Lest i 2012: Februar

Tiden går, bokbloggen består. Dessverre ikke for Karins En verden full av bøker, og selv om hun stadig kommenterer rundt omkring er det ubønnhørlig slutt på selve bokbloggingen hennes. Hennes blogg var blant de første jeg oppdaget og jeg har kost meg med hennes innlegg i flere år. Derfor er det på sin plass å innlede februarregnskapet med en stor TAKK til Karin!

Passende nok avsluttet jeg måneden med en av hennes store favoritter: Selma Lagerlöf. Keiseren av Portugalien ble lest i løpet av februars siste dager og ikke uventet elsket jeg boken fra første til siste side. Omtale kommer når jeg finner gode nok ord.

I det hele tatt har dette vært en bra måned. Jeg har både skrevet mye og lest mye, i tillegg til at det sjangermessig har vært variert. Flink pike, altså, uten sammenligning for øvrig med en annen flink pike. Her orker jeg ikke linke, det føles unødvendig (og overhodet ikke relevant).

Jaffal. Jeg har publisert 10 innlegg i februar, noe som må være ny personlig rekord og vel så det. To har vært pjatt, resten faktiske bokomtaler. Eller bokanmeldelser som jeg noe trassig har lyst til å (…) omtale de som, men som likevel sitter veldig langt inne.

Det gylne antall leste bøker er 11. Elleve. Noen må holde meg så jeg ikke faller i gulvet. Onde tunger vil nok påpeke at dette ikke er noe å skryte av siden flere av bøkene er beregnet for barn og unge, men elleve leste bøker er elleve leste bøker. Slik er det med den saken. Ja, også er en av bøkene diktsamling.

Keiseren av Portugalien - Mus - Tegn - Historien om Manchester United - Ransom - Nattens sirkus - Hanas koffert - Sa Mor / Sa terapeuten min - Vokternes hemmelighet - Mørketid - Danseren

Februar ble innledet med en fæl møkkabok jeg overhodet ikke likte, men måneden ble avsluttet med en helt fantastisk fin bok jeg virkelig, virkelig likte.

Møkkaboka fikk selskap av en annen (jeg modererer meg) mindre-god-bok. Ronny Johnsens historiefortelling om Manchester United leste jeg kun av nysgjerrighet, men endte opp med å vite mer om hans karriere i Vålerenga. Jo da, rett skal være rett, han bevegde meg med sitt kapittel om München-tragedien, men ordet i seg selv er nok til å fremkalle blanke øyne hos meg. Dette kunne blitt gjort langt bedre, og det gjør meg trist å si det. Ikke en gang tiåringen i huset syns dette var noe stas.

Bok nummer to i Kjell Ustads Vokterne-serie, en slags fantasyserie for barn/unge, ble også lest. – Det er noe med hans fortelling som pirrer nysgjerrigheten min og gjør meg mer enn lysten til å lese også neste bok.

Øvrige bøker, med unntak av Keiseren av Portugalien (det kommer, det kommer), er allerede behørlig omtalt. Klikk på linker lenger oppe.

Mammut=Shopoholikerporno

… Plapret jeg om i februar. Bare for å briljere med mine paint-egenskaper har jeg redigert mitt i utgangspunktet fantastisk fine bilde i forbindelse med Mammut-ønskelisten. Se og nyt.

Enda er det for dyrt til de helt store eskapadene, men jeg skal alltids få rasket med meg restene fra utsalget. Don’t you worry ’bout a thing.

Dessuten ljuger bildet litt. Jeg har kjøpt tre barnebøker også. Think outside the box, på en måte.

Kommer, kommer

I mars måned skal jeg lese:
- Oppfinnelsen av Hugo Cabret, av Brian Selznick
- Ville hester, av Jeannette Walls
- Hånden som først holdt min, av Maggie O`Farrell

… I alle fall sånn i utgangspunktet, så får vi se hva som skjer. Det som er så skrekkelig deilig er at når jeg i dag skriver 1.mars ikke er midt i en bok, ikke en gang i begynnelsen av en bok. Det bob-bob-bobler inni meg for jeg er glad og fri og det er fordi, trall-la-la.

Kultur-ellie

Næh. Ikke noe å snakke om.

Gå ikke glipp av

Det er en dårlig bevart hemmelighet at det er stas å få kommentarer på innleggene sine. Noen er flinkere enn andre, selv er jeg ekstremt dårlig. Teit, for jeg blir hoppende glad for kommentarer selv. En av bokbloggerne som har utmerket seg som flittig til å legge igjen spor etter seg er Isabella/Gråbekka. Honnør til henne!

Av minneverdige innlegg i måneden som var har jeg lyst til å gjøre stas på Hanne som med sitt cowboyinnlegg gjorde meg så glad, så glad. Ikke et kvidder bokrelatert, men det spiller ingen trille.

... - * - ... - * - ... - * - ...

På tampen har jeg lyst til å benytte anledningen til å tipse om TV2-dokumentarserien Beretninger om begynnelser, som hadde premiere tirsdag 29. februar. I programmene fremover følger vi ansatte og pasienter ved observasjonsposten for gravide på Ullevål Sykehus. Første program fikk det rent til å renne over hos meg. Det var i overmåte sterkt å dukke ni år tilbake i tid og kjenne på frykten, motet, frustrasjonene, gledene og tomheten jeg selv opplevde da jeg var der i ukevis. Det var himmel og helvete. Jeg var en av dem som måtte dra derifra tomhendt, men jeg minnes med glede og takknemmelighet den unike omsorgen og hjelpen flere av legene, jordmødrene og sykepleierne ga meg når jeg trengte det som mest. – De er ikke engler, men de ligner bittelitt.