Alle mine triste horer, av Gabriel Garcia Marquez

Lest i sammenheng med mitt prosjekt om Gabriel Garcia Marquez:

Gabriel Garcia Marquez gjorde i min ungdom uutslettelig inntrykk med sin Hundre års ensomhet. Siden har jeg ukritisk hyllet ham som en av mine favorittforfattere, oppkalt barn etter ham og hamstret hans bøker på loppemarked. Det er på tide å gi ham spalteplass på Ellikkens bokhylle.

Først ut er hans foreløpig siste roman, utgitt på norsk i 2006. Ulikt hans typiske forfatterskap, finner vi i denne boken ingen magisk realisme. Den unike fortellerevnen, derimot, beholder han.

Alle mine triste horer, av Gabriel Garcia Marquez

Da han var 12 år ble han forført av en hore. Denne episoden forfølger ham resten av hans liv. Og livet er langt. Usedvanlig langt.

I en alder av nitti år er han endelig klar for å realisere sin drøm, fullføre sirkelen. I nesten 80 år har han forsynt seg av de kvinnelige goder, men alltid ved å betale for seg. Ikke en eneste gang har han hatt sex av kjærlighet, og regnskapet er nøye ført. I alle fall frem til femtiårene, da listen over navn, stilling og sted, var så lang at en videre oversikt virket uoverkommelig. 

Ikke det at han ikke har hatt muligheter. Forlovelse ble inngått i tidlig voksen alder, men han slapp unna akkurat i tide, på selveste bryllupsdagen, bare timer før han unektelig måtte gi slipp på sin selvpålagte plikt å betale for seg.

Men altså. Nå. Nitti år gammel. Nå skal han endelig fullføre sirkelen. Hans faste leverandør, bordellmammaen Rosa, har skaffet ham hans største drøm: En jomfru.

Riktignok bare 14 år.

Nitti år gammel blir han blind av forelskelse. Han klarer ikke se seg mett på henne, tar på hver minste tomme av hennes hår, ansikt, kropp. Han selger alt han kan, pusser opp det som behøves, og skriver avisartikler dirrende av kjærlighetserklæringer. Avisleserne er fullstendig betatte.

Men ikke en eneste gang har han sex med henne. Alt han betaler for er å ligge i samme seng som henne. Se på henne. Kjenne ømheten for henne. Det er alt han trenger. Nærhet. Kjærlighet.

Nå er han klar for å dø. Sirkelen er sluttet. – Men ikke riktig enda, han må se henne en siste gang. Og en gang til. Og enda litt til.

---

Vi kunne sett på denne historien som provoserende, dypt umoralsk og forkastelig. Likevel blir det aldri stygt, aldri vondt. Aldri.

Hans fokus på kjærligheten, den betingelsesløse omsorgen og ømheten, skyller bort leserens bevissthet på aldersforskjellen, på selve det potensielle og faktiske overgrepet. Hans skyhøye alder visker bort det pedofile, det forbudte, over hans behov.

Og alt dette på under 150 sider. En god historie og et godt persongalleri. Ingen magi eller uttalt politisk budskap, et provoserende tema, og likevel altså. Likevel, en skinnende god fortelling tyllet inn i munterhet og melankoli.

Hvor grusomt det enn kan virke, Alle mine triste horer er en skjønn historie, dypt rørende i all dens livsvisdom.

Visste du 1: I Iran ble boken utgitt med tittelen Alle mine melankolske kjærester. Da styresmaktene omsider fikk summet seg ble boken forbudt, siden forfatteren øyensynlig forherliget prostitusjon. Dette hjalp selvsagt betraktelig på salgstallene, om enn på det illegale markedet.

Visste du 2: Boken ble i 2011 filmatisert. Trailer kan du se ved å trykke på (denne linken).

Kilde: Kjøpt på loppemarked. Fra egen bokhylle.

Andre bloggere: (Moshonista) (Labben)