Man kan si mye om tenåringer og turbulent alder. Enda mer om oppdragelse og alle feilskjær man unektelig går igjennom som tenåringsforeldre. Men her, her kommer en solskinnshistorie:
Min sønn går i niende klasse og har nynorsk tentamen i morgen. I går ga jeg ham velmente råd om at den beste måten han kan forberede seg på, er ved å lese - og tenke - på nynorsk. Ikke ved å dra på trening. Ikke ved å spille dataspill. Jeg tok en av mine favoritter frem fra bokhylla.
Jeg sa god natt og spurte om jeg skulle slå av lampa eller om han ville lese.
Han ville lese. Og han leste.
Da jeg vekket ham neste morgen oppdaget jeg at boken lå på gulvet nedenfor senga hans. Jeg lot meg forbløffe over at det bare var noen få sider igjen. Da jeg var ferdig på badet og sjekket hvor langt han var kommet, fant jeg ham sittende og lese.
Da jeg hadde kommandert ham ut i gangen for å ta på sko og yttertøy fant jeg ham minutter senere med en sko på, fortsatt lesende.
Jeg jaget ham ut døra, vel vitende om at vi var sent ute både til skole og jobb. Da jeg svingte ut på veien, småløpende til toget, oppdaget jeg at han gikk og leste samtidig.
Hvilken bok han ikke klarte å rive seg løs fra? (Les mer...)
