Viser innlegg med etiketten Sigrid Undset. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Sigrid Undset. Vis alle innlegg

28.4.16

Kjære Dea, av Sigrid Undset

For tre år siden satte jeg meg som mål å lese mest mulig av Sigrid Undset. Til tross for at hun har gitt meg store, uforglemmelige leseopplevelser, har jeg kun lest et fåtalls av hennes romaner. 

Hennes samlede verker står lett tilgjengelig i bokhylla. Etter at jeg nylig kom over brevkorrespondansen Kjære Dea på loppemarked, har jeg atter ambisjoner om å lese mer av henne.



Kjære Dea, av Sigrid Undset
Brevkorrespondanse 1898 – 1940 mellom Sigrid Undset og Dea Hedberg. Samlet av Christianne Undset Svarstad.

Seksten år gammel er Sigrid Undset ensom. Hun er annerledes enn de andre. Annerledes enn søstrene, og annerledes enn vennene. Sigrid er en kunstnersjel, hun drømmer seg bort og ønsker seg noe ingen andre hun kjenner kan forstå. Gjennom en brevvennannonse i Urd finner hun sin sjelevenn i svenske Andrea Hedberg. De første brevene i 1898 danner grunnlaget for et vennskap som skal strekke seg over mange tiår.

Sigrid og Dea er jevngamle og finner en felles interesse i litteraturen, skjønt Sigrid i begynnelsen mest av alt drømmer om å bli malerinne. Hun går på handelsskole og får snart arbeide, men kjeder seg kolossalt. Kunstneren i henne får utløp i hver ledige stund. Alltid med skisseboken tilgjengelig, tegner hun og skriver dikt. Kanskje er det brevkorrespondansen som for alvor pensler henne over til forfatterdrømmen. 

I brevene får hun plass til alle sine tanker, alt kreative kaos, alt som hun ikke kan betro sin familie og vennekrets. Endelig har hun noen som virkelig forstår henne. Sigrids brev bobler over av skriveglede, hun klarer knapt å begrense seg. Så blir hun også nesten overstrømmende i sin redsel for at hun skal miste sin sjelevenninne, eller at Dea ikke lenger skal finne henne interessant. 

Etter flere års brevkorrespondanse møtes de endelig, og gjennom årene arrangeres flere treff, til begges felles glede. Nærheten i deres vennskap befester seg, selv om brevvekslingen ikke lenger er like hyppig. Særlig etter at de på hver sin kant stifter familie kan det gå flere år mellom brevene, men de to er stadig like viktige for hverandre.

Brevene ble samlet og utgitt i 1979 av Undsets svigerdatter Christianne Undset Svarstad, enke etter Sigrids sønn Hans Benedict. Vi får et usedvanlig personlig innblikk i dikterdronningens sjel, helt fra hun som 16-åring sprudlende forteller om sine kreative prosjekter til hun i 1940 beretter om tragedien rundt sønnen Anders sitt dødsfall i kampen mot tyskerne. Anders, som nyfødt ble døpt Andrea, oppkalt både etter sin far og sin mors kjære venninne.

Brevsamlingen er rikt illustrert, både med fotografier og enkelte tegninger, særlig av Sigrid selv. Med en øyensynlig nøyaktig gjengivelse av alle de 54 brev som er bevart, fortoner boken seg som et unikt og ekte innblikk i hennes liv. Hun refererer ofte til sine bokprosjekter, og vi ser at hun fra tidlig alder av fatter interesse for middelalderen. Slik aner vi også opptakten til hennes Kristin Lavransdatter-triologi, gjennom ungpikens spede skapelse av figuren Svend Trøst, som mange år senere blir Erlend. Vi tas også med til gjennombruddet Fru Marta Oulie, i boken kun omtalt som M.O, og videre til hennes overraskelse over at Jenny blir en suksess. Likevel har hun alltid en ny bok i hodet, nye historier å fortelle. 

Vi tas med til London og Roma, men hun dveler aldri ved sin karriere. Det er ikke spor av selvtilfredshet i brevene, drivkraften etter å skape historier er det viktigste. Skjønt, ingenting er viktigere for henne enn barna. Hun tar sin manns barn under sine vinger, og oppfostrer dem som sine egne. Snart blir hun også selv mor. Hennes morskjærlighet vokser og vokser, selv når ekteskapet når sitt bunnivå. Også fosterbarn tar hun til seg, før krigen tvinger henne til flukt over landegrensene.

