21.6.16

Slektshistorie: Anmeldt til fogden

leiermål

(av eldre dansk leger, 'leie, samleie'), eldre navn på samleie utenfor ekteskap. Mann som besvangret tre kvinner uten å gifte seg med noen av dem, eller kvinne som på samme måte lot seg besvangre av tre menn, ble etter straffeloven av 20. aug. 1842 straffet med fengsel for såkalt kvalifisert leiermål.
- Store norske leksikon
Seksuell samkvem hørte definitivt ekteskapet til. Løssluppenhet hørte ikke til i det norske samfunn og kunne bli straffet både med bøter, fengsel – og barn.

Hvermannsen var pliktig å anmelde usømmelige forhold, lensmannen måtte varsles i tillegg til presten. Lensmannen brakte de grusomme nyheter videre til påtalemakten: futen. Samleie utenfor ekteskap var grovt brudd på så vel verdslige som kirkelige regler. De syndefulle måtte dermed bøte på skadene til begge parter. Først bekjenne sine synder og be om forlatelse, deretter betale sin bot eller sone sin straff.

I hvert fall om man ikke en gang var forlovet.

Og som så ofte ellers, de største taperne var de som hadde lite å rutte med fra før. Mang en tjenestepike ble utnyttet, og så fikk også tjenestestanden gjerne de hardeste straffene. Hadde man riksdaler i pengekisten og velholdte hus slapp man som regel unna.

Denne kriminaliseringen var særegent for de nordiske landene. I europeiske, katolske land ble seksuell omgang uten å være gift følgelig regnet som synd, men utøverne fikk ingen straff utenom det som skulle møte de ved perleporten. Skjønt, samfunnet gjorde hva de kunne for å skremme unge kvinner fra å bevege seg fra madonna til hore.

Av de mindre alvorlige forbrytelsene, straffet med bøter, var simpelt leiermål, altså samleie mellom to ugifte. Jomfrukrenkelse var eget begrep, og menn som lovte gull og grønne skoger uten å etterleve dette, kunne risikere straff om den krenkede ble med barn. Heller ikke nygifte hvor kona fødte tidligere enn sju måneder etter bryllupet ble sett blidt på.

Så kom de virkelig fæle forbrytelsene. Hor, altså seksuell omgang mellom en gift og en ugift, eventuelt enda verre der begge var gifte på hver sin kant, ble nevnt i samme oppramsing som innavl, incest og homoseksualitet.

Ingen spurte om begge parter var villige.

I kriminalloven av 1842 ble seksualloven korrigert i en form som overlevde århundreskiftet med to år. Den laveste dom-fellingen inntrådte om man fikk barn med tre forskjellige personer uten å være forlovet eller gift med noen av de. Her fikk menn og kvinner lik straff.

Den vanligste dommen innebar åtte dager på vann og brød.

Trolig ble det også straffen til min bestefars halvbrors mor. Min oldefars første barn, født utenfor ekteskap, kom til verden som sin mors fjerde barn. De to midterste i barneflokken hadde samme far, og dermed ble Oldefar den tredje barnefaren. I guttens dåpsoppføring noterer presten flittig:
Anmeldt af moderen. Hendes 4de leiermaal med forskjellige, hans første. Anmeldt for fogden 12/5-93.

Etter 1842 ble altså ingen straffet etter første leiermaal utenfor ekteskap. Først i 1902 ble også tredje leiermaal avkriminalisert.

I alle fall ikke etter loven. Mine tippoldemødre og oldemødre slapp unna med skammen.

2 kommentarer:

astridterese sa...

Det er så spennende å lese slike historier om slekten. Vi har også ett par som vi vet om, men ingen av dem var leiemål :-) Jeg leste Frid Ingulstads Ildkorset fordi den begynner der jeg er fra. Hovedpersonene blir voldtatt av sin stefar og dømmes til virkelig streng straff, men klarer å rømme (med kjærestens hjelp) og lever som flyktning på Sørlandet. Det var visst en digresjon :-)

Ellikken sa...

Jeg elsker digresjoner!

Bøddel, som tidligere omtalt her på bloggen, ga meg mange støkk. Det gjør inntrykk å lese om fortvilte mødre som setter ut nyfødte barn i skogen, for deretter å bli halshugget for drap.