Sa Mor / Sa terapeuten min, av Hal Sirowitz

En gang for mange år siden spilte jeg petanque mot Erlend Loe. Med i historien hører også til at jeg vant. En helt annen historie er at samme person (som jeg noen år senere gruste i petanque) medio 90-tall kom over en noe spesiell diktsamling i en eller annen boksjappe i New York. Boken tok han med seg hjem igjen til Norge, oversatte dem til norsk og fikk verket utgitt. Slik kan det gå.

Noen år etter utgivelsen ble han slått av meg i petanque. Tilfeldigheter eller skjebnebestemt? Ikke godt å si.

Sa mor & Sa terapeuten min, av Hal Sirowitz

Men altså. Diktsamlingen. Fokus, lesere, fokus. Diktsamlingen var skrevet av Hal Sirowitz, en noe nevrotisk ung eller gammel mann. I alle fall ga han ut diktene etter at hans foreldre var gått bort, og godt er det. Erlend Loe har selv uttalt følgende om boken:

Sa Mor er noe av det mest tragikomiske jeg har lest. I begynnelsen lo jeg høyt og lenge av diktene. Men etter hvert har latteren satt seg mer og mer fast i halsen.

De fleste mødre, foreldre, har en tendens til å være noe overbeskyttende overfor sine barn. Folk kan spre slitne morsomheter om alt det gale man gjorde når man var barn og likevel overlevde, men de nekter selv sine barn å klatre i trær og polstrer dem med glava før aketurer. Hvor går grensen mellom normal forsiktighet og overbeskyttelse? Hal sin mor gikk etter sigende over streken. Diktene er bevis godt nok for å anta dette. Den påfølgende diktsamlingen «Sa terapeuten min» gir ekstra næring til antagelsen.

Ingen flere fødselsdager
Ikke lek med paraplyen i butikken,
sa Mor. Det er så mange glass med spaghettisaus
over hodet ditt, og de kan falle på deg
& du kan dø.
Da vil du ikke kunne gå på festen i kveld,
eller til bowlinghallen i morgen.
Og i stedet for å feire fødselsdagen din
med brus og kake, blir vi hvert år nødt til å
markere dødsdagen din med te og kjeks.
Og din far og jeg vil ikke kunne spise
spaghetti lenger, fordi marinadasausen
kommer til å minne oss om deg.

Noe gjenkjennelig, veldig morsomt, fryktelig grusomt og mest av alt temmelig absurd. Diktene må leses med Erlend Loe-stemme for ekstra god stemning.

God morsdag!