Så mister hun også sin førstefødte. Han som ble oppkalt etter mors venninne. Anders, døpt Andrea som i Dea.

Dødsbudskapet blir siste brev fra Sigrid til Dea. Her slutter boken og brevkorrespondansen slik vi kjenner den. Mens hun selv så seg nødt til å flykte til Sverige grunnet sitt politiske engasjement, falt hennes sønn i kampen mot den tyske invasjonen. 

Ni år, en barnebok og to memoarer senere, fikk også Sigrid Undset hvile.

------------

Les gjerne boken i (elektronisk utgave) på nb.no.

------------

Kilde: Kjøpt selv på loppemarked.

31.10.13

Lest og ulest 2013: September/Oktober


Lite har blitt lest og mye har blitt ulest disse to høstmånedene. Tid har gått med til petanque, både som spiller, turist og skribent. En uke i Frankrike som spiller under VM for kvinner og en uke i Italia som delegat under EM for herrer. Veeeeeeeeeeeeent her nå. La oss spole tilbake: En uke i Frankrike som spiller under VM for kvinner. Punktum, utropstegn og store bokstaver. (Ellikken har nå tre kamper under et verdensmesterskap) på samvittigheten. Ganske så kult!

Faktisk lest

September:
  • Jeg nekter, av Per Petterson (les min omtale)
  • Det blir pinlig uansett, av Bjørn Sortland og Tyra Tronstad (omtale kommer)

Oktober:

Faktisk ulest

Status quo er 41 leste bøker så langt i 2013. Dette er synonymt med full krise. Jeg må lese umenneskelig store mengder for å komme opp i et imponerende beløp før vi sier godt nytt år. Ikke nubbsjanse, selvsagt, men å runde 50 bøker hadde vært hyggelig.

Det er for øvrig ikke snodig at det går litt tregt. Absolutt Presens var en prestasjon å ta med seg på tur. Jeg hadde – i frustrasjon og desperasjon – høytlesning fra boken for mine reisekompanjonger. Vår utenlandske trener skjønte ikke et ord, men var bekymret for at jeg ikke tok meg tid til å trekke pusten. Denne boken inneholder nemlig setninger som varer gjennom over en side. Til og med flyselskapenes magasiner blir en fest å lese når man medbringer sådant reiselektyre. Ironien fullbyrdes da grunnen til at jeg tok med meg denne boken var at jeg ikke orket ta med meg Nesbøs Politi på turen. Den fenget meg overhodet ikke i de seks ukene jeg brukte på å lese den ut. Ikke til forkleinelse for Absolutt presens, sånn sett, den var bare veldig annerledes. Punktum, utropstegn og store bokstaver. Veldig annerledes.

Bok 42 er påbegynt, men det går sakte. Gunnar Tjomlid skriver lett og engasjert i sin sakprosa Placebodefekten, men det er såpass detaljert at å skumlese ikke er aktuelt. La oss heller spole litt tilbake og smake på bokens tittel. Jeg elsker den. Ferdig snakka!

Prosjekt Sigrid Undset

Ja da, ja da. Dere kan slutte å skoggerle av meg. Jeg innser at jeg har mislykkes totalt med mitt prosjekt. En novellesamling i løpet av – nesten - et helt år er slettes ikke innafor. Jeg påberoper meg likevel retten til å hevde at følgende to sannheter bedrer totaltinntrykket:

I oktober reiste jeg til Roma for å (forevige meg selv utenfor Sigrids bopel). Det var overraskende stas, selv om jeg i lykkerusen rent glemte å ta bilde av toppen av bygget hvor hun faktisk bodde.

I oktober kom jeg meg igjennom et bruktbokmarked helt uten å få ryggvondt. Jeg nøyde meg med kun fire bøker, hvorav kun en til meg selv. Sigrun Slapgaards biografi om selveste Sigrid. Jeg har tidligere lest Tordis Ørjaseters biografi, en murstein jeg kjempet meg gjennom mens jeg kjempet (gjentakelsen understreker min kamp) mot søvnen. Slapgaards versjon skal være langt mer lesbar.

