Slektshistorie: Den rotløse sjømann

Bestefars bror - Pappa - Meg

Noe av det fineste jeg visste i oppveksten var å være på kontoret til Bestefar. Et lite rom duftende av deilig sigarlukt. Nesten hele rommet ble fylt av skrivebordet som stod der. Et skrivebord med hundrevis av skuffer og skap, i alle fall føltes det slik. Kontoret var alltid stengt. Nøkkelen ble lagt oppe på seksjonen i stua, og jeg fikk absolutt ikke lov til å gå inn dit alene. Da Bestefar døde var noe av det første jeg gjorde var å gå inn i det aller helligste. Jeg følte han så på meg da. Der oppe i fra.

På kontoret over skrivebordet hang flere bilder jeg aldri ble mett av å kikke på. Motivene var hunder som spilte poker. Bestefar og jeg snakket og lo masse av alle disse hundene. En satt kjepphøy på en stol, med to ess på hånden. Eller labben, om du vil. En annen hadde en pistol i under bordet. En annen var i en lei knipe og forsøkte slukøret å snike seg under bordet. Og slik fortsatte det.

Bestefar fikk disse bildene av sin bror. I ung alder reiste han over til Canada og jobbet som sjømann. Han giftet seg aldri, ei fikk han egne barn. Hver gang vi så på disse bildene var det alltid med en visst savn over det hele. En ung gutt som aldri fikk helt ro, men levde sitt liv litt på kant av samfunnet.

Det var i alle fall slik jeg oppfattet det, og nysgjerrigheten min ble tilsvarende vekket. Ikke at jeg spurte så mye, jeg turte kanskje ikke helt, men jeg sugde til meg stemningen hver gang hans navn ble nevnt.

Fra barnsben av har jeg opphøyet denne broren. Vært litt glad i ham. Glad i ham, selv om han for lengst var død da jeg ble født. Selv ønsket jeg å kalle opp min egen sønn etter ham. Hedre ham. Jeg har sett bare ett bilde av ham og jeg vet nesten ingenting om ham. Likevel, altså.

Sjømannen ber ikke om medvind. Han lærer seg å seile.

- Gustav Lindborg

Det var noe leit over det hele. Denne unge mannen som ble tvunget ut i verden for å kunne brødfø seg selv. Som aldri fikk kone, og aldri fikk barn. Han som endte sine dager langt hjemmefra, brått og uventet. Han som gamblet bort pengene sine, og drakk for å holde sorgene borte.

Eller reiste han ut i verden av ren eventyrlyst og trassig stolthet? Levde sine glade dager og boltret seg i sin frihet, med nyervervet rikdom og uante muligheter?

Jeg måtte lete lenge for å finne ham i registrene. Omsider fikk jeg treff på arkiverte dokumenter over sjømenn som har emigrert fra Kristiansund i årene 1882-1930. I papirene står det at han reiste til Canada i 1924. Nikolai var da 23 år. Årsaken til utreisen var ledighet, og hans stilling ble beskrevet som u. løsarbeider. Nytt yrke var følgelig registrert som ubestemt. 

Jeg finner ham igjen i 1936, i kanadiske registrere. Bosatt i Vancouver, med yrke som sjømann.

Gråt ikke, elskede, sa sjømannen, jeg har en kjæreste i hver havn.

- Svensk ordtak

Nikolai var på let. Hans eldste bror hadde odelsrett på gården, og tilfeldige strøjobber var ikke nok til å holde ham i bygda. To andre søsken emigrerte til USA året i forveien, i likhet med flere venner og bekjente i hjemtraktene. Amerika, det forjettede land, kunne by på muligheter og spenning, fjernt fra trange kår og vanskelige økonomiske forhold i fedrelandet. Og kanskje Nikolai hadde en god porsjon eventyrlyst innabords. En trang og lyst til å komme seg ut og opp i verden.

Han kom seg ut. Han kom seg opp, og smalt i bakken så det sang etter. Gang etter gang etter gang. Fikk han tak i penger var han rask med å bruke de opp. Det gikk i kortspilling og gambling, seier og tap. Glad i en dram var han også.

Gårdstvisten var stadig et betent tema, og han tilgav trolig aldri sin eldre bror. Han var lege, men holdt på odelsretten, selv om han selv aldri drev gården. Da han og fruen reiste til USA etter krigen, kontaktet han sin yngre bror og ytret ønske om å møtes. Da falt Nikolais sagnomsuste ord uten snev av ønske om forening.

«Ikke så om jeg hadde hatt alle Rockefellers millioner.»

Nikolai forble ungkar all sin dag. -  Mange kjærester, men ingen kone. Om det skyldes at han levde herrens glade dager, med piker, vin og sang i hver en havn som den sjømannen han var, vites ei. Heller ikke om han holdt seg trofast til klippen fra hjembygda: Martha. De var hverandres anker, sies det, selv om de aldri ble smidd i hymnens lenker. Kanskje Martha ikke ville ha ham, denne villfarne sønn som drakk for mye og ødslet med penger. – Men at han likevel var så god og ven, så trygg tross all usikkerhet, og så glad i henne, at hun slettes ikke kunne komme fra ham. Jeg håper det. Jeg håper Nikolai hadde henne i sitt liv. 

Martha vokste opp lenger øst i bygda. I registreringspapirene i forbindelse med reisen over havet, er det oppført at den ugifte syersken reiste til Canada fra Kristiania i 1929. På dette tidspunkt hadde Nikolai vært utenlands allerede i fem år. Broren hennes møtte henne da hun kom på land. Kanskje var Nikolai med under påskudd å hjelpe til med hennes koffert. Kanskje hadde han tatt på seg sjarmørsmilet sitt.

Når jeg legger skøytene på hyllen, skal jeg bruke penger som en full sjømann.   

- Sonja Henie

Bosatt i Canada var han langt nok avgårde til å etablere et liv og en livsstil han selv ønsket, samtidig nært nok sine søsken i California. Bibbis barnebarn forteller om et godt forhold til sin gammelonkel. Uncle Nick som kom på besøk hvert år, og som alltid hadde skrøner på lager.

Etter sigende skulle tekket også innbefatte en del serveringsdamer. I så måte bekrefter de min mistanke om at han levde herrens glade dager. Det er da enda noe.

Nikolais skjebne førte ham til åpen grav på sjøen, hvor han oppholdt seg så mange år av sitt liv.

Etter en avholdsperiode slukket han igjen tørsten. Han falt ned fra en bryggekant, og det ble hans endelikt.

Bestefar sørget for at hans eiendeler sendes til Norge, og blant dette fant han en rekke innrammede bilder av pokerspillende, sigarrøykende, whiskey-nytende hunder.

Tilbake på kontoret etter min bestefars død, fant jeg atter igjen disse bildene. Pappa ga de til meg, og de er i dag noen av mine kjæreste skatter. Den høyreiste, kjekke, rotløse sjømann lever videre i mitt eget hjem.



Les også: (De kortspillende hundene) - ekstern lenke