Slektshistorie: Byfrøken på bygda

Oldefar - Bestemor - Pappa - Meg

Etter fem år i Amerika vender min oldefar tilbake til hjembygda. Hvordan det kom til er ikke godt å si, men vel tilbake i gamlelandet møter han en ung byfrøken han giftet seg med. Hans utkårede het Serine, eller Sess som hun også ble kalt. Frøken Næb blir frue.

Serine kom fra Trøndelagen og var fem år yngre enn sin ektemann. Kanskje kom hun fra en litt fornem familie, i alle fall om man skal tyde hennes åtte søskens navn. Adolf Severin og Peter Antonius fremstår som alt annet enn bygdenavn.

Men Fru Serine mistrivdes i den vesle bygda. Min bestemors svigermor omtalte henne senere som «Helt allright, men typisk bymenneske». Ikke fikk hun barn heller. Hva som skjedde innenfor ekteskapets fire vegger vites ei, men snart var unge fru ute av huset og tilbake i Trøndelag.

Lovmessige grunner til skilsmisser er både forsømmelse, vold, drukkenskap, venerisk sykdom og sinnssyke, eller rett og slett ønske om opphævelse av samliv, og mislykkede forsøk på mekling. Særlig dramatikk rundt ekteskapsoppløsningen var det trolig ikke, selv om skilsmisse var svært uvanlig på denne tiden. Ingenting tyder på at årsaken var noe annet enn trønderpikens hjemlengsel. 

§ 41. Egtefæller, som finder ikke at kunne fortsætte det egteskapelige samliv, kan forlange bevilling av amtmanden til ophævelse av samlivet, saafremt de begge er enige om det.

§ 43. Har egtefæller levet adskilt i ett aar, efterat samlivet paa lovformelig maate er ophævet, og har de ikke senere gjenoptat samlivet, skal egteskapet opløses ved bevilling av Kongen eller den, han bemyndiger, saafremt begge egtefæller begjærer det. Har adskillelsen varet i mindst to aar, kan enhver av egtefællerne forlange egteskapet opløst.

§ 44. Har samlivet mellem egtefæller været hævet i tre aar, uten at det er skedd paa lovformelig maate, og er samlivet ikke senere gjenoptat, kan egteskapet opløses ved bevilling av Kongen efter begjæring av en av egtefællerne.

Oldefar var i alle tilfelle pliktig å betale henne bidrag. Skilsmissen ble innvilget i 1924, og allerede året etter stod hun atter en gang brud. Denne gang til en 24 år gammel bygutt. Sigurd var lagerekspeditør, og hadde vokst opp som pleiesønn. Ved vielsen var begge registrert bosatt i E. C. Dahlsgate.

Tre år etter vielsen reiser hun med skipet Bergensfjord til Canada. Hun er nå oppført som hustru og årsaken til utfarten er at hun «Reiser til sin mann». Hun betalte på stedet. I registrene i Ellis Island finner vi henne også i 1939 som ankommet med Bergensfjord. Hennes stilling er «housekeeper», og hun identifiseres med blondt hår og blå øyne. - Men hennes mann finner vi ikke lenger igjen.

Hva som ble hennes skjebne vites ei. Trolig levde hun resten av livet i Canada. Med eller uten mann, med eller uten barn.

To år etter skilsmissen ble også Oldefar gift på nytt. Denne gang fant han lykken, og det varte livet ut.

Serine ble helst aldri nevnt i min oldefars familie. Hun tilhørte fortiden. Det som hadde vært skulle ikke snakkes om. Min bestemor og hennes søsken var nesten voksne da en tante forsnakket seg og avslørte den godt begravde familiehemmeligheten.