Vesaas unngår å gjøre ham stakkarslig. Det kreves ingen sympati hos leseren, ofte tvert om. Vi forstår søsterens frustrasjon over ham, ønsket om å slenge igjen døra og stenge ham ute, om så bare for en liten stund. Vi kjenner på irritasjonen over hans oppheng i ubetydelige ting, det som for ham er all verdens. Vi ønsker å irettesette hans oppførsel, vekke ham opp og be ham ti stille. Kunne han ikke forsøkt å se det fra hennes side, hvor vanskelig kan det vel være? Det er litt tungt å være rundt ham, også for leseren. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Hege skrives aldri frem som noen tydelig figur, Vesaas holder henne i bakgrunnen, men vi evner likevel å se alle hennes konturer, til tross for at vi aldri får vite mye om henne. Mattis ser opp til henne, verdsetter henne på sitt vis, og Hege skrives frem både med respekt og forståelse. Samtidig adapterer leseren hans svake emosjonelle og sosiale forståelse. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Skjønt, det er hjemme. Ute i naturen ser vi Mattis med andre øyne. Vesaas kompenserer manglende mellommenneskelig forståelse med en desto rikere forståelse av naturen. Mattis sanser dyr, trær, sjøen, med dimensjoner vi andre ofte er blinde for. Her er Mattis sin styrke, naturforståelsen er hans rikdom, og slik klarer han også å hevde seg selv. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Han har naturen. Fuglene, tuene, bølgene. Han trenger ikke være redd for å være annerledes, ikke skarp nok eller å bli snakket om. Når han fatter sin rikdom, blir også han <i>skarp</i>. Skarp på sin måte, jo visst, men ingen skal fortelle ham at hans klokskap ikke er like godt som noe annet. Bokens sterkeste øyeblikk er når Mattis gjennom naturens metaforer forsøker å anerkjenne søsteren. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Samtidig mangler han redskap for å roe sanseinntrykkene og ingenting er mer skremmende enn tordenvær. Alt annet kan vente, ingenting betyr noe, Mattis må søke tilflukt. Når et lynnedslag rammer et av ospetrærne overfor hjemmet deres, trærne oppattkalt etter de to umake søskenene, vet han, uansett hva alle andre sier, at noe unevnelig er i ferd med å skje. Overtro, tenker noen. Nå har det bikket helt over, tenker andre. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<b><div style="text-align: justify;">
<b>Vesaas vil det annerledes. Han lar Mattis ro hjem en frier til Hege.</b></div>
</b><div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<i><b><span style="color: blue;">Les også: </span></b><a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2013/01/is-slottet-av-tarjei-vesaas.html">Isslottet</a>, av Tarjei Vesaas.</i></div>
<div>
<i><br /></i></div>
<div>
<i><b><span style="color: blue;">Kilde: </span></b>Kjøpt fra loppemarked, hentet fra egen bokhylle.</i></div>
<div>
<br /></div>
</div>
ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/07878182590376401089noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-495575321325898855.post-31896271200823246582020-04-23T15:10:00.001+02:002020-04-23T15:10:04.862+02:00Mine favorittkarakterer - utvidet listeI anledning Verdens bokdag i 2012 ramset jeg opp seksten favorittromanskikkelser. Åtte år senere er det på høy tid å utvide listen til tjue. <br /><br />Hva som fenger oss som mest i bøker kan være alt fra en spesiell stemning, tematikk, personer, en enkelthendelse eller rett og slett selve historien. Våre favorittbøker trenger på ingen måte være med kraftfullt språk, intellektuelle metaforer eller spekket med litterære virkemidler. Av og til får man den fullkomne leseopplevelse av dette noe, bøkenes IT, som trumfer alt annet. <br /><br />Og noen ganger, slik som dette innlegget setter fokus på, er det aller viktigste i bøkene selve fortelleren, eller den det fortelles om. En person, personer, man umiddelbart blir så glad i at du ikke klarer å slippe tak i de. Det er magisk.<div>
<br /></div>
<div>
<b>Her er mine 20 favoritter:</b></div>
<div>
<b><br /></b><div>
<br /><div>
<br /></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><b>20. Arthur og Trinket</b></span></div>
<div>
<b>fra The Wonderling, av Mira Bartok</b></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Arthur er halvt menneske, halvt dyr. Vokterne på barnehjemmet kaller ham bare for nr. 13, og det forteller vel det meste om hvor trøstesløs tilværelse han lever i. - Eller egentlig ikke, for Arthur har verdens beste venner selv om han ikke har familie, og han er supermodig selv om han også er livende redd. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
En av Arthurs venner, hans aller beste, er Trinket, en vingeløs fugl full av livsmot og uendelige mengder oppfinnsomhet. Arthur blir man glad i, Trinket blir man glad av: En fantastisk kombinasjon i en og samme bok.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Boken som er en slags krysning mellom Dickens klassikere, Alice in Wonderland og Tolkiens Hobbiten, er like sjarmerende som disse to, og jeg håper flere av dere fanger opp dette. Jeg unner dere leseopplevelsen! (<a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2017/12/the-wonderling-av-mira-bartok.html">link</a>)</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b><span style="font-size: large;">19. Jamal</span></b></div>
<div>
<b>fra Tante Ulrikkes vei, av Zeshan Shakar</b></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, hva jeg skal skrive, men det er mest følelsen. Hjertet. Da jeg leste TUV fikk jeg så indelig medfølelse for Jamal, han som hadde falt utenfor, han som ingen passet på, han som hadde mistet motet. Alt går i mot ham, det er ingen vits, Norge er ikke for ham, det er bare Stovner, TUV, ghetto'n som gjelder. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Jamal gir fullstendig faen, sier han. Likevel har han en drive, et håp om at alt blir bedre, bare han holder ut litt til. Slik som for kompisen Mo, han som går på Blindern og representerer. Du veit.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Og veit du ikke, så må du lese boken. (<a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2018/08/tante-ulrikkes-vei-av-zeshan-shakar.html">link</a>) (<a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/search/label/Tante%20Ulrikkes%20vei">bonus</a>)</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><b>18. Tiny</b></span></div>
<div>
<b>fra Will Grayson, Will Grayson, av John Green og David Levithan</b></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Da USAs kanskje fremste ungdomsbokforfattere slo sine krefter sammen resulterte det i en vidunderlig roman om to gutter med samme navn.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Min favorittperson i denne boken er vel og merke ikke en av Will-ene. Det er derimot den enes beste venn: Tiny. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Den svært outrerte Tiny er ikke bare er stor og homofil, men også veldig stor og veldig homofil. Tiny er Wills rake motsetning. Der Will holder avstand og insisterer på distanse, er Tiny brautende og ytterst åpen. Han forelsker seg annethvert sekund, høvler over det han kan og omfavner hvem enn det måtte være. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Litt sånn som Owen Meany, kanskje, bare ENDA mer. (<a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2015/01/will-grayson-will-grayson-av-john-green.html">link</a>)</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b><span style="font-size: large;">17. Gjertine</span></b></div>
<div>
<b>fra Slåttekaren-bøkene av Edvard Hoem</b></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Av et utall mennesker i persongalleriet til Hoem velger jeg meg en av de sterke personlighetene som ikke ellers ville fått noe skriftlig ettermæle. En av kvinnene: Gjertine, slåttekarens svigerinne. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Vi følger den unge kvinnen fra Romsdalen helt over til The Promised Land. Hun er livlig og livsglad, men havner brått i dype daler. Hun sliter med å finne seg til rette, og hun streber i forhold til Herren. Det er mange personer Hoem skriver mer om, men Gjertine er den som gjorde aller sterkest inntrykk hos meg. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
For deg er det kanskje Bastian Georg, Serianna, Eilert eller Knut Nesje selv? (<a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/search/label/Edvard%20Hoem">link</a>)</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /><b><span style="font-size: large;">16. A</span><br />fra Hver dag, av David Levithan</b><br /><br />A er seksten år, verken gutt eller jente. A bare er. A er en sjel. Mer vet vi ikke, og mer vet ikke A. I 16 år har sjelen forflyttet seg fra kropp til kropp. A vet ikke hvorfor eller hvordan, men slik har det alltid vært, og slik vil det alltid være. I barndommen gråt A over å måtte forlate sine foreldre hver dag. Hver dag søkte A kjærlighet og nærhet til nye foreldre og nye søsken, og hver kveld sørget han over tapet som ville komme. Som sjuåring begynte A å fornemme ensomheten i spillet.<br /><br />Som sekstenåring er As eneste mulighet til kontinuitet e-postkorrespondanse. A er bevisst å ikke endre livet til personen A bor i, men As behov for identitet viskes aldri ut. A kan ikke og A vil ikke. (<a href="http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2012/07/hver-dag-av-david-levithan.html">link</a>)<br /><br /><br /><b><span style="font-size: large;">15. Benjamin</span><br />fra Tørk aldri tårer uten hansker, av Jonas Gardell</b><br /><br />Vi blir glad i Benjamin, den strengt religiøse gutten som skuffer sine og mest av alt seg selv. Som må stake ut et helt nytt liv, en helt ny vei, finne nye verdier. Vi blir glad i alle skrullene, alle stereotypene og mangfoldet. Vi kjemper med dem, tross feil og mangler. Vi forelsker oss, vi forledes, forvirres og såres. <br /><br />- Og vi blir rystet over hvordan det faktisk var. Hvordan det føltes. Hvordan det kunne gå så galt. For det gjorde det, mens samfunnet stod stille og så på. Alt de ville var å elske noen som elsket dem. (<a href="http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2013/09/trk-aldri-tarer-uten-hansker-av-jonas.html">link 1</a>) (<a href="http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2013/12/trk-aldri-tarer-uten-hansker-sykdommen.html">link 2</a>)<div>
