Tegn, av Anne Ch Østby

Da Bokbloggturneen presenterte vårens bøker, lot jeg guttungen peke ut et par bøker han syns så interessante ut. Ikke akkurat noen stor overraskelse: boken han bestemt mente jeg burde forsøke å få i hus hadde fotballomslag. I ettertid skulle jeg ønske jeg ikke hadde valgt denne boken, rett og slett fordi jeg syns det er vanskelig å skrive om den. Det hender fra tid til annen, men sjelden av denne grunn: boken er så god at jeg sliter med å skrive annet enn at den er veldig, veldig god.

Tegn, av Anne Ch Østby
Ungdomsroman.

Sofie, Jonna, Espen, Ida, Julie, Karine og Kasper er alle oppslukt i forball. Snart er det cup, og både gutte- og jentelaget trener så godt de kan for å få et best mulig utgangspunkt. De har nådd en alder der det ikke lenger handler om å spille for å ha det gøy, men for å vinne. Enten et korsbånd ryker, kvalitetstid med venner og familie kommer i annen rekke, eller presset blir for ubehagelig.

Av og til kan et vondt kne være lettere å takle enn et verkende hjerte. Av og til har man så fullt opp med seg selv at man ikke ser hvordan andre har det. Av og til ser man, men tør ikke gjøre noe med det. Sannheten er for ubehagelig.

Fotballen blir kun en kulisse. Tegn handler om så mye mer enn bare gressmatte og lærball, leggskinner og scoringer. Tegn handler om å ha mot til å si ifra, mot til å tørre å være den man er, gjøre det man ønsker å gjøre, si det man ønsker å si. Det handler om å fange opp, holde øynene åpne, ikke snu seg bort. Det handler om å våge å møte det ubehagelige, hjelpe hverandre og dermed også seg selv.

Vondt utenpå og vondt inni

Sofie, Jonna, Espen, Ida, Julie, Karine og Kasper. Vi blir kjent med dem alle, noen godt andre mindre godt. Alle sliter litt, noen sliter mer.

Julie har vondt i kneet, men hun har det enda vondere inni seg. Jo mer kneet verker, jo viktigere blir det for henne å møte opp på treningene. Jo mer hun trener, jo mer blir hun bevisst at hun gjør det for treneren. Hun er forelsket i treneren. Hun kan ikke si det til noen, hun må holde det inni seg selv om hjertet er i ferd med å briste. Treneren er ingen høy og mørk ung mann. Treneren er bare noen år eldre og er en jente. Hvorfor må hun være annerledes enn de andre? Hvorfor må hun føle noe for noen som ingen andre gjør?

Sofie er også forelsket. Hun er forelsket i Jonna, en av brorens lagkamerater. Følelsene dempes likevel av bekymring for broren Espen. Hun kjenner ham ikke lenger igjen. Det er noe med han, noe galt som strekker seg lenger enn bare til en skadet skulder. Men hvem kan hun snakke med, og kan hun egentlig snakke med noen om dette?

Kasper er også bekymret. Han skjønner det er noe galt med Espen, oppførselen hans minner ham for mye om faren. Espen selv er mest bekymret over alle beskjedene som venter på han overalt. Tegnene er på datamaskinen, i nyhetssendingene, i skogen, i den toårige naboguttens øyne… Espen er en av de utvalgte, en av de som kan redde verden fra fortapelsen.

En stein i veien. Noen hadde lagt den akkurat der. En stein i veien, rett foran hjulet mitt. Var jeg borte etter at jeg fikk sprøyter? De visste det, de stod klare. Tok de noe? Hva så de? Hva tok de? (s.87)

Å se og bli sett

Espens desperasjon er som en rød tråd gjennom hele boken, men boken handler om mer enn samfunnets vanskeligheter med å gripe tak i situasjonen og redde Espen. Psykisk sykdom er et viktig tema i boken, ære være forfatteren for det, og hun gjør det hele mer håndgripelig ved å inkludere også andres små og store problemer. Alle har problemer som lettere kan løses ved å snakke sammen. Det handler om å se, men også om å bli sett. Vi må tørre å bry oss, ikke bare om andre men også om oss selv.

Det står skrevet

Kapitlene veksler mellom de ulike personene. Ofte er det Espen som innleder kapitlene med sine sinnsforvirrede tankerekker. Denne stadige vekslingen mellom hovedpersoner krever god konsentrasjon hos leseren, og kan være vanskelig for de yngste. Dette sier også Dragoart som gjennom turneen omtalte boken i går. Mon tro hva Ungdomsboka sier i morgen?

Det tar litt tid før vi lærer oss personene å kjenne, slik at vi etter hvert har ting å henge på knaggene. Den vanskelige starten tilgis glatt når spenningen kulminerer i siste halvdel. Det er et voldsomt driv på slutten: veldig spennende og meget medrivende. Tenk, helt uten ville biljakter og tryllemagi!

Tegn passer like godt for gutter som for jenter. Fotballomslaget burde tiltrekke ungdom som har litt vondt for å kalles bokorm. – Og det er mye fotball, både jente- og guttefotball. Alt skjer på løkka, samtidig som forfatteren holder oss i nåtiden med Facebook, pulsmåler og zapping med fjernkontrollen. Dette er ingen mimring tilbake til den gang da… Kjærligheten er også til stede og setter prikken over i’en i en roman for ungdom. Det er ingen klissete tenåringskjærlighet, men det er bobler i magen og fysisk attraksjon. Ikke over grensen for noen ting som helst, men heller ikke for forsiktig. Det er spisbart, troverdig og medrivende.

Anbefales! Les den, les den, les den!

Faktisk, denne boken er blant de beste nyere ungdomsromanene jeg har lest de siste årene. At jeg, i en alder av 33 nikoste meg under lesingen bør tale til dens fordel. Jeg nikoste meg ikke fordi den appellerer like mye til voksne, men fordi den tar ungdom inderlig på alvor. Boken fikk meg til vekselvis å ønske jeg var 14 år igjen, og samtidig takke gudene for at jeg slipper å være i den alderen mer. Den voksende friheten, alle vennene og gryende forelskelser er en ting, noe helt annet er usikkerheten, redselen for å være annerledes, ensomheten og følelseskaoset. Usikkerheten og redselen for å ikke passe inn blir mindre med årene, den blir lettere å hanskes med, men den er stadig med oss. Et lite snev av det, som gjør det så vanskelig å si ifra, ikke lukke øynene for det ubehagelige. Helt fritt for magi og utenomjordiske vesener: denne historien kunne vært om hvem som helst av oss.

Tegn handler om det å være syk i hodet eller i foten. Om hvordan vi reagerer når det skjer merkelige og skremmende ting med folk rundt oss, og om hva vi velger å gjøre. For er det egentlig vår sak?

Ja. Det er vår sak. Det vil alltid være vår sak. Ikke lukk øynene. Se – og bli sett.

Kilde: Leseeksemplar.