5.1.12

Topp 10+1: Fjorårets absolutte favoritter

Årets anbefaling: La kloden spinne

Jeg ønsker å sitere fra boken for å vise dens styrke og inderlighet, men et sitat blir så nakent uten å fortelle om omstendighetene rundt. Ta med bakgrunnen. Akkurat som en person ikke kan beskrives uten å ta med dens fortid eller dens omgangskrets.

De mange historiene fortelles gjennom en håndfull mennesker. Noen gjør større inntrykk enn andre. - Slik som Tillie. Det er noe desperat og likevel så stolt over hennes fortelling som skiller henne ut fra de andre. Ikke at hennes historie er vondere og mer hjerteskjærende, men fordi de andres historier er så lavmælte: Corrigan. Lara. Jazzlyn. Gloria. Ciaran. Solomon. Claire…

Det vakreste er likevel å se, lese, hvordan historiene varsomt og nesten umerkelig sirkler seg inn i hverandre og gir de en styrke og inderlighet som nærmest slår deg ut. Du mister pusten.

Årets barne- og ungdomsbok: Søsteren min på peishylla

Livet er ikke enkelt. Noen ganger går alt galt. Man kommer seg ikke opp igjen. Alt ender ikke bra. Vi famler oss frem her i livet. Noen opplever bare solskinn, andre bare regnværsdager. Noen har noen som kan løfte deg opp når du faller. Andre må stable seg opp på beina selv.

Uansett hva man opplever, uansett hvilke forutsetninger man har til å makte utfordringene, uansett hvem og hvor mange man har rundt seg: Gi aldri opp håpet. Ikke gi opp håpet, selv når det knuses. - Bokens avslutning er vidunderlig god og vond på samme tid. Akkurat som livet.

Årets favoritt: Mnem

Fanfare og konfetti, for en bok! Jeg kan like gjerne bare gi opp mitt mål om minst 50 leste bøker dette året, for toppen av kransekaka er allerede spist opp. Rosinen i pølsa likeså. Prikken over i’en er skrevet. Spiker’n i kista er slått ned. Kort sagt: Jeg har lest årets beste bok allerede i januar.

Jeg ber herved om tilgivelse for at jeg ikke makter å finne ord selv for å skrive noen omtale av boken. Jeg ble rett og slett altfor begeistret, altfor glad i, alt for .... Jeg ble alt for glad i boken.

Noen ganger skjer det, noen ganger leser man en bok som man bare VET er en bok man aldri vil glemme. Som helt uventet kommer til å invadere favorittlista med storm. Mnem er en slik bok.

Årets finurlige: Hett blod

Fortellerstemmen tilhører onkel Silvio, en aldrende mann vi etter hvert forstår har rik livserfaring. Han forteller om intrigene og skandalene i sin familie, som han har bivånet og fulgt med på i en årrekke. Jo mer vi får vite, jo mer avsløres av sammenhenger og likheter. Det er bare en ting: Silvio har deltatt langt mer enn han først forteller. Ungdommens hete blod lar ikke moralen stanse lidenskapen.

Noen sammenligner boken med et puslespill. Jeg vil heller sammenligne den med en løk: Som en løk som skrelles lag for lag, blir vi fortalt litt og litt mer. Historiefortellingen er høyst elegant. Silvio er en omstendelig forteller, og boken preges ikke av høy spenning. Det er denne rolige fremdriften som forsterker bokens eleganse. Leseren er dømt til å storkose seg.

Årets geniale: Usynlig

Usynlig er kanskje den beste Auster-romanen jeg hittil har lest. Mens Illusjonenes bok omhandler kortfilmer og Mann i mørket omhandler spillerfilmer, konsentrerer Auster seg om bøkenes verden i Usynlig.

Nok en gang fletter han inn en besyndelig kriminalhistorie inn i hovedhistorien. Den største styrken er likevel hans evne til å romantisere noe grotesk, uten å røpe for mye. Leseren blir virkelig satt på prøve.

Årets krim: Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen

Typisk for Nesser er hans krimromaner med trykk på romaner. Altså roman med krimhistorie. Denne tohundresidersherligheten er intet unntak. Dette er en oppvekstroman med en snert litt utenom det vanlige.