<br /><br /><b><span style="font-size: large;">14. Joe Fontaine</span><br />fra The Sky is Everywhere, av Jandy Nelson</b><br /><br />Et raskt google-søk forteller meg at denne lidelsen er delt av flere. Hadde det ikke vært for det faktum at jeg er 35 år gammel mor i fast forhold på femtende året, og slettes ingen boknerdete trettenåring, ville jeg trolig lest boken like mange ganger som Lennie har lest Stormfulle høyder. Den gutten...! Til alle som skjønner hva jeg mener har jeg bare tre ting å si: Bat! Bat! Bat!<br /><br />- Til dere som derimot ikke skjønner hva jeg mener har jeg langt mer å si: Strålende smil. Høy moral. Entusiastisk. Kjærlig. Forståelsesfull. Utseende som en gud. Milevis lange øyevipper. De øyevippene...! (<a href="http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2014/01/the-sky-is-everything-av-jandy-nelson.html">link</a>)<br /><br /><br /><b><span style="font-size: large;">13. Augustus Waters</span><br />fra Faen ta skjebnen, av John Green</b><br /><br />Kanskje var det skjebnen. Akkurat denne dagen sitter Augustus der. En høy, slank gutt på omtrent samme alder, kanskje året eldre, med tindrende vakre øyne og et skjevt smil. Augustus tar ikke øynene fra henne. <br /><br />Augustus har for tiden ITK. Ingen tegn til kreft. Men halve foten er borte, og med den også kreften. Augustus lever og ånder for å leve i nuet, oppleve mest mulig, være mest mulig spontan. Leve nå mens han kan. Gripe dagen. Han holder ingenting tilbake. Han ønsker å være av betydning, legge igjen sine spor på jorden. (<a href="http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2013/02/faen-ta-skjebnen-av-john-green.html">link</a>)<br /><br /><br /><br /><b><span style="font-size: large;">12. Herdis</span><br />fra Trylleglasset, av Tordis Nedreaas</b><br /><br />Herdis, som tilsynelatende er den av barna som lever i de beste kår, drukner virkeligheten i et trylleglass. Prismet forvandler alt vanskelig, tungt og leit til de mest fargerike paradisiske syn. En dag virker ikke trylleglasset lenger. - Herdis tvinges til å takle det vonde på egen hånd, uten noe å søke tilflukt i. (<a href="http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2011/08/lest-i-2011-sommerferielektyren.html">link</a>)</div>
<div>
<br /><br /><b><span style="font-size: large;">11. Lexie Sinclair </span><br />fra Hånden som først holdt min av Maggie O’Farrell</b><br /><br />Hånden som først holdt min presenterer for oss en romanfigur som for meg fremstår som en av de beste nyere litterære personlighetene jeg har blitt kjent med. Levende og særegen. Jeg skulle så inderlig gjerne lest mer om Lexie Sinclair. (<a href="http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2012/04/handen-som-frst-holdt-min-av-maggie.html">link</a>)<br /><br /><br /><b><span style="font-size: large;">10. Prentice </span><br />fra The Crow Road av Iain Banks</b><br /><br />Prentice McHoan er en erkeskotsk guttemann i begynnelsen av 20-årene. Stedene i boken er hans fiktive hjemsted Gallanach og Glasgow hvor han er mer eller mindre dedikert historiestudent. Prentice drikker seg til stadighet snydens, er omgitt av en sterk og sammensatt familie, er ulykkelig forelsket, og han er på stadig leting etter svar på de universelle mysterier og ikke minst på jakt etter sin forsvunnede onkel Rory. (<a href="http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2010/04/lest-i-2010-7-crow-road.html">link</a>)<br /><br /><br /><b><span style="font-size: large;">09. Jeffrey </span><br />fra Jasper Jones av Craig Silvey</b><br /><br />Jeffrey er en cricketfrelst vietnameser. Rappkjeftet og bitteliten, en solid dose selvtillitt i en liten kropp. Jeffrey er ikke redd noen, kanskje med unntak av Gærne Jack Lionel. I 1965 gikk australske tropper inn i Vietnamkrigen, og småbyens mobb legger som kjent alltid skylden på de uskyldige. Jeffreys familie blir en enkel syndebukk. Etter Jeffreys store opptur på cricketbanen opplever han senere på dagen sin største nedtur. Det er hjerteskjærende. (<a href="http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2010/09/lest-i-2010-32-jasper-jones.html">link</a>)<br /><br /><br /><b><span style="font-size: large;">08. Sam Gamgod</span><br />fra Ringenes herre av Tolkien</b><br /><br />Jeg kunne valgt hunken Aragorn, selveste Frodo, alvedronningen eller Fangorn. Det er nok av sjarmører å velge blant. Jeg velger meg likevel Samvis Gamgod. Den hjertegode helten sjarmerte meg i senk med sin humor og fabelaktige kommentarer. Alle skulle hatt en venn som Sam. Da hadde verden vært et bedre sted å leve. (<a href="http://ellikkensbokhylle.blogspot.com/search/label/Prosjekt">link</a>)<br /><br /><br /><b><span style="font-size: large;">07. Benny</span><br />fra Grabben i graven bredvid av Katarina Mazetti</b><br /><br />Benny er prototypen på bonde. Han trekker på seg kjeledressen om morgenen, handler matvarer på Konsum i samme dress og tar seg aller nødig en dusj etter å ha tatt den av seg (på kjøkkenet, ikke nede i gangen) om kvelden. Han sovner på operaen, elsker nabofruens hjemmelagde kjøttboller, pynter opp med mors korsstingbroderier og frykter sin egen dødsannonse. Verdens lengste dødsannonse med navn og nummer på alle hans 25 kyr. (<a href="http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2011/02/lest-i-2011-14-gutten-i-graven-ved.html">link</a>)<br /><br /><br /><b><span style="font-size: large;">06. Oscar</span><br />fra Oscar og den rosa damen av Erik-Emmanuel Schmitt</b><br /><br />Oscar er 10 år, og har kreft. Han vet at han skal dø, men trenger noen å dele tankene sine med. Marie-Rose oppfordrer Oscar til å skrive ett brev til Gud hver dag.<br /><br />En dag er som ti år. Hver dag som går lever Oscar ti år med de gleder, sorger og utfordringer som det medfører i de ulike stadiene av menneskelivet. Som tenåring gjør han opprør mot foreldrene. Som tjueåring forelsker han seg. Som trettiåring opplever han at forelskelsen blir til kjærlighet og han gifter seg. Som syttiåring merker han alderen tyngre, og han blir sykere og svakere. Som nittiåring er han så trett, så trett av dage. Som hundreåring… (<a href="http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2010/08/lest-i-2010-2223-oscar-og-den-rosa.html">link</a>)<br /><br /><b><br /><span style="font-size: large;">05. Gutten og faren </span><br />fra The Road av Cormac McCarthy</b><br /><br />Pest eller kolera, bare i positiv forstand. Det er umulig å velge. For de har hverandre, far og sønn. De løfter hverandre opp. Each the other's world entire. Det er dette samholdet, denne gjensidige avhengigheten, i en verden fylt av død og frykt som så til de grader gjør boken uforglemmelig.<br /><br />Boken er dypt fasinerende. Hjerteskjærende vond. Ikke bare for det vonde de opplever, men fordi forholdet far og sønn imellom er så varm at det gjør vondt i hjertet. (<a href="http://www.ellikkensbokhylle.blogspot.no/2010/04/lest-i-2010-9-road.html">link</a>)<br /><br /><br /><b><span style="font-size: large;">04. Jan fra Skrolycka </span><br />fra Keiseren av Portugalien av Selma Lagerlöf</b><br /><br />Jan er trøstesløs. Hver dag venter han ved brygga i håp om at datteren kommer hjem. I en tilstand av desperasjon, depresjon og bunnløs kjærlighet, utvikler han en sinnsforvirring. Han holder seg oppe i sin sterke tro på at datteren har blitt selveste keiserinnen av Portugalia. Ikledd flosshatt, stav og påklistrede glitterstjerner vandrer han rundt i bygden, stolt som en hane over datteren alle vet er fortapt. Han flykter inn i en fantasiverden. Virkeligheten er for vond å takle for hans svulmende farskjærlighet. (<a href="http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2012/03/lest-i-2012-16-keiseren-av-portugalia.html">link</a>)<br /><br /><br /><b><span style="font-size: large;">03. Goggen </span><br />fra Skyskraper-bøkene av Tove Nilssen</b><br /><br />Georg Hansen er Toves beste venn og kjæreste. Tove er Goggens beste venn og kjæreste, men også hans livs lys. Alle skjønner at noe foregår i Goggens hjem, men ingen vil gripe inn. Alle disse menneskene, alle naboene, alle lærerne, alle vennene. - Hvorfor grep de ikke inn?<br /><br />Ønsket om å ta ham ut av boken, holde rundt ham og si at alt ordner seg, var nesten ikke til å holde ut. Jeg gråt som et barn da siste side var ferdig. Jeg var ikke klar for å gi slipp. (<a href="http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2011/08/oppvekstromanene-elsi-vs-tove.html">link</a>)<br /><br /><br /><b><span style="font-size: large;">02. Owen Meany</span><br />fra En bønn for Owen Meany av John Irving</b><br />Min favorittperson i Irvings univers er en usedvanlig liten guttemann med kontakter helt opp til Gud. Jeg får grøsninger av fryd bare av å tenke på boken og vår helt. Bittelille og meget snodige Owen Meany er en gutt, en person, helt utenom det vanlige.<br /><br />Alle burde bli kjent med Owen. Han fikk meg til å gråte, le og ønske å ta ham på fanget og stryke ham over kinnet. Han har den effekten på mennesker. Ikke bare menneskene i boken, men også leserne. (<a href="http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2010/05/lest-i-2010-11-en-bnn-for-owen-meany.html">link</a>)<br /><br /><br /><span style="font-size: large;"><b>01. Marikken </b></span><br />
<b>fra Marikken-bøkene av Astrid Lindgren</b><br /><br />Ingen liste over favorittkarakterer uten å innlemme min barndoms store heltinne. Selveste Marikken som ga meg navnet Ellikken. Jeg har tilbrakt mange timer sittende med Marikken-bøkene, hoppet fra garasjetaket og drømt om Marikken-kjoler. Heldigvis har jeg fremdeles ikke pådratt meg hjernerystning eller puttet en ert i min fiktive syrras nese.<br /><br />Lykken var stor da jeg i en alder av 28 endelig fikk møte henne på Junibacken. Vel var det en barneskuespiller i Astrid Lindgrens Verden, men jeg var like fullt lykkelig og ble fem år gammel på et blunk.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b><br /></b></div>
<div>
<b><br /></b></div>
<div>
<b>Hvem er dine favorittromanskikkelser?</b></div>
<div>
<br /></div>
</div>
</div>
</div>
ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/07878182590376401089noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-495575321325898855.post-26812096213291462142020-04-15T13:44:00.003+02:002020-04-15T14:28:27.270+02:00Slektshistorie: En stygg overfallsaffæreDenne slektshistorien handler om tilfeldigheter, om å være på feil tid til feil sted, men også om snarrådighet og overlevelsesvilje. For egen del handler det i tillegg om tilfeldige funn på nb.no, hvor historier som aldri er blitt fortalt kommer for en dag.<br />
