Tidligere denne måneden lå jeg og hadde voldsom selvmedlidenhet. Omgangssyke er rett og slett ikke noe for meg. Innimellom svetting, uffing og do-gåing jublet jeg over pakken fra Fjordlandet. Pakken inneholdt blant annet en film basert på den fantastiske historien om Owen Meany. Denne skulle jeg egentlig sett i dag, i mitt eget eksklusive selskap, men jeg kom på at jeg ikke hadde den ringeste anelse om hvordan jeg skulle kombinere en stk fancy TV, en stk sliten dvd-spiller og x antall ledninger. Jeg besluttet derfor å fullføre den ene boken som også lå inne i pakken:
Etter skjelvet, av Haruki Murakami
Forfatteren av min høyt elskede Norwegian Wood utga, helt uten at jeg visste noe om det frem til nå, i 2008 novellesamlingen Etter skjelvet. Samlingen består av seks noveller:
- En UFO lander i Kushiro
- Landskap med strykejern
- Alle Guds barn danser
- Thailand
- Froskern redder Tokyo
- Honningkake
Hver historie er på rundt 25 sider, og alle omhandler en krise eller endring i hovedpersonens liv. På en eller annen måte har disse omveltningene en sammenheng med det faktiske jordskjelvet i Kobe i 1995. Noen glemmer man lett, andre blir værende.
Personlig falt jeg pladask for novellen Froskern redder Tokyo. En lett surrealistisk og fantastisk morsom historie som ved nærmere ettertanke ikke er så morsom likevel. Ikke surrealistisk heller, for den saks skyld. Faktisk er den ytterst realistisk.
"Ja, bevares. Ja bevares," sa Froskern. "Det er den største betydning at vi forstår hverandre. Det heter seg at forståelse kun er summen av våre misforståelser, noe jeg synes er et meget interesant synspunkt, men dessverre stiller saken seg slik at vi ikke har tid til unødvendige digresjoner, hvor stimulerende de enn måtte være. Det beste ville være om vi kom frem til gjensidig forståelse så raskt som mulig. Med andre ord, sett i gang og spør."
" Du er en ekte frosk, er du ikke?"
"Jo, bevares. Som du selv kan se, en ekte frosk er nettopp hva jeg er. Jeg er verken noen metafor eller noe sitat eller noen dekonstruksjon eller produktet av noen form for sampling. Jeg er på alle måter autentisk frosk. Skal jeg kvekke litt for deg?"
Det er uvant å lese noveller. Det krever en liten omstillingsprosess å ikke kunne leve seg inn i historien på grunn av hovedpersonen(e), men ved å kun sette seg inn i historiens tema. Personene er her ikke det viktige, for tiden og historien er for knapp. Man må lete etter meningen med historien, og lese det som står mellom linjene. Knappheten på tid og ord setter krav til leseren. Nettopp derfor skal man bruke litt tid på noveller, ta seg tid til å dvele litt ved hver enkel historie og ikke lese boken som en roman.
Murakimi fengsler meg med også denne novellesamlingen. Jeg elsker måten han skriver på, jeg elsker humoren hans, og jeg elsker hvordan han skifter mellom det jordnære og det surrealistiske. Om jeg elsker noveller er en annen sak. Jeg har en vei å gå før jeg er helt komfortabel med sjangeren. Det skal derimot ikke tale imot Murakimis Etter skjelvet.