Vi skjønner jo hva som er i vente, det er jo knapt nok til å unngå, men det kriminelle ved det hele er ikke det som gjør boken. Det er vennskapet, prosessen fra barndom til ungdom, den undertrykte sorgen og frykten og all den underfundige humoren som får boken til å glitre.

Årets oppvekst: Trylleglasset

Dette er ingen roman i vanlig forstand men defineres som novelle. Her møter vi ikke bare Herdis, men også Gusta, Finn og alle de andre barna i nabolaget. Hver eneste av barna har sin historie og sine kamper å kjempe. Hver eneste av barna gir meg klump i halsen. Herdis, som tilsynelatende er den av barna som lever i de beste kår, drukner virkeligheten i et trylleglass. Prismet forvandler alt vanskelig, tungt og leit til de mest fargerike paradisiske syn. En dag virker ikke trylleglasset lenger. - Herdis tvinges til å takle det vonde på egen hånd, uten noe å søke tilflukt i.

Nedreaas briljerer nok en gang, og kanskje enda mer i nevnte bok i innledningen. Trylleglasset gjorde et mektig inntrykk på meg. Jeg gråt og gråt, både av ren empati overfor barna og deres skjebner, men også fordi at boken ble ferdiglest.

Årets sterkeste: Utrenskning

Temaene er til å miste pusten av: menneskehandel og overgrep. Traumer og mishandling. Angiveri og foræderi. En tungfordøyelig kost. Oksanens fortellerstil er fritt for klisjeer og hun har en sans for det usagte som setter en ekstra spiss på en bok som ikke vil, og heller ikke skal, bli glemt med det første.

Jeg ble slått i bakken av denne boken. Vekselsvis rystet og fasinert bladde jeg om side etter side etter side. Jeg lot meg sjokkere, ble kvalm, ble trist, lot meg rive med. – Og i tillegg følte jeg at jeg lærte masse. For en bok! Herre min skaper for en bok.

Årets tankefulle: Forsoningen

Språket er enkelt, men poetisk og vakkert. Svært vakkert. Til tider svært vondt. Det er rørende, vondt og vakkert. Best av alt: det går ikke helt inn under huden på leseren før man har lest ferdig boken. - Eller, det er i hvert fall en av disse perlene som blir bedre og bedre, som fortsetter å vokse etter at siste side er lest.

For en perle er denne boken. En liten perle på i underkant av 100 sider. Mang en bok er blitt skrevet med handling fra andre verdenskrig. Store mursteiner med elendighet, sorg, svik og død. Fred Uhlman fattet seg i korthet, og du verden så virkningsfullt dette er når man velger sine ord og oppbygging med omhu. Det er så synd, så synd at han ikke skrev flere bøker enn denne.

Årets ukjente: Underjordiske timer

Årets første bok ble en liten, men likevel stor bok om ensomhet. Om å miste seg selv. Sart, intenst og en bok som gjorde inntrykk. En bok man får litt vondt av, men som man likevel er veldig glad for at man har lest. Les den du også...

Dette er virkelig en liten perle. Intens og trist-vakker, om to sjeler i et stort univers som kanskje er ment for hverandre, kanskje ikke. Som kanskje møtes, og kanskje ikke møtes. Anbefales!

Årets vakreste: Snøbarnet

Det var en gang en gammel dame og en gammel mann som bodde i et lite hus i en stor skog. Det er nesten slik denne boken starter, for denne boken er et eventyr for voksne. Så komplisert og så enkelt er det.

Det er nettopp denne balansegangen mellom virkelighet og fantasi som gjør denne boken til noe helt spesielt. Hardt arbeid, storslått natur og magi. Naturbeskrivelsene på den ene siden suger deg til seg og plasserer deg midt inne i Alaskas snøhvite skoger. Rundt deg gjemmer små kaniner seg, mens ulvehyl lurer i bakgrunnen. Nede ved innsjøen bruser en svane med sine fjær, og innimellom trærne beveger noe du tror kanskje kan være… nei, det er vel ikke mulig? Er det vel?

- Noen som har lest disse og deler min fascinasjon?

10 kommentarer:

Lena sa...

Ja! Usynlig, Forsoningen og Snøbarnet. De andre har jeg ikke lest.

linesbibliotek sa...