<div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-D_mY-p-qcnc/XpbzYisN2qI/AAAAAAAALE4/u7PAoeEfPmIyuEUt6VlGVdXqubOEjvxrACLcBGAsYHQ/s1600/Selma%2BStoknes%2BOverfallet%2Btk%2B27121930.PNG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="896" data-original-width="396" height="400" src="https://1.bp.blogspot.com/-D_mY-p-qcnc/XpbzYisN2qI/AAAAAAAALE4/u7PAoeEfPmIyuEUt6VlGVdXqubOEjvxrACLcBGAsYHQ/s400/Selma%2BStoknes%2BOverfallet%2Btk%2B27121930.PNG" width="176" /></a></div>
<div>
<br />
Kristiansundsgutten Jan Pedersen må ha hatt en trøblete og vond barndom. I skoletiden ble han sendt til andre siden av landet, helt ned til Bastøy, et skolehjem som <i>virket som Opdragelsesanstalt for forsømte Gutter</i>. Han må like fullt ha hatt et vettugt hode, for <a href="https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001344769">i kirkeboken</a> er det ved hans konfirmasjon notert karakteren <i>Godt</i> . <br />
<br />
Etter endt skolegang reiste han hjem til Nordmøre. Her jobbet han som dreng hos en gårdbruker i Skeidsdalen, før han fikk jobb som snekker hos en møbelfabrikk. Ting lå til rette for ham, men kanskje hadde han en uro i seg han trengte å få utløp for, kanskje hadde han havnet i pengetrøbbel. <br />
<br />
19 år gamle Jan la en plan. Landhandleriet i Skeidsdalen ble drevet av en godt voksen kvinne, og det ble sagt at hun hadde penger oppe på loftet. Ingen skulle komme til skade, tenkte han kanskje. Han skulle bare snike seg inn, ta rikdommen og forsvinne like raskt. Slik kunne han betale seg ut av alle problemer. Kanskje. <br />
<br />
Etter å ha streifet rundt i nattemørket i flere timer valgte han i tretiden å bryte seg inn i huset gjennom et vindu. Han listet seg opp til annen etasje bevæpnet med et brekkjern, men så gikk alt galt. Klara Paulsen hadde våknet av alle lydene og da døren åpnet seg skrek hun høyt av skrekk. Den unge Jan Pedersen truet henne på livet, men i stedet for å fortelle hvor alle pengene lå, fortsatte hun å rope etter hjelp.<br />
<div>
<blockquote class="tr_bq">
<i>I neste øieblikk gikk Pedersen løs på henne med brekkjernet. Det var ikke lys i værelset, men han slo med brekkjernet etter hodet og tildelte henne flere voldsomme slag over næse, pannen og i hodet for øvrig. Da hun falt livløs tilbake i sengen, styrtet han inn i alkoven hvor piken lå og overfalt henne med brekkjernet på samme måten.</i></blockquote>
Den unge piken var Selma, min gammeltante og min morfars søster. <br />
<blockquote class="tr_bq">
<i>(...) Hun fikk også flere stygge slag i hodet, ansikt og skuldre, men det lyktes henne å få tak i brekkjernet. Piken er stor og sterk for sin alder, og der begynte derfor en regulær dragkamp mellem de to om brekkjernet. Herunder slapp hun plutselig taket. Pedersen tapte likevekten, styrtet bakover og rev med seg i gulvet ovnen i værelset. Da han fortumlet kom sig på benene igjen, hadde piken sett sitt snitt til å krype under sengen og gjemme sig der. Han lette omkring, men da han ikke kunde opdage hvor hun holdt til, gikk han nedenunder, og kom straks tilbake med en tent lampe. Imidlertid hadde piken låst døren til værelset, så han fant den stengt. Han begynte atter å true og rope, men da ingen svarte gikk han løs på døren med tappjernet for å skjære ut låsen.</i></blockquote>
Hva som så skjedde vet vi ikke. Kanskje innså han hans egen galskap, kanskje kom noen naboer til unnsetning. Jan Pedersen fikk aldri opp døren, men løp ned trappen, ut døra og ut i friheten. <br />
<br />
Det varte ikke lenge. Hvordan han ble funnet forteller ikke avisen noe om, men trolig kjente landhandlersken ham igjen fra tidligere. Noen måneder etter det brutale overfallet kunne lokalavisen Tidens Krav referere fra forhørsrettens behandling av saken: <br />
<blockquote class="tr_bq">
<i>Han trengte sig lillejulaften inn til den 60 år gamle Klara Paulsen i Øre og tilføiet henne og den 14 år gamle Selma Staknes alvorlige molester i hodet med et minebor.</i></blockquote>
I retten forklarte han at innbruddet var planlagt å skje tidligere, og formålet var ene og alene å stjele penger. Han hadde derimot stjålet penger før, innrømmet han, <i>fra en sirkusdame i Nidaros</i>, attpåtil. For disse to forholdene fikk han tre års fengsel. <br />
<br />
Selma selv kom fra det uten varige men. Marerittet i Skeidsdalen til tross, hun forble ved sin lest og jobbet som voksen i en manufakturforretning på Åndalsnes. <br />
<br />
Hva som skjedde med gutten fra Bastøy er en annen historie, og den skal uansett ikke fortelles av meg.<br />
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
</div>
</div>
</div>
ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/07878182590376401089noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-495575321325898855.post-47056615799826987122020-04-11T18:28:00.001+02:002020-04-11T18:28:12.061+02:00Sinne, av Ann Helen Kolås IngebrigtsenAv og til treffer man mennesker man umiddelbart liker. Noen man får den berømte kjemien med, selv om det bare er gjennom dataskjermer eller ord som ikke en gang er stilet til deg. Jeg leste, nikket og smilte. Akkurat slik, helt enig, ja visst, akkurat det. LeseLena kalte hun seg, og hun skrev som en drøm med snert og humor.<br /><br />For to år siden sendte hun meg et manus, litt ut av det blå, en fortelling hun håpet å en gang kunne gi ut. Jeg leste, nikket og smilte. Akkurat slik, ekte, kompleks, smart og morsom. Akkurat som forfatteren selv. <div>
<br /></div>
<div>
Hun fikk sin drøm oppfylt. Boken er gitt ut, jeg elsker boken, prosessen jeg fikk innblikk i, jeg elsker at alt slitet, alle årene, har vært verdt det. Boken fortjener det, leserne fortjener det, LeseLena fortjener det. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Så nei, jeg har ikke sjanse i havet til å skrive nøytalt om boken. Les videre på eget ansvar, men for guds skyld: Les i alle fall <i>Sinne</i>!</div>
<div>
<br /></div>
<blockquote class="tr_bq">
<i>#Reklame/Leseeksemplar</i></blockquote>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-hvyXYTQBPrs/XpHvqfeTJSI/AAAAAAAALEg/27giSPEaxbIQuNUWKrFqbgDOl0cZkzk5wCLcBGAsYHQ/s1600/sinne%2Bann%2Bhelen.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="174" data-original-width="290" height="240" src="https://1.bp.blogspot.com/-hvyXYTQBPrs/XpHvqfeTJSI/AAAAAAAALEg/27giSPEaxbIQuNUWKrFqbgDOl0cZkzk5wCLcBGAsYHQ/s400/sinne%2Bann%2Bhelen.jpg" width="400" /></a></div>
<br /><b><span style="font-size: large;">Sinne, av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen</span><br />Utgitt i 2020. Nynorsk. Ungdomsroman.</b><br /><blockquote class="tr_bq">
<i>Eg er seint ute igjen, spring som om eg hadde ei vill bikkje i hælane. Men bikkja er raskare enn meg og er allereie plassert bak kateteret da eg kjem heseblesande inn døra. Eg stoppar og held meg i karmen, må hente meg inn igjen så eg ikkje fell over ende. Lisbeth er alt anna enn blid og ser på meg som om eg var eit bein ho ville gnafse i stykke.</i></blockquote>
Synne klarer ikke la være. Det bygger seg opp i henne, en inferno av farger fosser ut av henne, hun løper, sparker, brøler ut sinnet. <i>Sinne</i>, kaller de henne. Synne <i>er</i> Sinne.<br /><br />Akkurat som om man er sin diagnose. Synne skulle gjort hva som helst for å være som broren, han som gjør alt riktig, helt uten skandaler. Han som etter Synne sine raseriutbrudd på kjøkkenet kan fortelje om dagen sin, som sjølvsagt har vore heilt normal og utan action. Eller som bestevenninna Torunn, den fødte elevrådsrepresentant, <i>hun som trøystar, plastrar. Plukkar opp restane og set (meg) saman kvar gong (eg) går i knas</i>. I stedet for er Synne i stadig klinsj med lærere, foreldre og de populære, instavennlige kidsa på skolen. Hun er som Harry Potter, en særlig midt i en flokk <i>dumblinger</i>.<br /><br />Det eneste hun vil er å kvitte seg med ADHD-en, overvinne behovet for medisiner, bli som de andre. Ikke stikke seg ut, aldri være noe midtpunkt, selv om hun alltid blir det. Synne vil bare passe inn, roe ned alle følelsene sine, ikke såre noen.<br /><blockquote class="tr_bq">
<i>(…) og eg ligg stille og ser på mens orda mine knuser mamma og lar henne falle på golvet. Ulrik kjem springande og finn henne i tusen bitar.</i></blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
<i>Han ser på meg med stivt ansikt, før han set seg på huk og plukkar opp restane av stakkars mamma.</i></blockquote>
Det er ekte og det er sårt. <br /><br />Motsetningene, kaoset, som formidles imponerer meg. Persongalleriet er langt fra endimensjonale. Tafatte fedre er handlingens menn, skolens mest populære sliter med usikkerhet, sterke mødre gråter, stødige klipper forvitrer og sinne blir til tårer. Uten å ty til komplekse personskildringer, viser forfatteren flere sider av de ulike personlighetene. Vi er alle mer enn vårt ytre, vi er alle mer enn våre diagnoser. Ingen av oss er enten-eller, selv om noen lærer seg å skjule følelser, mens andre kan leses som åpne kort.<br /><br />Det komplekse i våre vesen speiler seg i historiens kompleksitet. Samtidig som vi lever oss inn i Synnes strev med å passe inn og tøyle sine følelser, forsøker hun å takle familielivet som ikke ble som det alltid har vært. Farens stol står tom, og foreldrene har begynt å omtale hverandre med navn. Hjemmet er endret, og snart endres også Synnes andre trygge havn. Bestevenninnen forsvinner fra henne. Samtidig er Synne på sitt mest lykkelige. Hvordan kan hun være så forelsket, når hun samtidig er så lei seg?<br /><blockquote class="tr_bq">
<i>Eg sparkar i kjøkenskapet og slenger armane rundt meg, byter på å brøle og trygle henne oppi ansiktet mens ho skjenker seg kaffi. Ho står rakt med steinansikt, og til slutt gir eg opp og sig ned på golvet.</i> </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
<i>- Vi kan ikkje ha det sånn, Synne. Du kan ikkje ha det sånn.</i></blockquote>
<blockquote>
<i>Ho set frå seg koppen og legg armane rundt meg.</i> </blockquote>
<blockquote>
<i>- Så, så, seier ho og blæs vekk sinnet mitt.</i></blockquote>
