Will Grayson, Will Grayson, av John Green og David Levithan

John Green er fantastisk. David Levithan er fantastisk. Tenk deg da når de to slår sine fantastiske penner sammen og skriver en felles ungdomsroman. 

 

Will Grayson, Will Grayson, av John Green og David Levithan
Ungdomsroman. Utgitt i 2010. Utgis på norsk i 2015.

De to har skrevet om hver sin gutt. Begge er 16 år, og begge heter Will. Will Grayson, til og med.

John Greens Will Grayson forsøker så godt han kan å finne sin plass i venneflokken. Eller, strengt tatt forsøker han så godt han kan å finne en eller annen venneflokk. Han ender med kompisen han først begynte med. Tiny. Den svært outrerte Tiny, som ikke bare er stor og homofil, men også veldig stor og veldig homofil. Tiny er Wills rake motsetning. Der Will holder avstand og insisterer på distanse, er Tiny brautende og ytterst åpen. Han forelsker seg annethvert sekund, høvler over det han kan og omfavner hvem enn det måtte være. Tiny er det naturlige midtpunkt, så naturlig at Will sliter med å finne seg selv i vennskapet.

Tiny Cooper is not the world's gayest person, and he is not the world's largest person, but I believe he may be the world's largest person who is really, really gay, and also the world's gayest person who is really, really large.

Tiny forelsker seg annethvert sekund, høvler over det han kan og er veldig åpen. Så åpen at Will sliter med å få omverden til å forstå at han slettes ikke er homofil. Ikke at det er noe galt med det, men likevel. Så når Tiny forsøker å koble han med venninnen Jane, får Will panikk. Han tør ikke, han later som ingenting. Gir ingenting. Avslører ingenting, i frykt for å få en kald skulder. Han vil heller fremstå som kald, enn å bli såret og alene. Igjen.

Så får det bare være av Jane, som han er så forelsket i, ikke forstår hvor forelsket han er i henne. Han insisterer på å være «not asexual. but arelationshipal». Slik slipper han å bli skuffet. I alle fall til han slipper taket.

David Levithans Will Grayson er deprimert, men forbeholder seg retten til å fremstå som sarkastisk og sint. Den eneste som gjerne vil være hans venn er Moira, en jente Will slettes ikke ønsker å vie sin tid på. Hun duger til ironisering om verdens undergang, men det er stort sett det hele. Moira, derimot, skulle gjerne vært noe mer for ham.

Will er ikke interessert. Overhodet ikke interessert. Han tar sine medisiner, er giddalaus, grinete og dreper alle antydninger til gleder rundt seg. Will har bare en problemstilling han orker å tenke på.

i am constantly torn between killing myself and killing everyone around me.

Eller egentlig ikke. Egentlig vil han ikke være slik. Ikke egentlig.

Den eneste som vekker frem den egentlige Will er Isak. Internettvennen Isak som får blodet til å bruse og hjertet til å slå løpsk. Forelskelsen er virkelig. Du kjenner det i fingertuppene. Will er så forelsket at følelsene ligger utenpå. I alle fall utenpå tastaturet. Skjermen lyser og innvendig er det fullt kaos. Ett vel av kjærlighet og behov for nærhet slår saltomortaler.

Will og Isak avtaler å møtes. Dirrende av spenning møter Will opp på avtalt sted til avtalt sted. Men Isaac kommer aldri. I stedet for dukker Will Grayson opp. Den andre Will Grayson. The other Will Grayson. TOWG.

Hele boken er skrevet i førsteperson. Will og Will forteller i annethvert kapittel boken igjennom. De to er svært forskjellige og kapitlene er lange. Akkurat slik som at Levithans Will konsekvent skriver med kun små bokstaver, som en understrekning. Slik rekker vi å bli godt kjent med Will Grayson. – Ja, og Will Grayson.

Jeg er overrasket over all humoren forfatterne uttrykker i denne boken. Likevel inneholder den utpregede humoristiske vinklingen alltid en sårhet. Det underliggende alvoret er alltid tilstede. Dette, sammen med forfatternes evne til å beskrive personen utfra personlighet, tanker og følelser, gjør denne romanen unik. – Akkurat som deres øvrige ungdomsromaner.

i do not say 'good-bye.' i believe that's one of the bullshittiest words ever invented. it's not like you're given the choice to say 'bad-bye' or 'awful-bye' or 'couldn't-care-less-about-you-bye.' every time you leave, it's supposed to be a good one. well, i don't believe in that. i believe against that.