Om ikke annet er min samvittighet langt bedre i oktober enn den var i september. Og lysten til å lese hennes romaner og noveller er stadig vekk like sterk. Faktisk! Da er det håp, tenker jeg. Da er det håp.

(Igjen, gjentakelse understreker mitt håp)

Et tappert kulturkjerringforsøk

Plusspoeng for kultur. Komme seg opp av sofaen og menge seg med bokfolk-poeng. Ikke at jeg menget meg, jeg kan ikke fordra å menge meg med ukjente. Jeg nistirrer på reklamemateriell, blir usedvanlig opptatt av mobilen, oppriktig opptatt av gulvbelegg og unngår blikkontakt som om jeg skulle få en trillion i bonus for det.  (CappelenDamms presentasjon av høstens nyheter for barn og ungdom) ble i begynnelsen en kamp om å overleve, sånn mentalt sett, før det hele braket løs. Kunsten er å finne gullet blant alle bøkene som selger seg selv. – Men igjen, barne- og ungdomsbøker får gjerne alt for lite oppmerksomhet, så det aller meste var mer enn spisbart. Spesielt nysgjerrig er jeg på ungdomsboken UFO! UFO! av Tore Aurstad . Den står definitivt på skal lese-listen min.

Forhåpentligvis innfrir den mine forventninger og kan nomineres til Bokbloggerprisen 2014 som jeg har skrevet om i (dette innlegget).

Verdt å lese i Bokblogglandia

Jeg har gullfiskhukommelse og teflonhjerne. Dette i kombinasjon med liten tid til å lese andres blogginnlegg gir et dårlig grunnlag for et sådant innlegg. Jeg forsøker likevel:
  • Bokelskerinnen har skrevet et (innlegg om forlagenes sterkefokus på bestselgere). Hun har satt ord på den menige bokbloggers ønske om fokus på debutanter og gjemte perler i den store bokverdenen. Disse bøkene som ikke selger seg selv, som trenger hver minste lille antydning av oppmerksomhet, fordi de er så gode, så veldig, veldig gode. Vi; bokbloggere, bokhandlere, lesere; trenger variasjon, kvalitet, informasjon og inspirasjon.
  • Labben fra den glimrende bokbloggen (Migrating Coconuts) er endelig tilbake. Anbefales varmt og helhjertet!
  • Silje fra Siljes skriblerier har vært forgapt i en (kunstferdig biografi om Marie Curie). Jeg er stadig forgapt i innlegget om boken.
  • Solgunn anmeldte tidligere i år Kim Leines (Profetene iEvighetsfjorden). For denne boken vant han nylig Nordisk Råds litteraturpris. Les boken eller les hennes innlegg dersom du vil imponere på helgens festligheter.
  • Clementine fra hardulest.com har vært i London sammen med Line fra Lines Bibliotek. Vel hjemme har hun skrevet (flere innlegg om Bookerprisen), deriblant inntrykkene hun satt igjen med etter at de to var til stede under de seks nominertes opplesning fra sine bøker.
Toodles!

8.10.13

Pausefisk

Pausefisk handler svært sjeldent om fisk. Pause-Sigrid hadde kanskje vært bedre. For ikke bare har jeg pause. Innlegget er dessuten Sigrid-relatert.


Vi snakker selvsagt om Sigrid som i Sigrid Undset. Dere vet, denne kvinnelige norske Nobelpris-vinneren som jeg skulle lese sånn cirka alt av i 2013.

Dere vet, denne forfatteren jeg har lest kun en novellesamling av i år. Eh. Tre noveller. Men likevel.


Nå er jeg i alle fall i Roma og døyver min dårlige lesesamvittighet for alt det er verdt. Jeg reiste til Sigrid Undsets hjem i Roma. Selvsagt gjorde jeg det.

Jeg skal lese mer av Sigrid Undset i 2013. Jeg skal!

27.2.13

Vårskyer, av Sigrid Undset

Sigrid Undsets Vårskyer er en liten novellesamling først gang publisert i Forfatterforeningens julehefte Julehelg 1920. Få sider til tross, novellene i Vårskyer gir et godt eksempel på det essensielle i Sigrid Undsets forfatterskap.