Her er et vell av følelser, akkurat som i Synne selv. Uten et gjennomgående snev av klein, ufrivillig humor, akkurat slik det er i ungdomstiden, ville det blitt en annen fortelling. Akkurat som når forfatteren fletter inn en liten passasje om Synnes messengerbilde, samtidig som hun tvinger seg igjennom en samtale som setter en kniv i magen på henne. Du vet, kaninører og tenner på tørk, det passer seg ikke helt. <br /><br />Samtidig vet hun verdien av å la enkelte passasjer stå nakne. Slik som den nære samtalen mellom far og datter sittende sammen i en bil, eller et øyeblikks fortrolighet mellom søster og bror over en burger. Nedroede episoder som disse er kjærkomne og skinner for seg selv midt i det emosjonelle kaoset, Harry Potter-referanser og flittig bildebruk fra dyrenes verden.<br /><blockquote class="tr_bq">
<i>Eg er ein katt med ni liv, har sju igjen og reiser meg opp og går.</i> </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
<i>Bakhaldsangrep er ei smal sak for ein katt. Eg tar i bruk mitt beste våpen og set klørne rett i ansiktet hennar. Borar neglene djupt i huda.</i></blockquote>
Sånn er det. Man må gjøre det beste ut av det, finne sine veier, prøve å forstå og tilgi om det trengs. <i>Sinne</i> er en kompleks, intelligent, sår og morsom feel-good jeg håper når frem til mange. Virkelig mange. <br /><br /><br /><div>
<br /></div>
ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/07878182590376401089noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-495575321325898855.post-79690793587310098882020-04-07T10:58:00.000+02:002020-04-07T10:58:11.094+02:00Mot stjernene er vi ingenting, av Lars Mæhle<div style="text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">#Reklame/Mottatt leseeksemplar</span></i></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Oskars mor ligger på dødsleiet. Hennes siste ønske er å nyte barndommens syrlige, friske eplejuice, pressede epler fra gården hvor hun vokste opp. Morfaren henter barnebarnet med seg hjem, og i tre dager skal de sammen plukke, presse og tappe. - Og skynde seg tilbake til henne. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Men det er noe mer. Oskars mor sender med ham en bunke brev, alle med en bønn til bestefaren om å fortelle barnebarnet om universets gåter. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-YclySYErJz8/Xow_hC322ZI/AAAAAAAALD8/dYmWVp8H8dQ1Ryrs0-Jlbi4YfVO65fpwQCLcBGAsYHQ/s1600/motstjerneneerviingenting.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="304" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-YclySYErJz8/Xow_hC322ZI/AAAAAAAALD8/dYmWVp8H8dQ1Ryrs0-Jlbi4YfVO65fpwQCLcBGAsYHQ/s320/motstjerneneerviingenting.jpeg" width="216" /></a></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: large;"><b>Mot stjernene er vi ingenting, av Lars Mæhle</b></span></div>
<div style="text-align: justify;">
<b>Utgitt i 2020. Norsk. En slags sakprosa for unge. Mysterieløsing.</b></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
De kjenner ikke hverandre så godt, de to. Moren brøt tidlig kontakten med ham, men nå haster det for henne å bringe de sammen. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Oskar og morfar plukker epler og prater om alt det rare, uendelig store langt, langt der borte. Oskar spør, akkurat slik moren en gang gjorde, og morfaren svarer, akkurat som han en gang gjorde til sin datter. Hans detaljrike kunnskap tar oss med fra solen til planetene, fra temperaturer som kan smelte bly, til hvite dverger, metanregn og måner med rennende vann. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Hvert brev inneholder en oppgave, og bokstaver fra hvert riktig svar danner et løsningsord. Klarer de å samarbeide godt nok til å finne dette ene ordet som er så viktig for moren? Og rekker de å løse dette før det er for sent? </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
De elleve oppgavene settes inn i et kryssord, som også er visualisert for leseren. Sammen med fotografier av planetene gir dette gode pusterom i en ellers svært informasjonsmettet fortelling. Detaljrikdommen forsøkes balansert med dialoger mellom bestefar og barnebarn, men virker delvis mot sin hensikt. Det er<i> litt for mye</i> bakgrunnsstøy, <i>litt for mange</i> gjentakelser om at Oskar maser og morfar svarer frekt, til at alle de gode poengene får knagger å henge på. Det er rett og slett krevende å la alt feste seg. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Mest problematisk er likevel det i utgangspunktet gode grepet for å engasjere leseren. Selve detektivarbeidet, nysgjerrigheten over selve løsningsordet, kan paradoksalt ødelegge noe av det enorme potensialet til å tilegne seg ny og morsom kunnskap. Selv jeg som voksen leser jages frem, side for side, ivrig etter å løse gåten. Hadde jeg ikke skrevet ned at <i>Jupiters masse er dobbelt så stor som de andre planetenes masse til sammen</i> ville jeg glemt det, akkurat som jeg husker begrepet <i>hvit dverg</i>, men ikke hva dette er eller hvor fenomenet oppstår. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Det er en krevende balansegang. Kanskje kunne det vært løst med flere illustrasjoner, faktabokser eller direkte spørsmål til leseren. Noen knagger å henge alle fun facts-ene på. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Hastverket med å finne svar på alle gåtene forsterkes selvfølgelig av Oskars trang til å avslutte gårdsoppholdet og reise tilbake til moren. Utenom det rent kunnskapsmessige, den vitenskapelige informasjonen som formidles, er hennes sykdom nært og samtidig subtilt fortalt. Vi ser henne for oss, liten, avmagret og tappet for krefter, vi vet hun tar <i>behandlinger</i>, men kun en gang får vi vite hvor hun er innlagt. Radiumhospitalet. Her lar forfatteren oss lese mye mellom linjene. Her er også bokens virkelige høydepunkt, et emosjonelt klimaks som hever boken mange hakk. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Denne opplevde nærheten savner jeg i beskrivelsene av Oskar og morfaren. Jeg savner mer sårhet hos gutten, og mer dybde til den eldste karakterens bryskhet og innesluttethet. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<b>Det er på mange måter et kompliment. Det er så mye bra ved denne boken at jeg skulle ønske den hadde vært ENDA bedre. </b></div>
<div style="text-align: justify;">
<b><br /></b></div>
<div style="text-align: justify;">
<b><br /></b></div>
<div style="text-align: justify;">
<b><br /></b></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>- Og ja, jeg har i ettertid googlet hvite dverger. Jeg har til og med funnet ut hvor det regner metan. Noe har festet seg, nysgjerrigheten er utvilsomt vekket.</i></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/07878182590376401089noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-495575321325898855.post-35916507949377138542020-03-30T15:34:00.002+02:002020-03-30T15:34:55.050+02:00Lesing i koronaens tid (eller kampen mot tid og sted-fallgruvene)<div style="text-align: justify;">
Det er lite i Bokblogglandia som virker mer urettferdig enn å synse noe om bøker man leser i unntakstilstander som denne. Eller «som denne», akkurat som om vi privilegerte har opplevd noe lignende noen gang. I løpet av de siste ukene har jeg lest to samtidsromaner, og ingen av romanene har klart å skape engasjement hos meg. Likevel er de begge utvilsomt gode håndverk. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-snOOMlr9yRw/XoH1JNEaZCI/AAAAAAAALCs/4HuqrogJTiAweZdCRzMejP0hJzxz4PigQCLcBGAsYHQ/s1600/tidogsted.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="451" data-original-width="579" height="249" src="https://1.bp.blogspot.com/-snOOMlr9yRw/XoH1JNEaZCI/AAAAAAAALCs/4HuqrogJTiAweZdCRzMejP0hJzxz4PigQCLcBGAsYHQ/s320/tidogsted.jpg" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<b><div style="text-align: justify;">
<b><span style="font-size: large;">En moderne familie, av Helga Flatland </span></b></div>
<div style="text-align: justify;">
<b>Utgitt i 2017. Bokmål.</b></div>
</b><div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Få samtidsforfattere har så til de grader satt meg ut som Helga Flatland med sin <i><a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2019/08/sommerlesing.html">Bli hvis du kan-triologi</a></i>. I <i>En moderne familie</i> viderefører hun samme fortellergrep, men i denne romanen begrenser hun antall fortellerstemmer til tre søsken. Mens <i>Bli hvis du kan. Reis hvis du må, Alle vil hjem. Ingen vil tilbake </i>og <i>Det finnes ingen helhet</i> tar oss med til en liten bygds kollektive sorg over unge menn som falt i krigen, avmaktsfølelse, irrasjonelle skyld og skam, møter vi i <i>En moderne familie</i> en langt mer diffus sorg. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
En sorg over at alt ikke lenger er som det alltid har vært. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Liv, Ellen og Håkon er alle voksne når deres foreldre forteller at de skal skilles. 70 år gamle velger de å splitte lag, fordi de, som en av de bitende siterer, har vokst fra hverandre. Hvorfor akkurat nå, hvorfor ikke holde ut den siste lille innspurten? Som leser er det lett å forstå den umiddelbare frustrasjonen, irritasjonen, det håpløst egoistiske i situasjonen. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Det egoistiske i å forvente at foreldre fortsetter å ofre alt for at barna skal ha det som de alltid har hatt det. Det egoistiske i å sørge over at det ikke lenger blir felles middagsselskaper, det egoistiske å savne deres tosomhet, det trygge fellesskapet, selve plattformen for søskenflokken. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Hva nå med de tre, de som har vokst opp sammen, men på hver sin måte? Liv, den eldste, hun som gikk foran, følte på ansvar og utstyrte foreldrene med erfaringer. Den to år yngre Ellen, som fikk frihet til å gjøre det hun selv ønsket. Attpåklatten Håkon, oppvokst som enebarn med privilegiet i å kunne støtte seg til to eldre søstre. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Det er lett å se parallellene mellom posisjon i søskenflokken og deres syn på familielivet i voksen alder. Liv kysset et fåtalls frosker før hun fant mannen i sitt liv. Ektepakt undertegnet og akkurat passe med barn like etter. Ellen, seriemonogamisten, som i en tidlig midtlivskrise føler seg mindreverdig uten egne barn. Håkon, han med uttalt ønske om å være en fri fugl, akter ikke binde seg til noen, men mest av alt fordi han aldri tidligere har våget å kjenne på sine følelser. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Alle tre baler med sitt og har ulike måter å takle sine foreldres samlivsbrudd på. Særlig Liv får en sterk reaksjon, de faste rammene hun selv har adaptert knekker under beina på henne. Det faste, det trygge de tre har til felles, brister. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<i><div style="text-align: justify;">
