Med elleve leste bøker i januar har jeg hatt tidenes lesemåned. Som jeg proklamerte i mine lesemål har jeg satt meg fore å lese minst like mange bøker som det er uker i 2017. Riktignok var jeg aldri mattelærerens favorittelev verken på barneskolen, ungdomsskolen eller på videregående, men jeg er rimelig sikker på at 11 x 12 = 132. Riktig godt i rute, med andre ord.
Neida. Eller, regnestykket er riktig, jeg brukte tross alt kalkulator, men jeg har ikke mål om å lese like mange hver måned. Heller tvert om, for øynene verker, hodet er ørt og svimmelheten tiltakende. Dessuten antar jeg Skam sesong 4 begynner snart.
Uansett. 11 bøker, dere. 11! Og ikke ødelegg min glede ved å påpeke at blant de elleve befinner seg 2 barne/ungdomskrim, 1 tegneserieroman, 1 lyrikk og 4 kortromaner. For antallet er stadig elleve og leseopplevelsene har vært formidable.
- På litt ulike måter, riktignok, men det har vært givende med store bokstaver. Hører dere? GIVENDE. Det har vært angstfylt, klaustrofobisk kjærlighet. Det har vært dypdykk tilbake til den usikre ungdomstiden. Stolthet over kvinner som har banet vei. Ømhet over kvinner som har hatt det alt annet enn lett. Glede over forfattere som evner å skrive back-to-basic krim for de yngre leserne, befriende fri for voldeligheter, men likevel med et vell av spenning. Det har vært forferdelse og regelrett kvalme over voldsbonanza ved grensen til Mexico, og det har vært frustrasjon over nevrotisk og alkoholisert datter som verken kan, vil eller akter å gi slipp.
Men mest av alt har det vært glede over å oppdage Jon Fosses forfatterskap. En roman er omtalt. De tre andre, en trilogi, må fortsatt fordøyes. Det er vanskelig å beskrive hvor godt jeg liker hans fortellinger. Jeg har sikkert skrevet det før, men jeg mener det: Personene, stemningen, følelsene kryper inn under hjerterota.
Nok synseri, la oss se på de harde fakta: En eventuell måloppnåelse. La oss droppe trommevirvel.
# 1 | Antall: 11 av 52 leste bøker, 6 av 11 omtaler.
# 2 | Norsk på norsk: 4 av 7 bøker på Bokbloggerprisens kortliste, 0 av 10 norske 2017-utgivelser
# 3 | Prosjekt: 0 av 2 av eller om Amalie Skram, 0 av 4 av Sigrid Undset, 0 av 2 av Gabriel Garcia Marquez
# 4 | Off The Shelf: 2 av 16
Se der ja, der landet hun på beina. På beina, ikke med et mageplask. Jeg, hun, forviler ikke riktig enda.
Nummer tre lar vi forbigås i stillhet. Ingen nevnt, ingen glemt. Punkt fire har jeg heller ingen dårlig samvittighet for, da jeg har hatt flere deilige helgedager på biblioteket og derav nytt lesestoff i hendene. Og bøkene i bokhylla mi? Vel, de går som kjent ingen steder.
Eller jo! Jeg har faktisk vært flink og kvittet meg med sju 2016-bøker. Anledningen er jobbens superhemmelige brukerbibliotek, godt skjult i et skap og flittig oppdatert via et sært Excel-dokument. Blant brukerne er jeg nok den mest ivrige. Ja, faktisk den eneste, det skal sies.
La oss også snakke mer om Bokbloggerprisen. Langlisten var lovende og kortlisten gledelig. Spesielt glad ble jeg over Um sakne springe blome, av Catherine Blaavinge Bjørnevog, en lyrikkroman jeg ikke hadde forestilt meg ville sanke nok poeng (edit: lesere) til å komme på den gjeve listen. Jeg elsker den. Gråter meg skvett i hjel av den. Blir helt, fullstendig salig.
Og med avsløringen av lister kommer selvpålagt tvang til lesing. I romanklassen er Hjorth-boken lest, Houm og Renberg gjenstår. I Åpen klasse leste jeg to av tre allerede i fjor, og Seierstad skal jeg kaste meg over så snart kollegaen min tar den med på jobb. Jokeren var jeg selv med på å stemme frem, tegneserieromanen om sterke, norske kvinner. Kandidaten Blodskraft fikk full score av meg, damene bare midt-på-treet, men slik gikk det, slik ble det.