John Green og David Levithan har høye stjerner hos lesere i denne genren. Begge har en usedvanlig evne til å ta ungdommen på alvor. Det er noe naturlig ved det hele, noe du tror på, har opplevd selv. Tankene er ofte dine egne. I alle fall noe du kunne ha tenkt, om du var litt annerledes.

Og det er ikke så farlig å være annerledes. Ingen er like. Slik tar også forfatterne opp sårbare temaer som homofili. Det hele er naturlig og avslappet. No big deal. Man sliter med sitt, men det gjør jo andre også. Det hjelper å snakke om det. Om så bare til seg selv.

Vi er forskjellige. Annerledes enn vi skulle ønske, selv eller andre. Noen ganger slipper vi den ekte personen ut til andre, noen vi selv velger. Andre ganger holder vi oss selv skjult i vårt indre. Ofte er vi to forskjellige. Flere forskjellige. En alene. En annen med venner. En tredje med familien.

Akkurat som vi ser Will skifter personlighet når han chatter med Isak. Borte er den mørke, sarkastiske, svartmalende Will. Til stede er en gutt som er varm, kjærlig, øm og god. Han er jo slik også. Kanskje mest av alt slik.

Det er greit. Vi finner oss selv til sist. Når vi vil og om vi vil.

Og vi velger hvem vi vil være med. Vi velger kjærester, og vi velger venner. Vi velger hvordan vennskapet skal være, og hvordan vi skal fremstå. Noen ganger er det bare sånn. Man er venner fordi man alltid har vært venner.

Will, you can pick your friends, and you can pick your nose, but you can't pick your friends nose.

Vi kan likevel velge å fortsette å være venner.

Kilde: Lydbok på engelsk. Lastet ned fra Storytel.no

Les også: Mine omtaler av (Faen ta skjebnen) og (Papirbyer) av John Green, samt (Hver dag) og (TheLover’s Dictionary) av David Levithan. Jeg er fan så det holder. Fangirl på 36 år.

Andre bloggere: (b0khyllami) (between paiges) (Lena - Les mye)

The Lover's Dictionary, av David Levithan

Lese- og lyttetiden er på 2 timer. Tiden det tar, antall sider, kan ikke måle seg med verdien. The Lover’s Dictonary ønsker jeg å bla i, lytte til, igjen og igjen.

Jeg kan ikke få nok. Jeg vil ha mer, jeg vil ikke at det skal slutte, jeg vil starte på nytt igjen. Jeg vil gjenoppleve følelsen boken ga meg, da jeg leste den for første gang.

Akkurat som det første kyss. Den første berøring. Magien. Å avslutte boken føles som å oppleve kjærlighetssorg.

The Lover’s Dictonary, av David Levithan

Ikke oversatt til norsk. Utgitt i 2011.

Konseptet er annerledes alt annet. Gjennom en ordbok forteller Levithan historien om han og henne, et par i New York som møtes, forelsker seg, krangler og elsker. Og gjør det slutt. Fra A til Z, enkle og sære ord som gjennom han og henne assosierer med små og store hendelser i deres forhold. Noen ganger bare en setning, et utsagn. Andre ganger korte historier.

Suffuce, v.I don’t like it when you use my shampoo, because then your hair smells like me, not you.

Alt hva man sa og ikke sa. Alt man sa som man ikke mente. Alt man følte, men likevel ikke klarte å si.

Det lar seg ikke gjøre å fortelle om boken uten å sitere fra den. Hvert eneste ord, hver eneste lille fortelling, gjør inntrykk. Hver for seg og sammen. For det er en rød tråd gjennom det hele. Av og til tror du at du har lest det samme før, bare for å lese videre og oppdage at historien fortsetter, med en annen vending, et annet utfall.

Akkurat som det alltid er to sider ved samme sak. Han og henne. Tosomhet og ensomhet.

Stanchion, n.I don’t want to be the strong one, but I don’t want to be the weak one, either. Why does it feel like it’s always one or the other? When we embrace, one of us is always holding the other a little tighter.

Så kan man heller ikke sitere uten å insistere på at det hele er så mye mer enn det som står. Man føler det. Adopterer forelskelsen, lykken, usikkerheten, sinnet, sjalusien, fortvilelsen. Varme underfundigheter bryter ubarmhjertig med knivskarp sarkasme. Akkurat som man bare kan kjenne hat til den man virkelig elsker. At det er ingen som kan såre oss mer enn de vi elsker.

