Heia Bloggen,
I denne månedsoppsummeringen har jeg faktisk noe å fortelle! Oppramsingen av bøker lest blir som en bagatell å regne. Best å få det overstått:
Bøker lest:
- Hellemyrsfolket III | S G Myre, av Amalie Skram
- Hellemyrsfolket II | To venner, av Amalie Skram
- Hellemyrsfolket I | Sjur Gabriel, av Amalie Skram
- Kaoshjerte, av Lise Forfang Grimnes (les min omtale)
- Frå Asker til Eden, av Alfred Fidjestøl (les min omtale)
- Emo-Elliken og jakten på Johnny Dean, av Tiger Garte (les min omtale)
Seks bøker lest, hvorav to er ungdomsbøker, en er biografi/sakprosa og tre er blant de fremste i norsk litteraturhistorie. Fjerde i rekken er så smått påbegynt.
Med disse seks er jeg oppe i 48 leste bøker så langt i år. Jeg ligger i den berømmelige ruten, selv om jeg ikke helt har markert hvor på kartet endestasjonen er. Minst like mange som det er uker i året er en grei målestokk. Ikke at jeg har sagt det høyt. Ei heller skrevet det.
Høydepunktet
Det er nesten ikke til å fatte, men i denne måneden har jeg vært kulturkjerringsosial. Igjen, får jeg nesten si, med forrige måneds Bokbloggertreff friskt i minne. Anledningen var medblogger Knirk sin boklansering av debutromanen Kaoshjerte. Helt topp ungdomsroman med kombinasjonen norrøn mytologi, persiske fortellinger og storbyrealisme. Vennskap, kjærlighet og jakten etter sine egne røtter. Morsom, spennende og fin. Virkelig fin.
Loppemarked
Et av livets gleder er loppemarkeder og dens posesalg av bøker. Loppemarkedets siste dag, aller siste time, fløyta går og Ellikken løper febrilsk rundt i bokavdelingen og gjør alt annet enn å beherske seg.
Denne høsten har jeg vært på kun ett eneste loppemarked. Det funket det også. Jeg har jo ikke godt av det. Sånn egentlig. (Bare ikke fortell det til samboeren min, vi later som om jeg har kontroll, gjør vi ikke? Jo, hjelp meg med det) (Takk)
For en gangs skyld sprengte ikke plastposen. Jeg behersket meg. Litt i alle fall. Ok, så kapret jeg den største posen jeg kunne finne. Ok, så holdt jeg, klok av erfaring. posen som en baby. Altså under, ikke i hankene. Ikke at babyer har hanker, men du skjønner. Ja.
Og. Poden hamstret krimpocketer og samboeren hamstret skrekkfilmer på dvd. Det ble knapt nok plass til mine bøker. Kvaliteten, derimot. Herrefred så fornøyd jeg er med fangsten!
- Sa hun med hvinete stemme, oppsperrede øyne og fårete smil.
Jo da. Kan hende jeg har et par-tre utgaver av Enke for et år fra før. Uansett, Doris Lessing er endelig i mitt hus! Velkommen, velkommen. Og Esme har jeg kikket etter i evigheter. Ta-raaaaaaaaa, godt utlest, smått møkkete utgave får så være. Jeg kan alltids gi den bort etter at jeg selv har lest den. Yeah right.
Unnskyld Sigrid Undset, men i år har det vært Amalie Skram-lidenskap al maz. Hellemyrsfolket i veskevennlige utgaver ga meg hjerteklapp. Og biografien gleder jeg meg stort til å lese. Amalie rocker fletta av de fleste. Kanskje alle. Kanskje til og med av Sigrid.
Jeg mistet nesten pusten da jeg kom over Arne Garborgs biografi. En av bøkene jeg leste denne måneden omhandlet blant annet ham, og boken ga meg virkelig lyst til å lese mer om Garborgene og deres liv og virke. Kanskje jeg ikke lover noe dato for lesing av denne, men glad, det ble jeg.
Jeg elsker illustrasjonene til Max Estes. Lykken var derfor stor da jeg kom over en bok av ham i barnebokavdelingen. Mulig jeg dyttet bort en unge eller to i min ekstase, men målet helliger som kjent midlene. Neida. Tulla. Dytta bort mødrene deres, derimot, det kan jeg nok ha gjort.
Leseeksemplarer
Som om ikke det var nok. - Det kommer neppe som en overraskelse enn at bokhøsten unektelig drypper litt ned på meg også. Mengden bøker, bedt om eller overraskende, som har havnet i postkassen til undertegnede de siste månedene, er oppsiktsvekkende.
Oppsiktsvekkende i den forstand at jeg liksomskulle begrense meg. Du vet. Lese gamle godbiter, ikke bare nye. Men så er det jo Bokbloggerprisen og dens nominasjonsprosess, og og og.
I alle fall, disse gleder jeg meg ekstra til å lese:
Og jo da. Jeg venter fem nye bøker i løpet av de neste dagene. Det er nesten, men bare nesten, at jeg blir flau.
Heldigvis er det alltids noen som tar enda mer av enn meg. Noen innreder et helt loft til sine bøker, for eksempel.
(Skullesågjernehatt!Noenmåkjøpeetgigahustilmeg!Værsåsnillværsåsnillværsåsnill!)
Bøker ulest
Mange. Ingen nevnt, ingen glemt. I helgen skal jeg avslutte mitt opphold i Hellemyren, og jeg gråter litt allerede. Lørdagskvelden skal jeg underholde meg selv ved å heie på Linnea og bli inspirert til å kaste meg over hennes Kjære. Etter det kommer jeg til å bli perpleks i villrede over hvilken bok som blir neste. Det er litt vondt og litt deilig på samme tid. Du vet. Gondt.
Jeg gleder meg til å ikke klare å bestemme meg. Det ordner seg jo, det gjør jo det. 30. november-ish får vi svaret. Hurra!
