2014: Lest og ulest i februar

Lest i februar

Jeg har banna bein og når sant skal sies, lest etter min standard uhorvelig mye denne måneden. Årets korteste måned klinket til med 7 leseopplevelser. 5 av disse er behørlig omtalt.

• Skammens historie, av Aas og Vestergård (les min omtale)
• I grunnlovens hus, av Atle Næss 
• Tørk aldri tårer uten hansker. Døden, av Jonas Gardell
• Mysteriet mamma, av Trude Lorentzen (les min omtale)
• Odinsbarn, av Siri Pettersen (les min omtale)
• Malstrøm, av Caterina Cattaneo (les min omtale)
• Død manns kiste, av Johan B. Mjønes (les min omtale)

De to resterende bøkene er begynt omtalt, men skrivingen om Skammens historie tok fra meg alle ordene. Får jeg ikke flere enn to kommentarer på dette innlegget blir jeg regelrett dypt og uhelbredelig deprimert.

Kjapt oppsummert kan jeg nevne en barnebok, to ungdomsbøker, en fakta, to semifakta og en norrøn fantasy. Storveies fornøyd med de aller fleste. Herligheten, for en leseglede!

Mammutmania

Februar betyr Mammutsalg. - Eller februarsnarr, som man også kan kalle det. Jevnt over nitriste bøker til en særdeles sørgelig høy pris. I den forbindelse, som et ledd til selvhjelp, lagde jeg et eget (innlegg med tips) til hva man kan driste seg til å kjøpe. I stedet for å følge mine egne råd, memorerte jeg supertipset til Karin fra Hysj! Jeg leser. Og hva kan man vel si. Til min store begeistring fant jeg boken, triumferte stolt gjennom folkemengden frem til kassen, og betalte det som stod på prislappen. Vel vitende om at den ansatte med tydelighet kunne se at her, her var ei som virkelig har peiling på god litteratur!

Utgangspunktet

Da jeg kom hjem nærmest løp jeg til laptopen for å finne tilbake til (Karins varme anbefaling). Jeg ble litt lang i maska, kan man vel si.

NAILED IT!

Etter dette ga jeg opp og takket i stedet for ja takk til alle henvendelser om leseeksemplarer. 

Neida. Jeg er dauredd for å bli utnyttet og lurt og forvandles til et pinnsvin når det slenges med snop. DEN diskusjonen er allerede tatt med de det gjelder, så jeg nøyer meg med disse ord. Ikke si ja til hva som helst, folkens. Det er ikke alltid verdt det. Ikke la det bruke som en reklameplakat. Av og til er det aller klokeste å faktisk si nei. Etter en lengre diskusjon og litt kjefteschmelling fra meg skvatt jeg da dette ble meddelt: "(...)jeg anser det som positivt at du i det hele tatt forsøker å ha integritet. Det er mer enn de fleste gjør (kan det virke som)." Noe å tenke på...! Desto viktigere å sette krav, presisere sin uavhengighet og ufravikelige rett til å publisere en omtale som er negativ, også uten å måtte spørre om det er ok. Gjør man ikke det setter man både seg selv og - egentlig enda viktigere - andre i dårlig lys. Det er ikke alltid enkelt å vite hvor grensa går, men man skylder seg selv og andre å i det minste være slikt bevisst. 

Leser i mars

Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede av Jan Wiese er påbegynt. Og er kanskje i publisert tid allerede utlest. Ellikken er pr. dags dato ute på vift, til det store utland. Forberedelser er gjort, blant annet ved å begeistret lese (Rose-Marie) sitt reisebrev.

Har du lest...?

Bokblogglandias februar kunne by på mye godt, men aller mest bør du ta deg tid til å lese (Heddas innlegg) om en av mine favoritter, Tordis Nedreaas.

Ego-bonus

Ja da, ja da. To påminnelser på tampen, rett og slett fordi begge deler tok så inderlig lang tid å gjennomføre, hver på sin måte. I februar publiserte jeg min unge ungdoms store stolthet: tegneserieheftet (Reisen til den ukjente planet!). Ja, også (fargekoordinerte) jeg mine bokhyller. Dette angrer jeg såpass sterkt på, at jeg benytter anledningen til å advare andre som kunne komme til å slumpe til med en slik god ide.