<i>Ja visst, gjør det vondt når knopper brister. </i></div>
</i><div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Tematikk og psykologi er interessant, men jeg opplever historien for flat til å engasjere meg som leser, i alle fall akkurat her og nå. Godt språk og persongalleri sørget likevel for fremdrift i leseprosessen. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<span style="font-size: large;"><div style="text-align: justify;">
<b>Ungdomsskulen, av Heidi Furre </b></div>
</span><b><div style="text-align: justify;">
<b>Utgitt i 2016. Nynorsk.</b></div>
</b><div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Mens Heidi Furres debutroman <i><a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2017/01/lest-i-2016-ubloggete-bker.html">Parissyndromet</a></i> ble ett av årets store høydepunkt for meg i 2016, ble den vanskelige andreboken mere lunkent mottatt. Igjen har det mest med tid og sted å gjøre, for jeg er trygg på at <i>Ungdomsskulen</i> er mer krevende og givende enn den fremstår som. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Vi følger hovedpersonen Maja og hennes venner gjennom tre år på ungdomskolen, selve manifestasjonen av brytningstiden mellom barndom og voksenliv, den kompliserte, uutholdelig spennende, krevende, kjedelige og kaotiske ungdomstiden. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Maja lar oss ikke bli kjent med henne, ikke egentlig. Hun tar oss med til TV-kroken, til festene med altfor mye alkohol, hun lar oss kjenne på den hemmelige forelskelsen til han kjekke på videregående, og vi gremmes over hennes forhold til den altfor gamle mannen. Hennes følelsesmessige distanse til ham understrekes av den konsekvente bruken av kallenavn. Det er et godt grep, også typisk for fortellingen som helhet. Vi kommer aldri inn under huden på henne, verken når vi fortelles om farens forsvinning eller vennskapet med Pelle og Maria. Vi vet ikke helt hva hun syns, tenker eller drømmer om, annet enn at hun har hastverk mot voksenlivet og samtidig behov for å beholde barndommen. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Hun vet ikke helt hvordan hun skal definere sin identitet, og vi som lesere observerer henne mer enn vi forstår hennes tanker. Hun forstår jo ikke en gang seg selv. Formidlingen er distansert, og vi forstår henne først og fremst gjennom egne minner og erfaringer fra samme alder. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Dette er bokens fremste styrke: Boken krever mer av leseren enn dens innhold, lengde og engasjement tilsier. Dersom tid og sted tillater det vil refleksjoner underveis og i ettertid gjøre boken større enn den er i seg selv.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<i><b><span style="color: blue;">Kilde:</span></b> Lånt på biblioteket. - Den gang i tiden de fremdeles var åpne.</i></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/07878182590376401089noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-495575321325898855.post-8069485067193069922020-02-24T17:00:00.000+01:002020-04-03T15:03:27.832+02:00Mammutsalg 2020: En litt unødvendig guideMammutsalget er en årlig kampanje hvor over 70 forlag deltar. Katalogen finner du (<a href="http://www.mammutsalg.com/mb/d/index.php">her</a>) og salgsperioden varer i år fra 24. februar til 7. mars. Etter en lengre tids lese- og skrivetørke (Alternativt: Jeg har hatt det altfor travelt med andre ting) har jeg fått sving på pennen igjen, og jeg kaster meg over denne muligheten til å formulere nok et innlegg. For åttende gang skal jeg forsøke å lose dere gjennom Mammutjungelen, makan til selvpålagt, men hyggelig livsoppgave!<br />
<div>
<b><br /></b></div>
<div>
<b>#mammutsalget #mammutsalget2020 </b><br />
<div>
<br /></div>
<div>
Denne gangen åpner vi med et smell, tar julekvelden på forskudd, klemmer på gaven, spiser rosinen i pølsa, midten av kanelbollen, leser bokens aller siste kapittel først und so weiter. Boken du bør sikre deg er ...</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-m3VlKXuYoZA/XlO0OFidSqI/AAAAAAAAK4Q/UMUv4Q_oZh07VBI6BoJTzEAWeM-uk48_ACLcBGAsYHQ/s1600/9673_da_he_man_kom_til_norge_hoy_300.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="400" data-original-width="277" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-m3VlKXuYoZA/XlO0OFidSqI/AAAAAAAAK4Q/UMUv4Q_oZh07VBI6BoJTzEAWeM-uk48_ACLcBGAsYHQ/s320/9673_da_he_man_kom_til_norge_hoy_300.jpg" width="221" /></a></div>
<div>
<br />
<div>
I alle fall om du er et barn av min tid. <a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2018/11/da-he-man-kom-til-norge-og-andre.html">Boken er skrevet som en slags memoar slæsj oppvekstroman, og bringer deg ut på en mimrebonanza</a> som ikke all verdens Tuppen & Lillemor, Sky Channel eller Bombibjørner kan overgå. OK, vel og merke er det litt lite av både ungpikeblad og søte kosedyr, men du skjønner hva jeg mener. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Da He-man kom til Norge, av Ole-Martin Ihle</b> inspirerte meg så til de grader til å skrive fra egen barndom, og om du ikke er helt overbevist om selve boken, kan du i alle fall lese <a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2018/11/da-he-man-kom-til-norge-og-andre.html">mitt innlegg og andres kommentarer</a>.</div>
<div>
<i><br /></i></div>
<div>
<i>Så kommer alt det andre</i>, som han på Datoen ville sagt. Fint TV-program forresten. Dette er en test for å se hvor mange som leser. <i>Alt det andre og alle de andre bøkene</i>. Med rundt tusen titler sier det seg selv at man må grave litt for å finne gull.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Jeg gleder meg alltid til katalogen kommer, selv om jeg alltid ender opp med skuffelse og irritasjon. Prisene er slettes ikke så lave som jeg hvert eneste bidige forbanna år håper på, for når sant skal sies: Mange av tilbudene kan man finne i hvilken som helst butikk når som helst ellers i året. Eller enda bedre: Kjøpes for en slikk og ingenting på loppemarked. Slik er det nå en gang: De bøkene i katalogen man har lyst på er nesten garantert bestselgere type ti stk under ett og samme juletre. Det sier seg selv: Bøkene er snart å finne, skammerlig uleste, i en Finn.no-annonse eller på et loppemarked nær deg.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det jeg liker aller best med Mammutsalget er likevel, ironisk nok, muligheten til å kjøpe gode bøker å gi til andre. Og hva er vel viktigere enn å gi bøker til barn?</div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-teiV6rPIcBM/XlOm5oLm1WI/AAAAAAAAK34/YzWlWEjMAYki4qTxl-g-rOM89AUvfqKWACLcBGAsYHQ/s1600/mammut%2Bbarn.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="449" data-original-width="851" height="210" src="https://1.bp.blogspot.com/-teiV6rPIcBM/XlOm5oLm1WI/AAAAAAAAK34/YzWlWEjMAYki4qTxl-g-rOM89AUvfqKWACLcBGAsYHQ/s400/mammut%2Bbarn.PNG" width="400" /></a></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Uten å gidde å sjekke det er jeg temmelig sikker på at jeg har fremhevet en helt spesiell bok hvert eneste år. Og jammen meg er den på "salg" også i 2020. Vi snakket naturligvis oom en av litteraturhistoriens aller fineste barnebøker: <b>Den lille prinsen, av Antoine de Saint-Exupery</b>. Les gjerne (<a href="http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2013/01/den-lille-prinsen-av-antoine-de-saint.html">min omtale</a>) av boken. Et hvert bokelskerhjem bør ha denne boken i hus. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Om det er kvalitet eller nostalgi som er den viktigste triggeren er diskutabelt, men <b>Lindgren og Vestly</b> holder seg i generasjon etter generasjon, og særlig fint er det å finne en Anne-Cath.-bok nå som det er 100 år siden hun ble født. Denne utgaven er ført med ny penn og nye tusjer for anledningen. </div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-dJyxLGxzf0M/XlOn9649x0I/AAAAAAAAK4E/wMxZm0k_Sh0qxBM6R7fGnf7_EEt5DKmAACLcBGAsYHQ/s1600/mammut%2Bungdom.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="480" data-original-width="857" height="223" src="https://1.bp.blogspot.com/-dJyxLGxzf0M/XlOn9649x0I/AAAAAAAAK4E/wMxZm0k_Sh0qxBM6R7fGnf7_EEt5DKmAACLcBGAsYHQ/s400/mammut%2Bungdom.PNG" width="400" /></a></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Etter barndom kommer ungdom, og for de eldste barna og yngste ungdommene velges tre tips. <b>Egerkrans</b> sin samling av tusser og troll virker å være en praktbok hele familien kan ha glede av. Ung feminist-romanen <b>Moxie</b> har fått masse ros i #bookstagram, og selv om jeg personlig aldri falt for den, må jeg bukke under for overmakten. <b>Eleanor & Park</b> er mer av det romantiske slaget, og etter sigende vel verdt å lese. </div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-nVBO435GRsI/XlOiG_fzcEI/AAAAAAAAK3c/FKqNWe1xyH0IYfh5ltzkHeu7qHZprhQFwCLcBGAsYHQ/s1600/mammut%2Bbiografi.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="496" data-original-width="566" height="280" src="https://1.bp.blogspot.com/-nVBO435GRsI/XlOiG_fzcEI/AAAAAAAAK3c/FKqNWe1xyH0IYfh5ltzkHeu7qHZprhQFwCLcBGAsYHQ/s320/mammut%2Bbiografi.PNG" width="320" /></a></div>
<br />
<div>
