Prosjekt: Gabriel Garcia Marquez

Gabriel Garcia Marquez gjorde i min ungdom uutslettelig inntrykk med sin Hundre års ensomhet. Siden har jeg ukritisk hyllet ham som en av mine favorittforfattere, oppkalt barn etter ham og hamstret hans bøker på loppemarked. Det er på tide å gi ham spalteplass på Ellikkens bokhylle.

Gabriel Garcia Marquez (1928 - )

Forfatteren. Journalisten. Dramatikeren. Politikeren.

Gabriel Garcia Marquez, en av vår tids absolutt fremste forfattere, blir født 6. mars 1928 og vokser opp i Aracataca, en by i det nordlige Colombia. Her bor han sammen med sine mors foreldre, og deres talløse slektninger. Besteforeldrene er begge sterke personligheter, og hans senere forfatterskap skal preges sterkt av nettopp disse og oppveksten de ga ham.

Bestefaren var løytnant under tusenårskrigen, var med på oppbyggingen av Aracataca og er nærmest en helt blant innbyggerne. Han har levd et spennende liv, og hans beretninger er uendelige. Også bestemoren er en unik historieforteller. Krydret med paranormale fenomener og folketro, beretter hun sine fortellinger som om alt er den fulle og hele sannhet.

En matriark. En patriark. Et hus fullt av mennesker og fortellinger. Og midt i det hele: en liten gutt som suger alt til seg og lagrer det hele i denne brønnen av ord som tar han inn i litteraturhistorien. Denne blandingen av overtro og politisk engasjement skal senere definere hele hans forfatterskap: magisk realisme. 

Åtte år gammel flytter han til sine foreldre i Sucre. Bestefaren er død og bestemoren har mistet synet. Han blir sendt til en kostskole i havnebyen Barranquilla. Fremstår som stille og sjenert, fordypet i sine humoristiske dikt og tegneserier. 12 år gammel mottar han et stipend til en skole for ekstra begavede studenter. Her dyrker han sin litterære interesse, men som 18-åring følger han likevel sine foreldres ønske og skriver seg inn på Universitetet i Bogota, hvor han begynner sine jusstudier. Journalistdrømmen legges på hylla.

På denne tiden møter han 13 år gamle Mercedes Barcha Pardo som umiddelbart vekker hans interesse. Han frir til henne, og hun lover å være ham tro til hun blir gammel nok til å gifte seg med ham. Først fjorten år senere får de hverandre.

En spire til berømmelse

Jusstudiene bringer ham ingen glede. Færre og færre forelesninger blir besøkt og bøkene han leser er alt annet enn jusrelaterte. En av disse bøkene, Kafkas Metamorfoser, endrer hele hans tilværelse. Han innser at det finnes ingen fasit hvordan man forfatter bøker, og ønsket om selv å skrive nærmest eksploderer.

Denne oppvekkingen bringer ham videre inn i bøkenes verden. Hans første novelle blir publisert i 1946 i Bogotas liberale avis El Espectador. Han fortsetter å produsere for avisen over flere år.

Politisk er det stadig ustabilt i Colombia. Garcia Marquez deltar selv i opptøyer og urolighetene i Bogota bidrar til at blant annet universitetet stenges. Han blir dermed overflyttet til Universidad de Cartagena. Han fortsetter sine jusstudier, dog uten entusiasme. Mer givende for ham er hans daglige spalte i byens avis El Universal. Jusstudiene avsluttes i 1950 og han bestemmer seg for å satse på skrivingen. 

Han flytter deretter tilbake til Barranquilla hvor han vier seg til litteraturen. Her oppdager han særlig William Faulkner og Sofokles. Faulkner, for hans evne til å mystifisere barndommen, Sofokles for hans filosofier rundt samfunnets makt til overgrep. Denne leseperioden gjør forfatteren motløs. Hva er det egentlig han vil med sin egen skriving? Hans jobb som journalist gir ham lønn, men det er forfatter han ønsker å bli. Et avslag og retur av manuskript gjør han ytterligere rastløs. I 1954 takker han ja til en stilling som anmelder og flørter stadig med sosialismen. Han er politisk engasjert og øyner nå muligheten til å påvirke samfunnet gjennom sine skrevne ord. Året etter publiserer avisen en historie skrevet av Garcia Marquez som ryster regjeringen. Dette sender ham ut av landet, hvor han søker flukt i Europa. Mens han lever i eksil stenges avisens lokaler, og han er dermed helt uten jobb. Med gjeld og venners velvilje skriver han det som senere skal bli til romaner. Omsider reiser han til Venezuela, hvor han møter vennen og journalisten Mandoza. I 1957 reiser de sammen til Øst-Europa, hvor de studerer kommunismen. Heller ikke dette virker å være noen løsning for deres hjemland. Året etter reiser han en kort tur tilbake til Colombia, hvor han gifter seg med sin Mercedes.