Vårskyer, av Sigrid Undset

Vårskyer (tittelnovelle)

Leseren plasseres midt i stuen, tvunget til å suge til oss den intense stemningen. Her sitter en tydelig sliten mor med tre små barn. Ute skinner vårsolen, men solstrålene makter ikke helt å slippe inn. Stemningen er fullstendig mettet av fortvilelse, sorg og vemod, frykt og anger. Moren betrakter sine barn med frykt og uro for fremtiden, det uvisse og tidens gang. Hun sørger over ungdomstiden som glapp ut av hendene sine, sorgen over å eldes og ikke kunne gjenoppdage livets vår. Midt i gleden og stoltheten over barna sine, føler hun vemodighet over at barna våkner opp med stadig sterkere selvbevissthet. De blir eldre, har egne meninger og går sine egne veier.

Vanfør

Kanskje er dette den eneste av de tre novellene hvor vi virkelig føler noe mer enn fortvilelse og stille resignasjon. Vi møter en ung kvinne lenket til sin rullestol. Fortvilelsen over sin situasjon har gått over til sinne. Denne vårdagen kjenner hun på et opprør over å være et offer. Hun er sint over sin rolle som noen å synes synd i, noen å ofre seg for. Sinnet kanaliserer hun til sin egen mor. Sinne over moren som har viet sitt liv til henne, den invalide.

Et barn

Novellesamlingens eneste mann i persongalleriet er prest. Han ser seg satt i skyggen av de mer karismatiske predikantene, og er usikker på sitt kall og virke. Som ansvarlig for en liten flokk konfirmanter, kjenner han på en avmaktsfølelse. Ungdommer hvis erfaring gjør dem eldre enn de er i alder, ungdommer som ikke har tid eller ønske om å leve etter Guds ord. En av pikene betror seg til presten. Hun har begått en stor synd, forteller hun desperat i fortvilelse. Bekjennelsen viser presten hvem hun egentlig er og hva hun står for. Bekjennelsen gjenopptar hans tro på det gode i mennesket. Det rene, uskyldige og barnlige.

Det er stor grad av personlighet i Sigrid Undsets forfatterskap, så også i Vårskyer. I 1920 var samlivsbruddet med hennes livs kjærlighet, Anders Castus Svarstad, fremdeles ubearbeidet. Tross mange og lange utenlandsopphold, tross manglende interesse for et tradisjonelt familieliv, var Undset enda i sterk tvil om ekteskapet. I denne perioden vekslet hun mellom å godta situasjonen som alenemor på Bjerkebæk, og et ønske om å flytte tilbake til hovedstaden for å bøte på et ruinert samliv med Svarstad.

Barna tok det meste av hennes tid og oppmerksomhet om dagen. Eldstesønnen Anders var alvorlig syk som nyfødt, og selv godt opp i ungdomsårene var hun stadig bekymret for ham. Datteren Maren Charlotte (Mossa) var annerledes enn barn flest, og i tiden rundt Vårskyer fikk hun diagnosen psykisk utviklingshemmet. Ikke minst vakte Mossas stadige epilepsianfall stor bekymring. Tredjemann i barneflokken, lille Hans, var i 1920 rundt året og krevde fokus på sitt vis. I tillegg bekymret hun seg over Svarstads barn, Ebba og Gunhild, som Undset tok seg av så godt hun kunne.

Mor om dagen, forfatter om natten.

Første bok i den planlagte triologien om Kristin Lavransdatter var på dette tidspunkt utgitt og oppfølgeren var underveis. Lang tid med studier og skriving hadde generert et økende press om å produsere tekster i påvente av en ny roman.

Sigrid Undset var sliten. Hun og samfunnet ventet så mye av henne, hun strakk aldri helt til, ville så mye mer.

Det er nettopp denne fortvilelsen og uroen hun skildrer så virkningsfullt og realistisk i sine bøker. Vårskyer inkludert. Undset hadde en helt spesiell evne til å skildre følelser, følelseskaos og sinnsstemning.

Felles for både Sigrid selv og hennes romanfigurer er det sterke ønske om selvrealisering. Alle er sterke kvinner tynget ned av samfunnets normer og forventninger. Alle føler, skjult eller åpent, et sinne over å ikke kunne være seg selv nok. Ikke fordi de ikke vil, men fordi de ikke kan.