En bok jeg sterkt vurderer å kjøpe er biografien <b>Andre Bjerke i kampens glede, av Petter Normann Waage</b>. Jeg hadde gleden av å overvære et foredrag av ham i fjor, og koste meg glugg ihjel. Jeg noterte så blekket sprutet og hadde intensjoner om å skrive tidenes innlegg på bokbloggen, men jeg ble perpleks og fikk prestasjonsangst. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Bosatt i et hjem sterkt forankret i alt som Hamar har å by på må jeg også muligens gå til innkjøp av en annen biografi, selvbiografi sågar. Selveste Ståle Salvatore har skrevet om sitt liv i boken <b>Løvehjerte</b>.</div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-jpp0bkGlM30/XlOlM8OcKLI/AAAAAAAAK3s/a2GlnhluvX4EimOLRHYjyBQnY47cAnE8ACLcBGAsYHQ/s1600/mammut%2Btrio.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="457" data-original-width="865" height="210" src="https://1.bp.blogspot.com/-jpp0bkGlM30/XlOlM8OcKLI/AAAAAAAAK3s/a2GlnhluvX4EimOLRHYjyBQnY47cAnE8ACLcBGAsYHQ/s400/mammut%2Btrio.PNG" width="400" /></a></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Tre bøker jeg absolutt skal skaffe meg er vidt forskjellige, og forhåpentligvis skikkelig gode på hver sin måte:</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Edvard Hoem</b> har nylig mottatt St. Olavs Orden for fremragende innsats for litteratur og kulturarv, og de seneste år har beretningene om slåttekaren og slekta, både etterkommere og forgjengere, gjort Mammutsalget mer gyllent. Nå er <b>Liv andre har levd</b> på salg, og har du de andre må du virkelig sikre deg denne også. Min favoritt av han er kanskje <a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2019/02/jordmor-pa-jorda-av-edvard-hoem.html">Jordmor på jorda</a>, også denne på Mammutsalg.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Kinderwhore av Maria Kjos Fonn</b> har blitt nominert både til det ene og til det andre, men har som regel måtte ta til takke med plassen som en god nummer to. - Som for eksempel til Bokbloggerprisen, hvor seieren gikk til <b>Simon Strangers <a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2018/09/leksikon-om-lys-og-mrke-av-simon.html">Leksikon om lys og mørke</a></b>. Og vet du hva? Også denne boken er på Mammutsalg! </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Den tredje boken er ført i pennen av <b>Are Kalvø: Hyttebok fra helvete</b>. Boken har også resultert i en forestilling, eventuelt i omvendt rekkefølge, og jeg har selv ledd meg skakk på Latters hovedscene. Når det er sagt burde denne boka vært pakket inn i metervis av gavepapir og lagt under et eller mange trær, så det aner meg at kan gjøres et loppefunn. Kanskje man heller kan investere i bøker som kan støtte dedikerte forfattere.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-DJoweWzoob0/XlOiG3g7GHI/AAAAAAAAK3Y/Dr022f6We5QAd1PU9csj9acH6d7MZEOJwCLcBGAsYHQ/s1600/mammut%2Bkrig.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="373" data-original-width="883" height="167" src="https://1.bp.blogspot.com/-DJoweWzoob0/XlOiG3g7GHI/AAAAAAAAK3Y/Dr022f6We5QAd1PU9csj9acH6d7MZEOJwCLcBGAsYHQ/s400/mammut%2Bkrig.PNG" width="400" /></a></div>
</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Ellikkens bokhylles guide til Mammutsalget ville ikke vært fullstendig uten en egen bolk med krigsbøker. <b>Marthe Michelets Hva visste hjemmefronten</b> skapte furore og forargrelse for to år siden, men mest av alt høstet boken applaus . Boken ble også nominert til Bokbloggerprisen, men nådde ikke helt opp. Jeg har ikke lest - men ønsker å lese. En annen bok jeg gleder meg til å lese er <b>Asbjørn Jaklins Brent jord</b>, som neppe overraskende omhandler den brente jords taktikk i Finnmark og Troms. Jaklin har imponert meg før, og gjør det trolig igjen, om jeg skal tro alle de gode anmeldelsene.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Et liv til sjøs</b> handler om <b>Odd Haugstad</b>s seilaser under den andre verdenskrig. Som ung gutt ble han kastet ut i krigen, og med en oldefar som krigsseiler er jeg interessert i slike beretninger. Det fører oss videre til nok en bok: <b>Krigsseilere: Seilas på liv og død, av Per Eliassen</b>. Kommer jeg over disse bøkene må jeg ta en titt.</div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-dUHNbRrWrVA/XlO3kC7UkAI/AAAAAAAAK4c/tDmzbykMemcOjU30SfZkDHtieSP3zp8-QCLcBGAsYHQ/s1600/mammut%2Bkrig%2B2.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="477" data-original-width="559" height="272" src="https://1.bp.blogspot.com/-dUHNbRrWrVA/XlO3kC7UkAI/AAAAAAAAK4c/tDmzbykMemcOjU30SfZkDHtieSP3zp8-QCLcBGAsYHQ/s320/mammut%2Bkrig%2B2.PNG" width="320" /></a></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Apropos krig og traumer, supersuksessen <b><a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2018/09/leksikon-om-lys-og-mrke-av-simon.html">Leksikon om lys og mørke</a></b> er allerede nevnt, men kan fint nevnes igjen. SÅ god er den. Aberet i denne sammenheng er at den kanskje selges billigere ved andre anledninger, og at såpass mange har den at den burde være relativ enkel å finne på loppemarked. <b><a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2018/10/sang-for-sekstiatte-forrdere-av-gaute.html">Gaute Heivolls Sang for sekstiåtte forrædere</a></b> handler også om tilgivelse og straff i etterkrigstiden, men er noe mindre kjent. Akkurat denne er jeg litt ambivalent til, men les og gjør deg opp din egen mening.</div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-aeKaLE3cT28/XlO4D9W6ZMI/AAAAAAAAK4k/AMwVN_7EWOE5FmETw0_nbtDGBvxbFJS2wCLcBGAsYHQ/s1600/mammut%2Bundset.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="426" data-original-width="568" height="240" src="https://1.bp.blogspot.com/-aeKaLE3cT28/XlO4D9W6ZMI/AAAAAAAAK4k/AMwVN_7EWOE5FmETw0_nbtDGBvxbFJS2wCLcBGAsYHQ/s320/mammut%2Bundset.PNG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div>
Og akkurat som jeg ikke kunne skrevet noe mammuttips uten krigsbøker, kan jeg ikke skrive noe mammuttips uten å fremheve to praktutgaver av <b>Sigrid Undseths Jenny og Kristin Lavransdatter</b>. Min sistnevnte utgave med Bjørn Skagestad som coverboy får bli, men om du mangler disse i din bokhylle har du nå muligheten. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<div>
Jeg tenker dette holder, selv om jeg godt kunne ha tipset om <b><a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2018/12/a-leve-lever-har-levd-av-arne-s-kvalvik.html">Arne Schrøder Kvalviks fine Å leve, lever, har levd</a> </b>og<b> <a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2014/01/disse-yeblikk-av-herbjrg-wassmo.html">Herbjørg Wassmos Disse øyeblikk</a>, </b>men lenker får duge i håp om at dere merker dere titlene.<br />
<br />
Enten er du nå forvirret, eller så er du blitt litt klokere. Uansett hva du gjør, ikke kjøp deg til personlig konkurs. Så billig er det tross alt ikke, og på biblioteket er det helt gratis.<br />
<div style="background-color: white; color: #666666; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px; text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; color: #666666; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px; text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; color: #666666; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px; text-align: justify;">
<br /></div>
<br style="background-color: white; color: #666666; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" />
<i style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"><span style="color: blue;"><b><br />Tidligere anbefalinger:</b> </span><span style="color: #444444;">(<a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2018/02/mammutsalget-2018-tips.html">Mammutsalget 2019</a>)</span><span style="color: blue;"> </span><span style="color: #666666;">(</span><a href="http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2017/02/mammutsalget-2017-tips.html" style="color: #888888; text-decoration-line: none;" target="_blank">Mammutsalget 2017</a><span style="color: #666666;">) (</span><a href="http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2016/02/mammutsalget-2015-tips.html" style="color: #888888; text-decoration-line: none;">Mammutsalget 2016</a><span style="color: #666666;">) (</span><a href="http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2015/02/mammutsalget-2015-tips.html" style="color: #888888; text-decoration-line: none;">Mammutsalget 2015</a><span style="color: #666666;">) (</span><a href="http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2014/02/tips-til-mammutsalget-2014.html" style="color: #888888; text-decoration-line: none;">Mammutsalget 2014</a><span style="color: #666666;">) (</span><a href="http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2013/02/tips-til-mammutsalget-2013.html" style="color: #888888; text-decoration-line: none;">Mammutsalget 2013</a><span style="color: #666666;">) (</span><a href="http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2012/02/mammut-shopaholicerporno.html" style="color: #888888; text-decoration-line: none;">Mammutsalget 2012</a><span style="color: #666666;">)</span></i></div>
</div>
</div>
</div>
ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/07878182590376401089noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-495575321325898855.post-14349575856293195302020-02-21T11:16:00.001+01:002020-02-21T11:16:50.637+01:00Slektshistorie: Medicin for dyr, en eftertragtet vare<br />
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
Etter forbudsperioden rundt århundreskiftet førte
liberaliseringen av brennevinstilvirkning fra 1816 snart til nokså lovløse
tilstander. Alkohol ble produsert med poteter og korn, og der det ikke var nok
å høste fra egne åkre var veien kort til naboen. De kommunale
brennevinssamlagene bestemte det de selv ville bestemme, og kort fortalt: Kong
Alkohol regjerte i alt for mange hjem, bønder drakk seg fra gård og grunn, skamslåtte
kvinner stod igjen uten en skilling til å brødfø sine mange barn.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
Avholdsbevegelsen vokste seg stadig sterkere, både her
til lands og internasjonalt. Og om ikke akkurat fremst i rekkene, så i alle
fall i flertall: Kvinnene.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
Også norske styresmakter så seg nødt til å ta opp kampen
mot alkoholmisbruk. De sosiale problemene hadde vokst seg alarmerende store, så
hadde også antall lovbrudd, det være seg korrupsjon, vold eller annen type
kriminalitet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
Som et akuttiltak vedtok stortinget forbud for jul- og
nyttårsperioden 1916/17. Politimestrene i de tre største byene ønsket derimot
en forlengelse av dette forbudet høyst velkommen, og slik ble det. Nå gjaldt
forbudet ikke lenger bare brennevin, men også hetvin og - i alle fall i et par
år - øl. I 1919 gikk folk til avstemming om forbudet av brennevin
og hetvin skulle fortsette, og hele 62 % stemte for, først og fremst takket
være kvinneandelen.</div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
I husstander landet rundt kunne atter familieidyllen
råde, husfaderen slapp å banke hustruen og man brukte penger på det man faktisk
trengte. Vel, i alle fall på papiret. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
For som med de fleste forbud, alkoholforbudet fikk uventede
konsekvenser. Høyere tollsatser på norsk fisk gjorde det mye vanskeligere for
fiskere, et motsvar fra vinproduserende land som nå mistet det norske marked.
