Mus av Gordon Reece

I kommentarfeltet til min omtale av fabelaktige Mørketid av Michelle Paver, tipset Silje meg om den psykologiske ungdomsthrilleren Mus. Klart jeg måtte sjekke den ut med en eneste gang!

Mus, av Gordon Reece
Ungdomsroman.

Shelley er 16 år og er nettopp blitt tatt ut av skolen etter en lengre periode med systematisk mobbing. Etter en vond skilsmisse har moren flyttet til et avsidesliggende hus sammen med Shelley. Her dyrker de sin isolerte tilværelse som små, grå mus. De plager ingen med sin eksistens, og ingen plager dem. Shelleys to lærere er de eneste som forstyrrer dem hjemme, og moren befester sin stilling som ubetydelig mus som underbetalt kontorrotte i et usselt advokatfirma.

De vet inderlig vel de ikke er verdt stort, disse to. Ingen legger særlig merke til dem, uansett hvor de er. De tar seg alltid nær av kritikk, hever aldri stemmen og unngår alle muligheter for ubehagelige konfrontasjoner.

- Helt til natten da alt går galt. En tydelig ruset og uberegnelig mann trenger seg inn i huset og Shelley og hennes mor reagerer med handlinger som får katastrofale konsekvenser. Trass de grusomme handlingene styrkes deres selvbilde. Endelig tok de igjen, endelig tok de til motmæle, endelig sa de fra at nok er nok.

Vi forstår at de handlet som de gjorde, men kan det forsvares?

Den systematiske trakasseringen og mobbingen av Shelley blir behørlig beskrevet i bokens første del. Resten vier seg til selve hendelsen, og deretter tiden etterpå med alle ringvirkningene og den konstante frykten for at politiet en dag skal banke på døren. Drivet og spenningen er hele tiden til stede i boken og er dens store styrke.

Det er noe i hovedpersonenes hensynsløshet og manglende samvittighetsnag som dessverre ikke helt henger på grep. Ikke for det, hovedpersonen må ikke være sympatisk for at en bok skal oppfattes som god. Likevel blir det for meg litt enkelt. Jo visst er de i sjokk, jo visst har de en følelse av hevn, jo visst har de sine grunner, men noe udefinerbart mangler i dybden.

Det er vanskelig å få ordentlig sympati for Shelley, til tross for hennes bakgrunn som mobbeoffer. Hovedpersonene uttrykker aldri noen egentlig anger utenom konsekvensene som går utover dem selv. Det er opp til leseren selv å vurdere de moralske dilemmaene Mus tar opp, noe som taler både til denne ungdomsbokens fordel og bakdel. Målgruppen ser i alle fall ut til å omfavne boken, den er unektelig spennende!

- Og hva skjedde egentlig med Shelleys far...?

Kilde: Lånt på biblioteket.