Vårskyer, tre små noveller, sier så mye mer enn antall sider. Mens isen smelter, fuglene vender tilbake og varm vårvind blåser over jordet, vekkes ønsket om å våkne, våkne opp og leve fullt ut.

-------------------



Kilde: Boken er en del av den komplette Sigrid Undset-samlingen gitt av mor til kompis. Omstendighetene rundt novelleskrivingen er beskrevet etter beste mening dog utifra min litt sviktende hukommelse, etter å ha lest Tordis Ørjasæters biografi Menneskenes hjerter.   Prosjekt 2013: Totusenogtretten skal jeg leses noen eventuelt mange verker av min kvinnelige forfatterfavoritt. Se progresjonen i dette innlegget.   Illustrasjon: Maleriet er laget av hennes mann Anders Castus Svarstad. Frimerket ble gitt ut i 1982. Lykkelig er jeg som har det i frimerkesamlingen min. (Jeg visste det en vakker dag ville komme til nytte). Jeg har tidligere omtalt Sigrid Undset som Femhundrekronersdronninga. Nå kan jeg veksle mellom det og Frimerkedronninga.

27.12.12

Prosjekt 2013: Sigrid Undset

Hva? I 2013 har jeg alle intensjoner om å lese en saftig dose Sigrid Undset. Edit: I 2013 ønsker jeg å lese mer av Sigrid Undset.


Hvorfor? Hittil i mitt liv har jeg lest skammelig lite av Sigrid Undset.

Sikker? Ja. Og det er ingen grunn til å lese skammelig lite av Sigrid Undset. Ellikken elsker Sigrid Undset.

- Ja menn, da funker kanskje forsettet da?

- Amen.
Listen over litteratur av og om femhundrekronersdronninga er uhemmet kopiert fra Wikipedia. Jeg har verken håp, tro eller ønske om å lese alt som listes opp. – Men noe, ja noe skal jeg få lest.



Bibliografi

1907: Fru Marta Oulie (roman) (omtale)
1908: Den lykkelige alder (noveller)
1909: Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis (roman)
1910: Ungdom (lyrikk)
1911: Jenny (roman) (omtale)
1912: Fattige skjebner(noveller)
1914: Våren (roman)
1915: Fortellinger om Kong Artur og ridderne av Det runde bord (Thomas Malorys Le Morte d'Arthur)
1917: Splinten av troldspeilet (roman) (omtale)
1917: Tre søstre (essays)
1918: De kloge jomfruer (noveller)
1919: Et kvindesynspunkt (essays)
1920–22: Kristin Lavransdatter: Kransen, Husfrue og Korset (triologi) (omtale)
1921: Vårskyer (noveller) (omtale)
1925: Sankt Halvards liv, død og jærtegn
1925: Olav Audunssøn i Hestviken (roman)
1927: Olav Audunssøn og hans barn (roman)
1927: Katholsk propaganda (essays)
1929: Gymnadenia (romaner)
1929: Etapper (essays)
1930: Den brændende busk (roman)
1930: Hellig Olav, Norges konge (hagiografi)
1932: Ida Elisabeth (roman)
1933: Etapper. Ny række (essays)
1933: To europeiske helgener
1934: Elleve aar (selvbiografisk roman)
1936: Den trofaste hustru (roman)
1937: Norske helgener (hagiografi)
1938: Selvportretter og landskapsbileder (historie)
1939: Madame Dorthea (roman)
1939: Klosterliv – På pilegrimsferd – Sognekirken (i «Norsk kulturhistorie II»)
1943: Sigurd and his brave companions. A tale of medieval Norway (barnebok)
1945: Tilbake til fremtiden (memoarer)
1947: Lykkelige dager (memoarer)

Posthume utgivelser

1951: Caterina av Siena (hagiografi)
1952: Artikler og taler fra krigstiden (essays)
1955: Sigurd og hans tapre venner (roman)
1957: Sten Steensen Blicher (kulturhistorie)
1968: I grålysningen (roman)
1972: Østenfor sol og vestenfor måne (barnebok)
1973: Prinsessene i Berget det blå (barnebok)
1979: Kjære Dea (brev) (omtale)
1992: Fred på jorden (noveller)