Naturlig nok fikk også den norske bryggerinæringen massive problemer. Bønder
tok atter til verks gamle hjemmebrenningsevner, og de som ikke klarte å høste
inn nok fra egne åkre fikset varer fra over grensen. Skjønt, det var alt annet
enn trygt. Økte tollkontroller og politietterforskning medførte både oppfylte
fengsler og stor utgiftspost for staten. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
Forbud til tross, eller kanskje på grunn av, folk søkte
seg til alkoholen. Fattige ble ekstra skadelidende. Dårlig kvalitet på drikken,
kanskje attpåtil med metanolinnhold, bidro til sykdom og i verste fall død. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
Og for å si det litt flåsete: Å oppsøke legen kunne gjøre
vondt verre. Særlig om denne legen var en av mange såkalte brennevinsdoktorer.
Til tross for nyere forskning som viste skadeomfanget av etanol som medisin,
fastholdt mange på gammel lærdom om at alkohol kunne kurere det meste. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
Forbudstiden skulle vise seg å bli meget lukrativt for de
leger, dyrleger og tannleger som var løse på resepttråden. Overtredelsene var
grove, og reseptloven ble omsider innstrammet høsten 1923.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
Forbudstiden varte helt til 1927, etter en
folkeavstemning høsten i forveien. 56 % stemte mot forlengelse, og nå ble det
omsider åpnet for lovlig salg av brennevin på Vinmonopolet, kontrollert av
staten, som etter sin etablering i 1922 hadde solgt hetvin og øl siden 1923.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-VcFUa2f7XxY/Xk-rgzWxb4I/AAAAAAAAK2c/MXTJ6DwDdfI42X1DK9gqhjUYuvZTlnOKQCLcBGAsYHQ/s1600/haag%2Brettssak%2Bvitne.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="541" data-original-width="527" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-VcFUa2f7XxY/Xk-rgzWxb4I/AAAAAAAAK2c/MXTJ6DwDdfI42X1DK9gqhjUYuvZTlnOKQCLcBGAsYHQ/s320/haag%2Brettssak%2Bvitne.jpg" width="311" /></a></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
Det er nettopp en brennevinsdoktor som fører oss til
denne slektshistorien. I en utgave av Tidens Krav, lokalavisen for Kristiansund
og øvrige Nordmøre, fikk jeg et overraskende treff på min oldefar, min fars
farfar. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
Onsdag 21. februar 1923 trykkes en av mange referater fra
en selsom rettssak. </div>
<blockquote class="tr_bq">
<div style="text-align: justify;">
<b><i>"Medicin for dyr" - en eftertagtet vare</i></b></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>Rettssaken mot dyrlæge Leknes avslører en rekke
omgaaelser eller overtredelser av forbudsloven.</i></div>
<i><div style="text-align: justify;">
<i>Var dyrlægen beruset - eller besvimte han?</i></div>
</i></blockquote>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
Mon tro hva som hadde skjedd med denne dyrlegen, som
drøye to år tidligere, 27. oktober 1920, hadde blitt hedret med gode ord i
Romsdals Budstikke:</div>
<blockquote class="tr_bq">
<div style="text-align: justify;">
<i><b>Fylkesdyrlæge Cato Leknes</b></i></div>
<i><div style="text-align: justify;">
<i>i Kristiansund kan 1. november se tilbake på 25 års virke
som dyrlæge.</i></div>
</i><i><div style="text-align: justify;">
<i>Dyrlæge Leknes er en av disse staute, kraftige karer, som
aldri sparer sig selv, når det gjelder hans distrikt som dyrlæge.</i></div>
</i><i><div style="text-align: justify;">
<i>En av Nordmørs fremstående gårdbrukere har uttalt til et
Trondhjemsblad bl.a.:</i></div>
</i><i><div style="text-align: justify;">
<i>«Med den store kreaturbestand som Nordmør har, er det et
ingenlunde lett arbeide dyrlæge Leknes må utføre. Hans arbeide er temmelig
opslitende og ikke alltid påskjønnet efter fortjeneste heller. Men Leknes er
alltid klar, når han blir kaldt».</i></div>
</i></blockquote>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
I februar 1921 stod han altså i rettsalen, anklaget for å
ha solgt spiritus ment til medisinsk bruk som alkolholholdig drikke til
mennesker. Blant de mange som var avslørt som kjøpere og innkalt som vitner i
rettsalen var min egen oldefar.</div>
<blockquote class="tr_bq">
<div style="text-align: justify;">
<i>Grb. Hans Gjengstø fikk ved personlig henvendelse til
dyrlægen to recepter paa sprit.</i></div>
<i><div style="text-align: justify;">
<i>Adm: Hvad var hensikten?</i></div>
</i><i><div style="text-align: justify;">
<i>- Aa ha spriten i paakommende tilfelle.</i></div>
</i><i><div style="text-align: justify;">
<i>Lensmann Peder Sæther oplyste at Gjengstø under efterforskningen
hadde forklart at dyrlægen på foranledning erklærte sig ute av stand til aa
utsede mere enn en recept paa hans navn. Derimot fikk vidnet paa begjæring en
flaske sprit paa sin søns navn.</i></div>
</i><i><div style="text-align: justify;">
<i>Vidnet bekreftet rigtigheten av dette utsagt, men kunde ikke
erindre om han ved anledningen opga at sønnen hadde en hest som var syk.</i> </div>
</i></blockquote>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-mKeK444YLZs/Xk-ruOWuieI/AAAAAAAAK2k/e1s6-X6OYR4FJLNEdSYDgVbWddb71rChQCLcBGAsYHQ/s1600/haag%2Brettssak%2Bvitne%2B1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="600" data-original-width="395" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-mKeK444YLZs/Xk-ruOWuieI/AAAAAAAAK2k/e1s6-X6OYR4FJLNEdSYDgVbWddb71rChQCLcBGAsYHQ/s320/haag%2Brettssak%2Bvitne%2B1.jpg" width="210" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-OlYKYZ6H3pI/Xk-rzEQd6FI/AAAAAAAAK2s/3kMKiS_drLEgGkAwLGO9wqKjplvrg7esACLcBGAsYHQ/s1600/haag%2Brettssak%2Bvitne%2B2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="197" data-original-width="766" height="82" src="https://1.bp.blogspot.com/-OlYKYZ6H3pI/Xk-rzEQd6FI/AAAAAAAAK2s/3kMKiS_drLEgGkAwLGO9wqKjplvrg7esACLcBGAsYHQ/s320/haag%2Brettssak%2Bvitne%2B2.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
I referatet oppgis som vitne også en sambygding, <i>gaardarbeider
August Nilsen Betten</i>, han som noen år senere skulle gifte seg med min oldefar
Hans sin datter Harriet. Jeg har tidligere omtalt ham som <i><a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2016/04/slektshistorie-gullfuglen-som-fly.html">Gullfuglen som fløy avgårde</a></i>,
men det er en annen historie.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
Også August hadde havnet i klammeri og måtte forsøke å
svare så godt det lot seg gjøre. Ikke helt fortelle sannheten, men heller ikke
lyve. Rettsaken er full av eksempler på at kombinasjonen kan utføres på elegant
vis.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
</div>
<blockquote class="tr_bq">
<div style="text-align: justify;">
<i>Adm: Saa De hvad det stod paa flasken?</i></div>
<i><div style="text-align: justify;">
<i>- Nei.</i></div>
</i><i><div style="text-align: justify;">
<i>- Paa flasken stod det at medicinen skulde være til to
griser, har de opgitt det?</i></div>
</i><i><div style="text-align: justify;">
<i>- Hvis jeg opga noget måtte det være en gris - skjønt jeg
just ikke hadde nogen.</i></div>
</i></blockquote>
<br />
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
Journalisten opplevde tidenes scoop med denne
referatføringen og må ha mesket seg med fiffige utdrag fra vitneutsagn og lek
med overskrifter. Hadde det ikke vært for det gode omdømmet som ble smadret, er
dette en føljetong det er umulig å ikke humre seg igjennom. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
Med i historien hører også et vitneutsagn som forteller
at en frue og mannen en natt <i>«blev vekket av et forferdelig brøl utenfor huset.
Selv turte hun ikke undersøke hvad aarsaken var, men hennes mann fortalte at
det var dyrlæge Leknes som vrøvlet i fylla utenfor. Aktor: Hva ropte Leknes?<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<i>- Han ropte: «Hallo!»</i><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
Tenk det altså. Han ropte <i>Hallo</i>!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
Ikke bare forsynte han seg grovt av egen
medisinbeholdning, men han forsynte også sine kunder med djevelens drikke. I
løpet av ett år skal han ha utstedt 2991 resepter på medisinsk sprit. Med 10
kroner per resept fikk han dermed en svært stor fortjeneste sett med datidens
øyne, en inntekt han på ingen måte kunne rapportere inn til skattevesenet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
Ett halvt år før reseptloven ble kraftig innstrammet fikk
dyrlæge Leknes sin dom: <i>kr. 1500 i mulkt, subsidiært 60 dagers fengsel samt kr.
