Hugo Cabret, av Brian Selznick

Den kom meg i hånde først i går ettermiddag. Postmannen ville det slik. Uttrykket sent, men godt passer sjeldent så godt som i nettopp dette tilfellet.

Boken består av godt over 500 sider, og er en murstein uten sidestykke i barne- og ungdomslitteraturen. Halvparten er illustrasjoner, og for voksne lesere tar det bare et par timers tid å lese boken. Det kunne jeg også gjort, men jeg ønsket å bruke god tid på boken. Jeg syns den er vel verdt å dvele ved. Til skogen med frister og forpliktelser, en omtale av boken skal det likevel bli, om enn basert ut i fra kun første halvdel av fabelaktige

Hugo Cabret, av Brian Selznick

Illustrert barne- og ungdomsroman.

Hugos far er urmaker og er i besittelse av en finurlig maskin formet som et menneske, an automata. Maskinen er bygd opp av et intrikat urverk, og Hugo ber intenst om at faren skal reparere dette urverket. Dette blir farens endelikt. Det bryter ut brann i bygningen og faren dør i flammehavet mens han legger siste hånd på mesterverket.

Hugo makter å lete frem rester av urverket fra askehaugen og beholder det som sin skatt. Hans alkoholiserte onkel tar han med seg hjem, men Hugo finner seg atter snart alene i verden og hans eneste tanke er å dekke over onkelens forsvinning ved å holde klokkene i togstasjonen i drift. Ingen, absolutt ingen, må finne ham. Ingen må vite om ham. I lommen hans ligger en liten notisblokk som inneholder hemmeligheten bak urverket. Kanskje, kanskje vil maskinen gi ham svar og trøst, bare han makter å bygge den opp på nytt.

En dag blir Hugo tatt i tyveri i stasjonens leketøysbod, og innehaveren tar fra ham det mest verdifulle Hugo har. Notisboken. Hvorfor er George så opptatt av denne boken? Hvorfor nekter han å gi den tilbake? – Og hva er det egentlig med denne jenta som bor hos ham? Hvorfor prøver hun å skjule nøkkelen rundt halsen?

Hvem er boken skrevet for?

De rent språklige og litterære kvalitetene kan diskuteres. Historien er enkel og forutsigbar. Språket er tilsvarende enkelt og rent. Det er ingen utfordring å lese. Det skulle egentlig bare mangle, da boken er beregnet for barn/unge mellom 10 og 14.

Kanskje mer enn jeg var forberedt på, tok jeg meg i å bruke langt mer tid på å studere bildene, enn selve å lese selve teksten. Det viktige for meg ble, i større økende grad, å konsentrere meg om detaljene og stemningen i bildene.

Teksten gir næring til fortellingen, men det er illustrasjonene som gjør historien magisk.

En bok der teksten er mindre viktig

Vakre, forseggjorte, detaljerte. Illustrasjonene i boken er en klasse for seg. Alt er i nyanser av svart og hvitt, og de aller fleste illustrasjonene er blyanttegninger. Sammen danner illustrasjonene nærmest en film, en stumfilm om du vil. Illustrasjonene er like varierte som de er detaljerte, og hver eneste illustrasjon rommer en hel verden. Serien av tegninger, bilder og filmfoto forteller, uten et ord, historien teksten bygger videre på.

Det er mange illustrasjoner eller serier av illustrasjoner som er verdt å trekke frem, noen er også billedlig gjengitt i dette innlegget, men tegningene som gjorde aller mest inntrykk på meg finner jeg ikke noe sted på nettet. Serien er tilsynelatende enkel, men virkningsfull.

Hugo og jenta har sneket seg inn på kino. Første tegning viser kinoforhenget og det alene. Neste tegning viser forhenget som dras fra. Den tredje tegningen viser et massivt lys. Hele tegningen er dekket av lys. Serien avsluttes med en fjerde tegning, som viser et nærbilde av Hugo, oppslukt av filmen. Hele denne prosessen, fra uvisse, forventning og opplevelse, bare ved noen relativt enkle tegninger. Ganske så genialt.

Ingenting er tilfeldig

Apropos film, det er en mening bak illustrasjonene. En av hovedpersonene i fortellingen er Georges Melies, en fransk illusjonist og filmskaper kjent for sine mange nyskapninger i filmhistoriens spede start. Ikke bare er han en av hovedpersonene, selve historien om Hugo Cabret bygges rundt Melies liv og virke. Så er også boken full av referanser til filmer og bøker, til stor glede for lesere eldre enn målgruppen.

Rekk opp hånda den som liker boken

Da Bokbloggturneen lanserte sine vår-bøker pekte Hugo Cabret seg ut som det soleklare førstevalg. Jeg er veldig heldig som fikk plass. Det var også Dragoart som omtalte boken i går, og bloggeren bak The Labyrinthine, som tar sin tørn i morgen. Jeg blir alt annet enn overrasket om samtlige i denne ukens turnee er like begeistrede som meg.

Sjekk også Julies flotte innlegg om Hugo Cabret. Hun traff spikeren på hodet da hun uttalte følgende:

Det er rett og slett et skikkelig eventyr uten annen magi enn den som finnes i virkeligheten.

Ja visst, akkurat slik er Hugo Cabret!

Hipp hipp hurra

Hugo Cabret kom ut første gang i 2007, men er ny på det norske marked. Selveste Martin Scorsese har filmatisert boken, og om noen dager har filmen premiere på norske kinoer. Anmeldelsene er ubestridelige positive, akkurat som majoriteten av bokanmeldelser jubler av begeistring.

Nøkkelen er, som Julie sa det, å lage magi og eventyr ut av virkeligheten. Brian Selznick er kanskje ikke vår største litterære kunster, sett ut fra det skrevne ord, men kombinasjonen tekst og illustrasjon er uovervinnelig. Hugo Cabret er unik. Selznick selv makter ikke helt å beskrive boken han heller:

(…) not exactly a novel, not quite a picture book, not really a graphic novel,

or a flip book or a movie, but a combination of all these things.

Jeg gleder meg til å lese og se resten av boken, jeg gleder meg til å se filmen, og jeg gleder meg til å anbefale boken videre. – Gled deg du også.

Kilde: Leseeksemplar.