Slektshistorie: Jakten på min tippoldemor

Tippoldemor - Oldefar - Mormor - Mamma - Meg

Oldefar ble født utenfor ekteskap. Ei heller skulle foreldrene hans noen gang bli gift. - I alle fall ikke med hverandre. 

Tippoldefar hadde allerede kone og barn, sin egen familie. Skjønt dette var farens ekteskap nummer to. Det første endte allerede året etter vielsen, og trolig døde den unge hustru i barselseng. Hyggestunden med tjenestepiken på nabogården var ikke ment å få følger, men frøet ble sådd. Oldefar ble tippoldefars femte barn. 

De første årene bodde Oldefar sammen med sin mor, men under folketellingen i 1910 registreres han hos sin far og hans familie. 

Jeg har brukt mye tid på å lete etter min tippoldemor Marit. Det har vist seg å være et trøblete liv for Bæsta Strand. - For Mamma minnes at min mormor, hennes mor, snakket om Bæsta Strand i oppveksten. Selv møtte hun henne aldri.

Med bygdeboka som utgangspunkt, leter jeg etter henne i byen. Kristiansund. Hun skal være konfirmert her, selv om hun oppgis å være født og døpt i Surnadal. Konfirmasjonsoppføringene i kirkebøkene er borte, men jeg finner henne i folketellingen. Marit bor i byen, som pleiedatter og delvis betalt for av fattigvesenet. Et søk etter hennes foreldre er vanskelig. Fornavnet hennes er svært vanlig i bygda hun kommer fra, og det riktige fødselsåret er jeg usikker på. Derimot er hennes fars navn, Fredrik, uvanlig.

Etter å ha bladd i flere kirkebøker finner jeg ei jeg tror er vår Marit. 26. desember 1859 blir ei lita jente født i Surnadal, og 29. januar blir hun døpt og gitt navnet Marit. Far er Gaardmand og Sergeant Fredrik Fredriksen Sæter fra noe jeg tolker som Ranes. Mor er Karen Olsdatter. Presten har også oppgitt henne å være ektefødt.

Jeg leser ordene, men jeg klarer ikke helt å tro på at dette er riktig. Kan Marit som i ung alder ble sendt til byen som pleiebarn virkelig være født av et ektepar hvis far har en viss militær rang? Jeg hadde sett for meg en mor som tjente til livets opphold, besudlet av en ungkar uten vilje til å ta ansvar.

Jeg forsøker en annen innfallsvinkel. Jeg finner folketellingen fra 1865 i Surnadal transkribert og leter systematisk etter menn ved navn Fredrik. Skjønt, selv om Marit er født i Surnadal er det ikke nødvendigvis noen logikk i at foreldrene kommer derifra, eller er bosatt der fem år etter barnefødselen. Her er det lett å gå seg vill.

I mitt videre søk kommer jeg over et prosjekt av Dordi Glærum Skuggevik kalt Utvandrerhistorier fra Nordmøre, med fokus på emigrantene fra Surnadal og Stangvik. Kan jeg finne noen ved navn Fredrik også der?

Her er en Fredrik fra Bakken i Ranes registrert som Fredrik Fredrikson Sæter, født i 1844 og lærer. Det er lite trolig at Fredrik ble far som sekstenåring. Jeg avskriver ham. Men hva med hans far? Nettopp denne Fredrik fant jeg jo i kirkeboken som far til Marit født i 1859!

Marit er født i desember 1859. Far Fredrik er født i 1819/1820 og er 40 eller 41 år gammel når datteren kommer til verden. Karen er like gammel. I folketellingen fra 1865 ser jeg at kun tre barn er bosatt på gården. Fredrik på 22, Ole på 20 og Mali på 12. Ingen Marit, selv om kirkeboken ettertrykkelig fastslår at de er foreldre til dette barnet.

Marit må ha blitt satt bort til andre før hun fylte fem år.

Og nå er jeg helt sikker på at dette er vår Marit. Alder, sted, fars navn, hennes fravær i folketellingen. Alt stemmer. – Men jeg undres hvorfor hun ble satt bort.

Fredrik og Karen ble foreldre i høy alder, og aldersspennet mellom Marit og Mali tilsier at de kan ha fått flere barn i mellom. Videre var kanskje fødselen komplisert grunnet mors alder. Kan hun ha blitt for syk til å stelle små barn?

Det er ikke enklere å nøste opp i hva som hente med Marit etter at Oldefar flyttet til sin far. Jeg undres over hvor hun tjente, om hun noen gang fikk flere barn, eller ble gift. Jeg undres over hvor hun levde de siste årene av sitt liv, når hun døde, og hvordan det skjedde. Mest av alt om hun døde i ensomhet, eller om hun var omringet av sine få nærmeste.

Jeg har lett og lett, men jeg vet ikke hvor jeg skal søke, eller hvilket navn jeg skal søke etter.

Desto gladere ble jeg av å finne bilde av henne. Tippoldemor Marit sittende på en benk med sin sønn, min oldefar, og hans døtre.

Det er godt å se at hun smiler.