50 i saksomkostninger</i>. Trolig hadde han tjent nok kronasje til å slippe
fengelsopphold. Ei heller ble han fradømt sin dyrlegestilling. Så gikk det
kanskje greit med ham likevel, vel og merke om han ble litt mindre tørst de
siste årene av sin karriere.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
Hva så med vår journalist, Nordmøres pioner innen
clickbaits og fortidens ironiperfeksjonist? Han kunne selvsagt ikke holde seg,
heller ikke i de avsluttende ord:</div>
<blockquote class="tr_bq" style="text-align: justify;">
<i>Tiltalte dyrlæge Leknes kunde paagrund av beruselse ikke
kunne møte i retten under domsavsigelsen.</i></blockquote>
<div class="MsoNoSpacing">
<o:p></o:p></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-W832qu28vOs/Xk-roCyWe8I/AAAAAAAAK2g/emPwrCgEr_keB-nheD21kVxxQX00lmhFQCLcBGAsYHQ/s1600/dommen.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="493" data-original-width="311" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-W832qu28vOs/Xk-roCyWe8I/AAAAAAAAK2g/emPwrCgEr_keB-nheD21kVxxQX00lmhFQCLcBGAsYHQ/s320/dommen.PNG" width="201" /></a></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<i><br /></i></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<i><br /></i></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<i><br /></i></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<i><br /></i></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<i><b><span style="color: blue;">Husker du?</span></b> Jeg har tidligere skrevet om <b><a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2016/06/slektshistorie-american-dream.html">min farfars bror og svoger som levde the American Dream</a> </b>mye takket være undergrunnsproduksjon og smugling i forbudstiden.</i></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<i><br /></i></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<i><br /></i></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<i><b><span style="color: blue;">Kilder:</span></b> Digitaliserte avisartikler fra <a href="http://nb.no/">Nasjonalbiblioteket</a>, Wikipedia-artikler om <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Forbudstiden">Forbudstiden</a> og <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Brennevinsforbudet">Brennevinsforbudet</a>, <a href="https://www.fhi.no/nettpub/alkoholinorge/alkohol-i-historien/historisk-oversikt-alkohol-i-norge-1816-2019/">Folkehelseinstituttet: Historisk oversikt over alkohol i Norge</a>, og <a href="https://tidsskriftet.no/2012/12/medisinsk-historie/et-regelverk-fullt-av-smutthull-legenes-reseptrett-i-forbudstiden-1916-26">Legeforeningen: Et regelverk fullt av smutthull</a>.</i></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/07878182590376401089noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-495575321325898855.post-46658936399114497312020-02-15T09:00:00.000+01:002020-02-15T09:00:00.344+01:00Anne-Cath. Vestly, av Bjorvand og Sandnes<div style="text-align: justify;">
I dag er det akkurat 100 år siden hele Norges mormor ble født. Skjønt, ikke <i>hele</i> Norges. For 100 år siden ble alle norske <i>barns</i> mormor født. Snill og god til tross, Anne-Cath. Vestly hadde så visst nok bein i nesa til å sette deres foreldre på plass! </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Allerede på tampen av januar <a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2020/01/kjre-anne-cath-det-er-noe-jeg-gjerne.html">blogget jeg om mitt eget forhold til Anne-Cath</a>. Det er fint å følge det opp med et nytt innlegg på selve fødselsdagen. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-GzCZb1EMyy8/XkZ_24OdTjI/AAAAAAAAK2A/UjvUHRFSNRcQlr4obX-NEUtN0Lq3EZ_WQCLcBGAsYHQ/s1600/annecathvestly.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="406" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-GzCZb1EMyy8/XkZ_24OdTjI/AAAAAAAAK2A/UjvUHRFSNRcQlr4obX-NEUtN0Lq3EZ_WQCLcBGAsYHQ/s320/annecathvestly.jpg" width="288" /></a></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: large;"><b>Anne-Cath. Vestly, av Agnes-Margrethe Bjorvand og Hans Jørgen Sandnes (ill.) </b></span></div>
<div style="text-align: justify;">
<b>Illustrert biografi for barn og unge. Norsk. Utgitt i 2020. </b></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
La oss ta en titt på det visuelle først. Hans Jørgen Sandnes sine streker er et hyppig syn i bokhandlenes barneavdeling, kanskje mest kjent fra Jørn Lier Horsts Detektivbyrå nr. 2. I denne boken gleder han leserne med collager av tegninger og foto, en klipp, lim og forleng-kombinasjon som er verdt en studie i seg selv. Fint er det også med Knerten som følger oss fra kapittel til kapittel, en veiviser både barn av i dag og deres foreldre og besteforeldre har god kjennskap til. De fine illustrasjonene utenom det vanlige henvender seg til voksne som vel som barn, akkurat som teksten gjør. På mange måter enkel og lettfattelig, men samtidig med rom for lesernes nysgjerrighet og vitebegjær. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
For to år siden utga Bjorvand en <a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2016/12/astrid-lindgren-av-bjorvand-og-aisato.html">barnebiografi om Astrid Lindgren</a>, den gang med Lisa Aisato som illustratør. Boken ble raskt en favoritt, også hos meg. I min bokomtale vektla jeg særlig forfatterens bevissthet rundt linken mellom personer i Lindgrens omgangskrets, og skikkelser i hennes bøker. Denne oppskriften har hun fulgt også i boken om alle tiders norske favorittbarnebokforfatter. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Alle som har lest bøkene hennes ser tegningen når vi leser om hennes store sorg: Kun 11 år ung mister Anne-Cath. sin pappa, akkurat som romanpersonen Guro opplever. I hennes bøker blir han også minnet gjennom episoder som når Sokrates sklir ned fra en stol, akkurat som faren en gang gjorde, eller ved at pappaen til de åtte ungene har samme yrke som ham. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Bjorvand dveler ikke ved denne sorgen, men lar det være en naturlig del av fortellingen om hennes oppvekst, ærlig og naturlig slik Anne-Cath. selv var opptatt av å formidle til barn. </div>
<blockquote class="tr_bq" style="text-align: justify;">
Det hele begynner med <i>Morn, morn</i>, akkurat slik Mormor selv ville sagt det. Godfølelsen er umiddelbart på plass. Høyst sjarmerende er også de hyppige faktaboksene med tittelen <i>Du skjønner det at …</i> Jo da, Anne-Cath.-stemmen kommer av seg selv. </blockquote>
<div style="text-align: justify;">
Hele livet blir berettet kronologisk og lettfattelig, med stadige referanser til hennes bøker, hørespill og TV-innslag. En favoritt hos meg, Kanutten, blir viet oppmerksomhet gjennom et eget lite kapittel. Alf Prøysen som spilte sammen med henne får vi forøvrig kjennskap til gjennom et lite frampek allerede i oppvekstberetningen, en fin detalj blant mange. Ikke minst fortelles det om Onkel Lauritz fra radioprogrammet Barnetimen for de yngste, som fattet interesse for dem begge. Alf Prøysen lagde fortellinger om en bygdegutt, mens Anne-Cath. valgte seg en gutt fra byen. På mange måter like, men i vidt forskjellige omgivelser. Snart ble det bøker ut av det. Ole Aleksander Filibom-Bom-Bom var allerede sterkt til stede i hennes hjerte, gjennom utallige fortellinger til hennes sønn Jo. Så er det ekstra fint å lese at lille Jo på fem år fikk en tegning med i den første av mange Ole Aleksander-bøker. </div>
<blockquote class="tr_bq" style="text-align: justify;">
At Anne-Cath. brukte mye av egne erfaringer i sine verker er allerede nevnt, men det er et vell av eksempler å ta av, interessante så vel som sjarmerende. Slik som at hun som barn ønsket seg hund, men måtte ta til takke med en kjelke. Nettopp en slik kjelke er gjennomgangsleke i flere av hennes bøker. Senere, da hun selv stiftet familie, lot hun sine romanfigurer bo i samme omgivelser. Barnefamilien bodde først i en drabantby til forveksling lik Tiriltoppen, og noen år senere flyttet de til en enebolig omkranset av skog, akkurat som huset til Mormor og de åtte ungene. For også Anne-Caths mamma bodde sammen med de i huset. Og vet du hva? De hadde til og med en hund, en dachs, akkurat som Ovnsrøret. </blockquote>
<div style="text-align: justify;">
Hennes styrke som forfatter var også tvert-om: Der hvor hun ikke hadde erfaring, var hun bevisst på å skaffe seg dette. Så når Guro spilte fiolin måtte også Anne-Cath. lære seg å spille. Og når Guro skulle delta på konsert, måtte også hun gjøre det. Ikke minst: Når Mormor skulle besøke sin venninne Rosa fra Nigeria, så måtte forfatteren legge ut på sitt livs reise. </div>
<blockquote class="tr_bq" style="text-align: justify;">
For ei dame! </blockquote>
<div style="text-align: justify;">
Mye mer kunne blitt fortalt i denne omtalen, som at hun trosset samfunnets uskrevne liv om at kun mødre kunne trille barnevogn, eller at hun fikk utløp for sin formidlingstrang gjennom underholdning til sine medpasienter på et tuberkulosesanatorium. Eller at hun og ektemannen var gode venner før de ble et par, et vennskapelig grunnlag som hjalp de gjennom ekteskapelige kriser og tett samarbeide på jobbplan. Selv den litt sørgelige avslutningen på hennes liv med demens blir fortalt, med akkurat passe ærlighet, slik Anne-Cath. Vestly selv ville vært påpasselig med. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Nettopp denne ærligheten, trassigheten på barns vegne, viderefører Bjorvand på verdig og fint vis. Boken lyser av Anne-Caths verdier og holdning til barnas stilling i samfunnet, medmenneskelighet og livssyn. </div>
<blockquote class="tr_bq" style="text-align: justify;">
Alle skal høre til et sted og det er viktig med kunnskap for å forstå andre. Det er viktig med gode venner og alle fortjener respekt. Det fins ikke dumme mennesker, bare mennesker som gjør dumme valg. </blockquote>
<span style="text-align: justify;"><br /></span>
<span style="text-align: justify;">Og mest av alt: </span><b style="text-align: justify;">Barn skal tas på alvor. </b><br />
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>Forresten, i all korthet:</i> Applaus for god kildehenvisninger, det være seg sitater, bilder og referanser til bøker. Supert også med avsluttende oversikt med hendelser i kronologisk rekkefølge.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<i><b><span style="color: blue;">Kilde: </span></b>Boken er kjøpt selv.</i></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
ellikkenhttp://www.blogger.com/profile/07878182590376401089noreply@blogger.com3