Jeg blir like inspirert hver gang du skriver om bøker, Ellikken, og jeg vet ikke om noen som er så flink til å formidle leseropplevelser med sånn kraft som deg. Nå overbeviste du meg nesten om at jeg likte Hett blod, selv om det (skammelig nok) ikke var tilfelle. Jeg har kjøpt Mnem etter din anbefaling, og ser veldig frem til å lese den. Sofi Oksanen er blant de ytterst få utvalgte som slipper inn i bokhyllen min dette året, og kanskje blir hun til og med lest.

Nå skal jeg frekt stjele konseptet ditt og forfatte min egen kavalkade over fjorårets bøker:-)

Haruhi sa...

Signerer Line.

Og stiller meg med full kraft bak La Kloden Spinne - en av de beste bøkene jeg leste i fjor! Hadde jeg lest Utrenskningen i fjor, så hadde nok den også kommet med på en kavalkade, - den gjorde utslettelig inntrykk på meg.

Mnem låner jeg til stadighet, og leverer tilbake ulest. Kan ikke skjønne at jeg har noe grunnlag for det - skal ta meg selv i nakkeskinnet neste gang. Tenker forøvrig at jeg skal velge Usynlig som min først Auster.

Askeladden sa...

Jeg vil si meg enig med Line. Du er fantastisk flink til å formidle bøker og man får lyst å lese nesten hver bok du leser!!!. Faktisk får man lyst å lese bøker du slakter også.

Synne sa...

Mnem deler jeg virkelig din begeistring for! Den er på en måte alt - spenning, filosofi, overblikk og nærbilde, blanding av bilder og kart og rapporter og romantekster. Utrolig fascinerende. Har anbefalt den for andre.
Den veven av hendelser vi kaller verden (samme forfatter) var kortere og bygd opp etter samme lest, men ikke så god syns jeg.

Ingalill. sa...

Jeg er selvfølgelig også fan!

Av disse har jeg kun lest Utrenskning, men både Forsoning og Hett Blod ligger klare. Hett Blog fikk jeg i posten av labben ifjor, og Forsoning har jeg hatt lyst å lese siden du & Karin skamroste den. Hver gang jeg ser den i egen, andres eller brukthyllene, tenker jeg, ahh, der er en av de beste bøkene skrevet -
Det kaller man hjernevasket -)

Anita sa...

Jeg har lest Utrenskning og syntes den var veldig bra. Ellers har jeg ikke lest noen av disse, foruten noen andre bøker av Nesser (Barbarotti-bøkene).

labben sa...

Forsoningen og Hett Blod fortjener all ros de har fått. Forsoningen er så god at det er på sin plass at Ingalill går i butikken og tenker at det er det er en av de beste bøkene som er skrevet, selv om hun ikke har lest den. Så nå har vi bevist at hjernevasking ikke alltid trenger å være negativt (eller er det det alle hjernevaskere sier?).

Men, Ingalill: les den! Det tar ikke mer enn en time eller to, selv om du nok kommer til å gå å tenke på den lenge etter at du har lest den.

Line: Har du lest noe annet av Nèmirovsky? Hvis jeg noensinne dukker opp på et bookcrossingmøte skal jeg ha med Nèmirovsky til deg. Hun har mange perler.

Ellikken: Det er godt du minner meg på at jeg må lese Mnem, den blir ofte glemt.

astridterese sa...

Jeg likte også veldig godt Søsteren min på peishylla og Snøbarnet. Utrenskning syntes jeg var en ganske tøff bok. Tøff i meningen vanskelig å gripende, slik du også beskriver. Og Usynlig står i bokhyllen og venter på å bli lest.

De andre bøkene var ukjente for meg, så nå skal jeg titte litt på dem. Jeg synes jeg finner de beste bøkene gjennom andre bloggere.

linesbibliotek sa...

Labben: Det var imponerende evne til selvrefleksjon fra en hjernevasker:-) Jeg skal lese Storm i juni, og tror den kan fenge mer enn Hett blod på grunn av både tematikk og størrelse (jeg liker sjelden korte bøker). Kanskje Nemirovsky snart blir et alternativ i lesesirkelen, hvem vet?