Livid, adj.Fuck you for cheating on me. Fuck you for reducing it to the word cheating. As if this were a card game, and you sneaked a look at my hand. Who came up with the term cheating anyway. A cheater, I imagine. Someone who thought liar was too harsh. Someone who thought devastator was too emotional. The same person who thought, oops. He’d gotten caught with his hand in the cookie jar. Fuck you. This isn’t about slipping yourself an extra twenty dollars of Monopoly money. These are our lives. You went and broke our lives. You are so much worse than a cheater. You killed something. And you killed it when its back was turned.

Varme og sårhet. Fellesskap og tomhet. Troskap og svik.

Tekstene er ytterst virkningsfulle. Du skal være kald for å ikke la deg berøre. Levithan har en usedvanlig evne til å la sine personer snakke med hjertet, dukke inn i deres indre og la oss kjenne på deres følelser. Dette er ingen lykkelig historie, her finnes mye smerte og bitterhet, men likevel er det noe rørende ved det hele. Noe som rører ved ditt hjerte.

Følelsene er universelle. Gjenkjennbare. Du relaterer deg til hans og hennes tanker rundt forholdet, seg selv og hverandre. Kjærlighetserklæringer veksler med krangler. De snakker med hverandre og til hverandre. Av og til uten å lytte. Stadig oftere. Helt til alt tar

Slutt.

Det er da Levithan skriver hans og hennes historie. Da de angrer. Savner. Kjenner sinne. Forsoner seg. Aner at kanskje den andre sa noe han eller hun ikke mente. Eller ikke sa det han eller hun følte. Men at de likevel angrer. Av og til angrer på at de hele tatt møtte hverandre.

Adamant, adj.You swore that Meryl Streep won the Best Actress Oscar for Silkwood, and I said, no, it was Sophie’s Choice.  The way that you argued with me, you would have thought we were debating the existence of God or whether or not we should move in together. These kind of fights can never be won — someone always comes out hurt, negating the other’s victory. We looked it up, of course, and even though you conceded I was right, you still acted like it was a special occasion.  I thought about leaving you then.  Just for a split second, I was out the door.

Boken gjorde meg søvnløs. Først forelsket. Deretter uendelig trist. Flere dager etter at jeg lyttet meg gjennom boken kjenner jeg den fremdeles som en klump i magen. Men jeg angrer ikke. Det er ingenting jeg angrer mindre på enn å ha lest denne boken.

Cadence, n.I have never lived anywhere but New York or New England, but there are times when I’m talking to you and I hit a Southern vowel, or a word gets caught in a Southern truncation, and I know it’s because I’m swimming in your cadences, that you permeate my very language.

Anbefales av hele mitt hjerte.

Kilde: Lydbok, lastet ned fra Storytel.no. Kanskje den beste innlesingen jeg har lyttet til.

Les også: (Min omtale) av fantastiske Hver dag, av samme forfatter. En av mine absolutte favorittromaner gjennom tidene. Det sier ikke rent lite.

Andre bloggere: (Hildesol) (Akima) (Lena fra LesMye)

Hver dag, av David Levithan

Det er søndag morgen. Ungefri, ingenting på agendaen. Gråvær. Likevel står jeg opp tidlig, ene og alene for å skrive om boken jeg avsluttet i natt. Jeg får ikke ro på meg, jeg har drømt om boken i hele natt, jeg må fortelle om denne leseopplevelsen.

- Halvveis i 2012 har jeg lest en av årets favoritter, trolig også årets favoritt. Noen ganger vet man det bare.

Det tok meg kun en drøy dag å lese de nesten 400 sidene. Jeg la den fra meg innimellom. Ofte, bare for å ta den opp igjen. Jeg ville drøye leseopplevelsen, dvele ved den, men dens kall var uimotståelig. Den tok meg med storm. Jeg lo og jeg gråt. Jeg grublet og gikk i meg selv. Jeg lot meg dypt berøre.

Hver dag, av David Levithan
(Orginaltittel: Every Day. Utgis på norsk i september 2012)

A er seksten år, verken gutt eller jente. A bare er. A er en sjel. Mer vet vi ikke, og mer vet ikke A. I 16 år har sjelen forflyttet seg fra kropp til kropp. A vet ikke hvorfor eller hvordan, men slik har det alltid vært, og slik vil det alltid være. I barndommen gråt A over å måtte forlate sine foreldre hver dag. Hver dag søkte A kjærlighet og nærhet til nye foreldre og nye søsken, og hver kveld sørget han over tapet som ville komme. Som sjuåring begynte A å fornemme ensomheten i spillet.

