Viser innlegg med etiketten Grafikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Grafikk. Vis alle innlegg

24.1.13

Supersuksessen En pingles dagbok

Det startet med tegneserier på internet og endte med en boksuksess nærmest uten sidestykke. Jeff Kinney har begått det store kunststykket: Han har fått kvisete gutter til å løpe til bibliotekene, han har fått de til å ønske seg bøker til jul! 

Takket være En pingles dagbok-serien er det direkte KULT å lese bøker. Bare for å synliggjøre hans popularitet en gang for alle: Kinney har hatt en så sterk innvirkning på unge gutters leseglede at han to år etter sin debut ble kåret til en av de 100 Most Influential People in the world av Times Magazine.


Tegneseriestripene kom allerede i 2003, men det var først i 2007 at den første boken ble en realitet. Kinney oppnådde raskt stor suksess i sitt hjemland USA, og suksessen har til dags dato spredd seg til 43 land. Norge er overhodet intet unntak.

I Norge er følgende bøker utgitt:

  • En pingles dagbok 1 
  • En pingles dagbok 2: Rodrick ruler 
  • En pingles dagbok 3: Siste stikk 
  • En pingles dagbok 4: Hundedager 
  • En pingles dagbok 5: Den brutale sannheten 
  • En pingles dagbok 6: Brakkesyke 
  • En pinlges dagbok 7: Femte hjul på vogna 
  • En pingles dagbok: Gjør-det-selv (aktivitetsbok) 

I tillegg fins det etter sigende en bok bak-filmen. Noe sier meg at det kommer enda flere i en rasende fart. Fansen skal ha sitt, må vite!

Skribenten av disse ord har selv bare lest to og er strålende fornøyd. Eksperten i huset, han som faktisk er i målgruppen, har lest hvert ord og studert hver tegning i samtlige bøker og begynner så smått å bli forsynt. Det er klart morsomhetene gjentar seg oftere jo lenger i serien man kommer. Kinney skal kanskje ikke tøye strikken så mye lenger nå, så forferdelig det enn er å tenke på for en nyfrelst Pingle-fantast.


Kinney tar hverdagens sorger og gleder så inderlig på kornet, alt sett igjennom øynene på en heller egosentrisk guttevalp hvis foreldre er dønn pedagogiske og skrekkelig voksne. Greg er sterkt sjalu på sin ekstremt irriterende lillebror og vettskremt over sin ustyrtelig skumle storebror.

Vår antihelt ofrer liv og lemmer og ikke minst sin bestekompis, den lett måpende Rowley, for å oppnå gode karakterer uten å yte noe, få positiv oppmerksomhet av de søteste jentene og spille voldelige dataspill dagen lang. - Og han soler seg mer enn gjerne i glansen selv om det hele er en meget urettferdig misforståelse.

Hvor ufyselig, frekk, utålelig, egoistisk, løgnaktig og tåpelig en gutt på den alderen enn kan være, alle er gode i bunn. Til og med Gregory. Og han skriver ikke dagbok. Han skriver loggbok. For himmelens skyld!

Bare ikke kall han Bobo. Bare ikke tving han til å spise osten.

Med enkle tegninger lager han kjærkomne pauser fra ren lesing, han legger til og han understreker. Tekst og tegning går hånd i hånd, de utfyller hverandre. Hver bok inneholder drøyt 200 sider med korte kapitler, gjerne dag for dag, hvor man enkelt kan lese alt i en schwuuup eller lese i små etapper. Alt fungerer like godt. Det er enkeltstående sekvenser og samtidig grunnleggende poeng som bærer historien fra begynnelse til slutt. Balansen mellom tegninger og tekst er akkurat perfekt nok til å tilfredsstille både bokormer og de med selverklært lesevegring.

Humoren gjennomsyrer hver side, hver setning, hver illustrasjon. - Men humoren er ytterst intelligent i all sin pubertale tåpelighet. Hverdagens pussigheter, ramsalte ironi og ubarmhjertige satire er så gjenkjennende at barn så vel som voksne dukker rett inn i vår kjære fæle pingles liv. Voksne skjemmer seg. Ungene skjerper seg. - Ikke undervurder alvoret i humoren.

Vi humrer oss fra side til side, nikker flaut, skaper aha-øyeblikk og gapskratter over episoder som er så hysterisk morsomme at alle i nærheten simpelthen er nødt til å få scenen gjenfortalt i hver minste detalj.

Bær over med oss Pingle-elskere.

24.9.12

Nattsyn, av Max Estes

Jeg abonnerte på Donald Duck som barn, svelget Tuppen og Lillemor rått i tidlig fjortisår og i voksen alder har jeg lest tegneseriene i VG Helg opptil flere ganger. Min interesse for tegneserier er med andre ord meget begrenset. Da nettopp en tegneserieroman for ungdom kom dumpende ned i postkassen min, overrasket jeg meg selv ved å fatte interesse. Jeg begynte å bla og sluttet ikke før historien tok slutt.



Nattsyn, av Max Estes

Amerikanske Max Estes er bosatt i Oslo og ett gyllent år yngre enn undertegnede. Han har gitt ut flere bøker, vunnet opptil flere priser, og Nattsyn er hans aller første tegneserieroman for ungdom.

En mann rusler en sen kveld inn i en bokhandel og plukker med seg et tegneseriehefte. Ut av heftet ramler det ned en medaljong og plutselig snus hans liv på hodet. Det er klart for en katt- og mus-jakt uten sidestykke. – Men hvem er ute etter ham, og hvorfor? Panikken blir ikke mindre når han oppdager at alle hans bevegelser allerede er dokumentert i tegneserieheftet.

Plottet er finurlig: det ultimate mareritt. Du oppdager at livet man lever allerede er levd, skrevet om og tatt bilder av. Din fremtid er allerede bestemt og beskrevet. Ditt liv er en bok.

Og alt dette med minimalt med tekst. Det begrenser seg til (fritt etter hukommelsen) et desperat hviiiin eller et eksplosivt kaboom i ny og ne. Med hjelp av baksideteksten kommer man raskt inn i historien, som bæres videre av enkel men virkningsfull grafikk. Fargene er få og dystre, et enkelt grep for å understreke den dunkle og dystre sinnsstemningen og den livsfarlige situasjonen.

Målgruppen er ungdommer fra 12 til 18 år. Min forsøkskanin på elleve testet boken, sterk skeptisk. En bok uten tekst? Går det an, da?? Helt begeistret var han nok ikke, men jeg bivånte selv hvordan historien lokket frem både smil og store øyne underveis. Han skjønte definitivt tegningen (…). Plusser man på noen år og legger til en del tegneserieleseerfaring ser jeg ikke bort fra at historien vil fenge godt.

Selv innrømmer jeg glatt at historien var spennende. Hjertet hamret underveis. Det var rett og slett en fornøyelig seanse, den lille tiden det tok å bla seg gjennom 72 sider med tegninger. Og det er nettopp det: Jeg er redd den er like rask å glemme som den er å lese. – Er det hensiktsmessig å gi ut historien i nettopp bokform?

Uansett, til tross for og fordi: - Det var realt kjekt så lenge det varte!


Til info: Boken er mottatt gratis fra Cappelen Damm i forbindelse med Bokbloggerturneen.