Biografier

Gidske Anderson: Sigrid Undset, et liv
Vigdis Bjørkøy: Sigrid Undset. Biografi
Bernt T. Oftestad: Sigrid Undset, modernitet og katolisisme
Anne B. Ragde: Sigrid Undset, ogsaa en ung pige
Oddvar Rakeng: Bjerkebæk – fra dikterhjem og bohemhule til museum
Nan Bentzen Skille: Innenfor gjerdet. Hos Sigrid Undset på Bjerkebæk
Nan Bentzen Skille: Inside the Gate. Sigrid Undset's Life at Bjerkebæk
Sigrun Slapgard: Dikterdronningen Sigrid Undset
Tordis Ørjasæter: Menneskenes hjerter. Sigrid Undset - en livshistorie


- Og om noen skulle lure: Leste bøker er markert med rødt. Lykke til, Ellikken!

30.12.10

Sigrid Undset: Fire av Femhundrekronersdronninga

Noen ganger leser man bøker som kryper inn i hjertet. Av og til får disse bøkene en ny betydning, når man tjue år senere leser dem på nytt. Bøker som man leser, elsker, og ikke ønsker å skrive om fordi man er redd for å ikke finne de riktige ordene.



Lest i 2010-33,34,35 Kristin Lavransdatter, av Sigrid Undset

Denne høsten har jeg tatt frem Sigrid Undset igjen. Det er definitivt ikke det samme å lese bøkene hennes som 15-åring og som voksen. Jenny har jeg lest flere ganger opp igjennom årene, men Kristin hadde jeg ikke lest i siden ungdomsskolen. Jeg leste tusensidersverket mens jeg lå hjemme med isjias, og det blir lenge til neste gang. Begge deler, ja. Den er mektig, gudhjelpe meg. Tidvis heller tung og et ork å lese, men når man har kjempet seg igjennom, grått, ledd, vært frustrert, himmelfallen og forferdet, ender man opp med å forstå at man har lest noe virkelig stort. Stort, og det langt mer enn i antall sider. Her er det hjerteskjærende kjærlighet og ulykke, brennende religiøsitet og en kamp med seg selv. Alle kjenner historien, men ikke alle tar seg tid til å lese verket. Gjør det. Berik deg selv.

Lest i 2010-53 Jenny, av Sigrid Undset
Mens Kristin Lavransdatter er Undsets desidert mest kjente verk, er og blir Jenny min soleklare favoritt. Jenny, den unge kunstneren som slites mellom sitt eget ønske om å leve sitt eget liv, og samfunnets forventninger til henne. Hun forlover seg, men innleder etter hvert et forhold til hennes svigerfar, som også er en kunstnersjel. De ønsker ingen forpliktelser overfor hverandre, men lykken blir likevel ikke tilfredsstillende.

Lest i 2010-50 Fru Marta Oulie, av Sigrid Undset
Etter disse bøkene fant jeg ut at det var på høy tid å lese mer av femhundrekronersdronninga. Fru Marta Oulie ble neste bok ut. I dagbokform fortelles historien om Marta, gift med den sykelige Otto og elskerinnen til hennes manns beste venn Henrik. Hun føler seg fanget i ekteskapet, og hennes eventyr får henne til å føle seg levende, som et individ. Hun veksler mellom stolthet, tvil, skam og skyld. Boken var Undsets debut, et temmelig vågalt stykke der bokens første sagnomsuste setning er ”Jeg har vært min mann utro”.

Lest i 2010-51 Splinten av trollspeilet, av Sigrid Undset
Temaet er det samme i Splinten av trollspeilet, to lange noveller som sammen danner en roman. Historiene om Fru Waage og Fru Hjelde gir som i Fru Marta Oulie et bilde av datidens samfunn, hvor kvinnens plass først og fremst var i hjemmet, som kone og mor. Disse tre kvinnene søker alle etter lykken, og forvirrer seg inn i armene til andre. Er dette kjærlighet? Er dette kun en gjentakelse av ekteskapet? Hva driver disse kvinnene? Ensomhet? Erotikk? Hevn? Sorg? En historie har alltid flere sider, og man kan elske eller hate disse fortellingene.

Jeg velger det første.