Som sekstenåring er As eneste mulighet til kontinuitet epostkorrespondanse. A er bevisst å ikke endre livet til personen A bor i, men As behov for identitet viskes aldri ut. A kan ikke og A vil ikke.

«Hva heter du?», spør hun
«I dag er jeg Megan Powel.»
«Nei, jeg mener det egentlige navnet ditt.»
Jeg mister pusten et øyeblikk. Ingen har noen gang spurt meg om det. Og jeg har aldri sagt det.
«A», sier jeg.
«Bare A?»
«Bare A. Jeg fant det på da jeg var liten. Det var en måte å holde meg selv samlet, selv når jeg gikk fra kropp til kropp, liv til liv. Jeg trengte noe rent. Så jeg valgte bokstaven A.» (Utdrag fra boken, s. 117)

Vi følger A, og alle A flytter inn i, fra dag 5994 til 6034. Hver dag er et liv, hver dag er et kapittel. Ingen dager er like, sjelen A flytter aldri inn i samme person. – Men A er den samme. Det ytre er ulikt, men det indre er konstant.

En dag, på dag 5994, våkner A opp i kroppen til Justin. Alt forandres. A forelsker seg i Justins kjæreste Rhiannon. Denne gangen vil ikke A gi slipp, ikke for alt i verden. Men er det mulig? Kan kjærligheten overvinne alt?

To walk a mile in your shoes

Det er kanskje den ultimate drømmen, å kunne være en person for en dag. Ha muligheten til å hjelpe en annen person, hjelpe andre i personens nærhet. Hvis du kunne velge, hvem ville du vært for en dag? A har denne muligheten hver dag. A kjenner ikke til noe annet.

- Men A ønsker ikke, A vil ikke. A vil være normal. A savner å høre til, å kunne sette spor etter seg. Hva skjer den dagen A dør? Hvem vil sitte igjen gråtende med et stort tomrom? Og hvordan kan A får Rhiannon til å forstå, når ikke A selv forstår?

Vanlige mennesker trenger ikke bestemme seg for hva som er verdt å huske. De har hierakiet, tilbakevendende karakterer, repetisjoner, forventninger og en lang fortid å holde seg fast i. Mens jeg må bestemme hvor viktig hvert eneste minne skal være. Jeg husker bare en håndfull mennesker, og for å få det til må jeg holde godt fast, siden den eneste repetisjonen som er tilgjengelig- den eneste måten jeg kan se dem igjen på – er om jeg maner dem fram i mitt eget hode.
Jeg velger hva jeg skal huske, og jeg velger Rhiannon. Igjen og igjen velger jeg henne, jeg maner henne fram, for hvis jeg slipper henne et øyeblikk, kan hun bli borte. (Utdrag fra boken, s. 65)

Hver dag forandrer A form. Det indre er konstant, men det ytre forandrer seg ubønnhørlig. En dag er A en høy, mørk fotballgutt. En annen dag er A en suicidal ungjente. Neste dag er A flyttet inn i en 150 kilos tung kropp som har gitt opp. Dagen etter jobber A illegalt som renholder, knapt nok med krefter til å spise. Andre dager går alt på skinner, for så å bli avløst med dager fulle av sorg eller lykke. Hver dag en ny livssituasjon, hver dag et nytt bosted. Hver dag nye familiehemmeligheter, hver dag en ny skjebne. Ulik livsstil, ulik legning. Hvor enkelt er det egentlig å forelske seg i personen, uavhengig av ytre faktorer? Hvor enkelt er det å holde på forelskelsen, når det ytre endrer seg daglig? Hvor sterk må kjærligheten være for å slette alt det ytre?

David Levithans roman rommer en sårhet så enorm at det nesten ikke er til å ta innover seg. Den er full av håp, men likevel så håpløs. A sin sjelereise er uendelig vakker i all sin smerte, og sorgen romanen etterlater seg etter at siste side er lest, er uunngåelig.

Denne boken spiller på hele følelsesregisteret til leseren, vil få deg til å gå inn i deg selv, tvinge deg til å revurdere dine holdninger. Den vil få deg til å lese boken i et glefs og samtidig ønske å dvele ved hver dag, hvert kapittel. Denne boken vil få deg til å grue deg til å begynne på en ny bok, fordi leseropplevelsen vil fremtone seg som banal og lite engasjerende i forhold.

Denne boken skal du lese.


Hvordan fikk jeg tak i denne boken? Leseeksemplar fra forlaget. No strings attached, selvfølgelig.