19.4.12

Hånden som først holdt min, av Maggie O'Farrell

Maggie O’Farrell gjorde seg bemerket blant norske lesere da boken Hva skjedde med Esme Lennox? ble utgitt i 2007. Nå gjør hun det samme med Hånden som først holdt min.


Hånden som først holdt min, av Maggie O’Farrell

Lexie er rastløs og full av oppgjørstrang. På impuls flytter hun til London hvor hun innleder et livslangt forhold til bohemen og avisredaktøren Innes Kant. - Livslangt, selv om deres liv blir korte. Lexie ansettes som kunstkritiker og flytter med tiden sammen med Innes. Deres kjærlighetsforhold er sterkt, men motsetningsfylt. Ei hjelper det at hans fraseparerte kone og datter stadig rusler rundt i kulissene og sprer uhygge.

Flere tiår senere opplever Elina og Ted en vanskelig tid da deres førstefødte kommer til verden. Elina holdt på å dø under fødselen og sliter med å bearbeide minner hun ikke har. Den nybakte faren forsøker å skjerme Elina så godt han kan, men sliter samtidig med minner han selv har blitt skjermet fra.

- Og selvsagt har disse historiene noe til felles, selvsagt flettes de sammen. Dette er ingen hemmelighet, allerede i baksideteksten røpes dette. Derimot beholdes nysgjerrigheten om hva og hvordan svært lenge. Det er ikke gitt hva som skjer, selv om vi aner konturene.

Historien, historiene, er en ting. Det er ingen unik fortelling som slår pusten ut av deg. Det er ikke fortellingen i seg selv som gjør romanen så god som den er. Det er stemningen.

Gjennom hele boken finner vi en vemodig stemning: Ted og Elina har det tungt, og vi vet at noe leit skal skje med Lexie. - Vemodig stemning, som sagt, men samtidig ikke sentimentalt. Med økonomisk språk, en befriende mangel på klisjeer og en rolig, edruelig fortellerstil, bringer forfatteren oss ned på hovedpersonenes bakkeplan. Stemningen gjør det umulig ikke å la leseren rives med, og avsnitt med nærmest filmatisk beskrivelse forsterker leseropplevelsen ytterligere. Den tidvis uhyggelige stemningen, den lille touchen av uro, er prikken over i-en. Er det noe som vi ikke blir fortalt, eller er det vår egen innbilning som forstyrrer virkeligheten?

Men best av alt: Hånden som først holdt min presenterer for oss en romanfigur som for meg fremstår som en av de beste nyere litterære personlighetene jeg har blitt kjent med. Levende og særegen. Jeg skulle så inderlig gjerne lest mer om Lexie Sinclair.

- Finnes det bedre kompliment for en bok?

Les også omtalene til (Lena), (Tonje), (Nina) og (Astrid Terese). Tusen takk til (Aschehoug) for leseeksemplar.

4 kommentarer:

Beathesbokhylle sa...

Tusen takk for veldig fin omtale:-) Jeg har denne liggende i bokhyllen min... men blir garantert flyttet opp på MÅ lese snart - listen! Nå gleder jeg meg enda mer til å lese den. Ha en fin dag:-)

Gråbekka`s Blogger sa...

Har hatt denne en stund i bokhyllen min, kanskje jeg må greve den fram:)Kjempefin omtale:)

Haruhi sa...

ÅH! Happyface!

Fikk gaven i dag - og du har helt rett, ingenting kan slå sjokolade + bok! Boka ser veldig bra ut, og div. sniktitter er også lovende - gleder meg! Sjokoladen fikk dessverre hard medfart, men not to worry; jeg har gjort det eneste riktige - handlet inn mer, så nå kan romvesenene bare komme.

Lena sa...

Ja! God omtale. God bok.