Mandoza og Garcia Marquez skriver nå begge i avisen Momento, og en rekke kritiske artikler om USA blir publisert.  Avisens senere retrett i det kjølige forholdet til USA tvinger ham videre, helt til Cuba. Besøket gir politisk inspirasjon og vennskap med Fidel Castro. Han oppretter avdelinger av Castros avis både i Bogota og i New York, hvor familien i 1959 bosetter seg. Her blir to til tre, deres førstefødte kommer til verden. Han lever her under konstant press og trusler, og velger å flytte til Mexico City. I USA er han ikke lenger velkommen, et forbud som holder seg helt til 1971.

I Mexico skriver han skuespill og utgir noveller. Hans leting etter en unik litterær stemme forbedrer stadig hans arbeide, og en av hans noveller vinner en pris i hjemlandet.  Boken gis like etter ut i Spania, men utgaven med alle dens omskrivinger blir en formidabel skuffelse for forfatteren selv. Nok en gang føler han seg motløs som forfatter, på stadig jakt etter løsningen.

Endelig suksess

I 1965 opplever han en åpenbaring som får alle brikkene til å falle på plass. Som regn fra skyfri himmel, på en biltur, ser han endelig løsningen. 

"The tone that I eventually used in One Hundred Years of Solitude was based on the way my grandmother used to tell stories. She told things that sounded supernatural and fantastic, but she told them with complete naturalness.... What was most important was the expression she had on her face. She did not change her expression at all when telling her stories and everyone was surprised. In previous attempts to write, I tried to tell the story without believing in it. I discovered that what I had to do was believe in them myself and write them with the same expression with which my grandmother told them: with a brick face." (Sitat: themodernworld.com/gabo)

Han skriver og skriver og skriver. I 1967 blir Hundre års ensomhet, boken de fleste nordmenn kjenner ham for, utgitt. I løpet av tre år blir en halv million utgaver solgt. Boken blir utgitt på over 20 forskjellige språk og vinner fire internasjonale priser. Endelig har Gabriel Garcia Marquez slått igjennom som forfatter!

Suksessen bare varer. Produksjon av noveller og romaner fortsetter, og i 1975 utgis Patriarkens høst som vekker skuffelse i sin samtid men hyllest i våre dager. Også artikler fra hans tid som journalist utgis i bokform, alt med en politisk appell som tidvis tvinger familien til å flytte til Europa. Også gjennom rene donasjoner bidrar han politisk til hele regionen. Han bidrar til oppstarten av organisasjonen HABEAS, en slags Latin Amerikansk Amnesty, og pleier kontakt med latinamerikanske ledere. 

Det skal en nobelpris (1982) til for at forfatteren igjen skal godtas i sitt eget land. 

Han fortsetter sitt virke som forfatter og politisk aktivist. Han er en verdensborger, men glemmer aldri sin kamp for et fredelig Latin Amerika.

Gabriel Garcia Marquez dør 17. mars 2014 etter en lengre tids sykeleie. En stor forfatter har forlatt oss, men historiene lever videre.

Om sjangeren

Hans bøker inneholder gjerne en unik kombinasjon av overnaturlige elementer og samtidig en ærlig beretning om virkeligheten. Fantastiske formuleringer kombinert med virkelighetsnær elendighet. 

In Gabo’s world, where flowers rain from the sky and dictators sell the very ocean, reality is subject to emotional truths as well as physical boundaries. It is a world of great beauty and great cruelty; a world where love brings both redemption and enslavement; and a world where the lines between objective reality and dreams are hopelessly blurred. It is a world very much like our own. (Sitat: themodernworld.com/gabo)

Denne sjangeren kalles magisk realisme og er mye brukt på latinamerikansk litteratur. Isabel Allende er i så måte et velkjent eksempel. Franske Yann Martel med sin roman Life of Pi, er et annet eksempel på forfatter innenfor denne sjangeren.

Om prosjektet

Flere bøker er lest, men årene går og leseropplevelsen endrer seg i takt med kalender og erfaringer. Det er på tide å gjenlese. Det er på tide å lese mer.

Mitt prosjekt innebærer (gjen)lesing av følgende romaner:

• Ingen skriver til obersten
• Hundre års ensomhet (les min omtale)
• Patriarkens høst
• Den utrolige og sørgelige historien /Erenida (les min omtale)
• Beretningen om et varslet mord (les min omtale)
• Kjærlighet i koleraens tid
• Miguel Littíns hemmelige oppdrag i Chile (les min omtale)
• Generalen i sin labyrint (les min omtale)
• Om Amor og andre demoner (les min omtale)
• Leve, for å fortelle (selvbiografi)
• Alle mine triste horer (les min omtale)

Kilder: Det mest vesentlige av dette sammendraget er plukket opp fra den eminente siden: The Modern World. Gabriel Garcia Marquez' side finner vi (HER).Samtlige bøker omtalt er kjøpt på loppemarked.

Andre prosjekter: Sjekk også ut mine samlesider om (Tolkiens Ringenes Herre), (Amalie Skram) og (Sigrid Undset)