25.5.10

No Country For Old Men, av Cormac McCarthy

No country for old men, av Cormac McCarthy

Mai måned har lesemessig stort sett gått med til No Country For Old Men. En bok som de fleste har hørt om, og enten lest selv eller sett filmen. Jeg kan trygt anbefale begge deler. Forfatter av boken er Cormac McCarthy som Julie har presentert i dette blogginnlegget. Også Maj har skrevet et innlegg om boken som er vel så interessant som det jeg nå skal prøve å formidle.


Litt om handlingen

En ung mann, Llewelyn Moss, legger ut på en høyst dagligdags jakttur, da han kommer over et blodbad midt i ødemarka. Blant ferske lik finner han en døende mann, et stort lass dop og flere millioner dollars. Tiden er knapp. Han velger å ta med seg pengene. Vel hjemme bestemmer han seg for å dra tilbake for å hjelpe den døende mannen. Mannen viser seg i mellomtiden å ha blitt drept, og Moss innser at de samme menneskene vil gjøre alt for å få tak i pengene. Han legger ut på en skjebnesvanger flukt.

Litt om personene

Den gode: Ed Tom Bell. Krigsveteran og sheriff. Han mister sine illusjoner om rett og galt, og han mister troen på å kunne redde samfunnet mot onde drivkrafter. Han lar seg overvelde, søker desperat etter råd og inspirasjon fra sine gamle kollegaer, men mener samfunnet har gått i fullstendig gal retning, og at man ikke kan endre på det uendrelige. Sheriffrollen har mistet sin posisjon som flammeholder. Sheriffens rolle er ikke lenger den som lyser opp veien i riktig retning (jmf The Road). "You can't stop what's coming."

Den onde: Anton Chigurh, en usedvanlig psykopatisk massemorder og sosiopat. Det er vanskelig å finne ord som beskriver han godt nok. For å si det kort: Slemming. Han dreper uten følelser og er ekstremt målrettet. For øvrig uttales etternavnet Sugar. Jeg hang meg fullstendig opp i mulige uttalelser, før jeg endelig, halvveis i boken, fikk det forklart.

Den tilfeldige: Llewelyn Moss, en nokså lovlydig småbybeboer og vanlig arbeider og vietnamveteran i midten av 30-årene. Gift med unge Carla Jean. Ved en tilfeldighet ramler han over hans livs mulighet. Han gir etter for fristelsen, selv om han vet at dette vil kunne bli hans endelikt.

Andre verdt å nevne: Carson Wells, leiemorder/torpedo. I likhet med flere er også han på jakt etter millionene. I tillegg blir vi overfladisk presentert for en rekke tilfeldige politimenn, slektninger, kriminelle, haikere og resepsjonister.

Litt om humoren

Boken inneholder overraskende mye humor, særlig i avsnittene med sheriffens monologer. Humoren er nøktern og godt innpakket svart humor. Sheriffen er godslig, har lang erfaring i sitt yrke, er erkeamerikansk og særdeles tankefull. For å kunne overleve i hans yrke og situasjon må man inneha en solid dose galgenhumor.


Here last week they found this couple out in California they world rent out rooms to old people and then kill em and bury em in the yard and cash their sosial security checks. They’d torture em first, I dont know why. Maybe their television was broke. Now here’s what the papers had to say about that. I quote from the papers. Said: Neighbors wire alerted when a man run from the premises wearin only a dogcollar. You cant make up such a thing as that. I dare you to even try. But thats what it took, you’ll notice. All that hollerin and diggin in the yard didnt bring it. That’s all right. I laughed myself when I read it. There aint a whole lot else you can do.
Magen vrenger seg over skyting og bestialske mord, men man kan ikke annet enn å le oftere enn man blir kvalm. There aint a whole lot else you can do.

Litt om språket

Historien kjente jeg til fra før, gjennom filmen (Coen-brødrene, 2007) ved samme navn. Dermed kunne jeg også tillate meg å konsentrere meg om språket, alle detaljene og nyansene.

Når det er sagt må jeg innrømme at jeg slet veldig med språket. Handlingen foregår på grensen mellom USA og Mexico, og forfatteren bruker dialekt i utstrakt grad. Texarkansk, om det er noe som heter det, er ikke det beste for konsentrasjonen min. Jeg følte en uimotståelig trang til å gripe den røde pennen og korrigere. Jeg er likevel glad jeg leste den på orginalspråket. Litt tyngre å lese, særlig for en som meg, men man er mer med i svingene. Det hadde blitt noe helt annet med dannet bokmål, eller enda verre: bokmål iblandet, tja… totensk?

… Og litt om mitt inntrykk

Boken veksler mellom sheriff Bell sine monologer og selve handlingen. Denne er stort sett konsentrert rundt Moss og Chigurhs katt og mus-jakt. Dette innebærer usedvanlig mye skyting og dreping. Hjertet løper løpsk av spenning og delvis også kvalme. Dette er så absolutt spennende!

Sheriffens kamp med seg selv og mot volden gjør inntrykk. Her kan mye kritikk mot det amerikanske samfunnet leses mellom linjene.

Det mest interessante utenom ren spenningsmessig, er konflikten mellom tilfeldigheter og skjebne. Moss gjør en fatal avgjørelse som får voldsomme konsekvenser. Alt tyder på at ved å ta dette valget vil han også bli drept, men vi håper hele tiden at han vil lure skjebnen. Dette forutbestemte får en knekk når Chigurh ikke viser seg å være like umenneskelig som han fremstilles. Også han gjør feil og skades. Er dette tilfeldigheter eller skjebne? Denne skjebne/fri vilje konflikten representeres dessuten ved Chigurhs krone-eller-mynt-lek med sine ofre.

Les boken, eller se i det minste filmen. Fokuser ikke bare på all volden, men les mellom linjene. Le, reager på voldelighetene, vær bekymret over utviklingen, filosofer litt over menneskets frie vilje kontra skjebnen, og ikke minst: kjemp sammen med Bell.

5 kommentarer:

mbfjord sa...

Først, takk for at du oppklarte hvordan Chigurh skal uttales. For meg var det ikke direkte opplagt...

Jeg likte språket i boka godt, jeg synes det kledde historien så bra. Er også glad jeg leste den på orginalspråket, for jeg kan ikke skjønne annet enn at noe av stemningen må gå tapt i oversettelsen?

Ellers er du jo ganske så småvittig du også da, det er ikke bare Sheriff Bell... Usedvanlig psykotisk massemorder, altså.

ellikken sa...

Tror det var Wells som ble introdusert for sitt mål, hvorav han utbryter "Sugar??". Bittelitt korrigering av uttalen, riktignok, men noe slikt. Det duger i alle fall for meg!

Julie sa...

Jeg vil lese denne... Men jeg burde kanskje prioritere den bokstabbelen som allerede venter? Jaja... Ikke at jeg klarer å ha kjøpestopp på bøker uansett, da.

ellikken sa...

Bøker som ligger til vent tåler å ligge der lenger... :)

mbfjord sa...

Jeg holder fremdeles på med All the pretty horses. Den er bra, men det er så mye annet som skjer. Pluss at jeg må lese ferdig Barnepiken og skrive blogginnlegget i helga, for jeg har ikke sjangs til å rekke det neste uke. Så ja, bøker må tåle og vente litt! ;)