- Ser dere, har dere sett, hvor inspirert jeg er både av Hjorth og Fosse?
Sånn ellers? Ellers har jeg ikke mål om å lese like mye i februar. Ellers har jeg ikke planer om månedlig oppsummering. Gjenstående bok i CLUE-serien skal leses. En annen dag, av David Levithan skal leses før den må leveres tilbake til biblioteket. Seierstad skal leses. Omtaler må skrives. Ingen andre umiddelbare planer. - Men dere? Følg med på samlesingen av Arv og miljø!
Jeg ville bare, bare, bare boble over av litt leseglede. Januar har vært en sann glede i min lille bokboble.
Det var bare det jeg ville si.
11 kommentarer:
Imponerende lesemeritter! Vigdis Hjort er neste her :-)
Berit: Fort deg å skrive Hjorth med H før Ingalill ser det :-D Ja, imponerende til MEG å være. Helt normalt for mange andre. - Men bare for å gjenta meg selv: Det er ikke noe mål for meg å lese like mye hver måned. Jeg blir helt surrete i hodet av det. Og øynene skriker etter hvile. Gled deg til Arv og miljø, spent på hva du synes :-)
Mange gonger tykkjer eg synd i dei som ikkje les bøker. Dei går glipp av mykje. For eksempel den kjensla du formidlar her, boblande av leseglede :-)
Veldig gøy å se at du har lest en haug med bøker, og at du er fornøyd med deg selv, det er jo det viktigste. Godt å være i forkant, for den korte måneden vi er inne i nå :)
Jeg må hive meg rundt å få lest litt, (også må jeg jo bruke pc`en til en skammelig syssel, så snart jeg er alene i stuen...) Hjelp!!!
Kjempebra! Vi har begge lest 11 bøker!
Godt å få gitt bort noen bøker, jeg legger også igjen på jobben innimellom. "låner bort"
Ha en fin februar Eli.:)
(hjorth,h,h,h,h,h)
Liker at du er solid tilbake.
Du er tross alt min litterære rettsnor (fnis), helt tilbake til den gangen ingen av også var særlig entusiastiske for hestehviskerboka. Det må ha vært en av de få gangene vi har landet samstemt. (Amalie teller ikke, hun liker jo alle).
Berit 2: JA! Her om dagen satt jeg med Fosse-boka mi på bussen og irriterte meg over ungdommene som ropte (De roper alltid på bussen når jeg forsøker lese. Alltid!) om særemnet de skulle skrive. De orket ikke lese bøkene, men de hadde i alle fall sett filmene, ropte de. Inni meg ropte jeg tilbake at de ikke ante hva de gikk glipp av. Nu vel. Jeg sukket, la boka ned i veska mi og begynte å glo på mobilen i stedet for. - Bare en liten hverdagshistorie fra meg til deg.
Tine: Fornøyd med meg selv ja, i alle fall helt til å jeg leste at du hadde lest det dobbelte. Hehe!
Anita: Jeg har resignert fullstendig og har til og med ført opp egen kolonne i regnearket hvor man kan skrive opp om man ønsker bøkene tilbake. Heh.
Ingalill: Aj, hestehviskerboka, grøss og gru. Boka er nok i seg selv, men nå kom jeg til å tenke på forfatterens forsvarstale i kommentarfeltet også. Det var en brutal bloggeropplevelse. Forresten, solid tilbake? Nja, vi snakker bare 2. februar. Det er mye som fortsatt kan skje. Eller mest trolig ikke skje. Takk for pepping uansett :D
11 is the magic number! Jeg har også lese ellever bøker! Regner med det kommer en laaang periode med få bøker, nå når jeg liksom skal være viktig og lese klassikere. Har allerede begynt på 1984. Gjesp!
Snakk om boblende leseglede! Forståelig nok, en fantastisk start på året :))
Lena: Det forekommer meg at februar neppe overgår tidenes lesemåned heller for min del. 1984 mener jeg at jeg leste hin hårde dager under studietiden. Eller, jeg vet jeg leste I den, men fullførte...? Njææææææææææææh, heller tvilsomt. Kudos!
Birthe: Og så blir jeg så glad av slike kommentarer! Takk!
11 bøker er slett ikke verst. Jeg leste bare fem:/
Legg inn en kommentar