10.6.16

Slektshistorie: Mulighetenes land

Bestefars søsken - Pappa - Meg

Blant min bestefars tretten søsken, valgte tre å søke lykken i Amerika. Det ble lykke og sorg, rikdom og tragedie, babyelefanter og oppslag i Life Magazine. - Og de slapp aldri taket i hverandre, de tre søsknene.

En staselig ung mann fra min hjembygd, Edvard, reiste til Amerika allerede som 18-åring i 1909. Reisemålet var Washington i «Haab om bedre fortj», Dokumentasjonen viser også at han er villig til å ta «Hvad som helst» av arbeide. Haabet skulle innfris.


I 1923 var han en gift mann. Hans utkårede var Bibbi, min bestefars nest eldste søster. Dette året forlater hun hjembygda og reiser til sin ektemann. Også hennes bror Harald reiser over, for å følge etter sin søster og kamerat.

Inspirert av sin kamerats gode liv i Amerika og motivert av søsterens emigrering, reiste altså også Harald over havet for å søke lykken. Like etter sin 24-årsdag, reiser Harald fra Liverpool til Nova Scotia på østkysten av Canada. Datoen er 26. februar 1924. Ett år senere følger enda en i søskenflokken etter, lillebroren Nikolai.

I Canada skal det finnes gull, og fattige skandinavere har i flere tiår brukt sine sparepenger på båtreisen til Amerika. Også Harald forsøker lykken, men ikke alt som glitrer er gull.

Harald, som fra nå av kaller seg Harold, blir ikke værende. Han trekkes mot Edvard og søsteren og flytter til California. Harold gifter seg og får to barn. Nikolai blir værende, men livnærer seg med å jobbe på sjøen.

For norske immigranter flest var det et stort behov å dyrke sine røtter, beholde det norske språk og holde tradisjoner fra hjemlandet i hevd. Dette innbefattet også trioen fra den vesle bygda på Nordmøre. Både Edvard og Harold var aktive medlemmer av San Fransiscos norske klubb, hvor også deres barn senere engasjerte seg. Bibbi selv deltok i klubbens kvinneavdeling, et engasjement som trolig ga henne svært mye, all den tid hun lengtet hjem til Norge. Forholdet til broren ble desto viktigere for henne.

I 1924, året etter at ekteparet flyttet sammen i Amerika, ble Bibbi og Edvard foreldre for første gang. Gutten fikk navnet Edward junior, og var den første i en fremtidig søskenflokk på tre. Fem år gammel opplevde Edward junior sine foreldres hjemland for første gang. I fars papirer er tegn på at oppholdet i mulighetenes land virkelig har gitt frukter, samtidig som vi vet at hans forretningsteft kanskje ikke alltid holdt seg innenfor lovens rammer. - Mon tro om dette var litt alvorligere enn bare en ferie? 1929 reiste den lille familien atter tilbake til sin nye hjemby, San Francisco, med skipet SS Aquitania fra Southampton i England til New York.

Forretningsmannen Edvard samarbeidet også profesjonelt med sin svoger, Harold. En etter hvert luksuriøs ølproduksjon førte herrene opp og frem i det amerikanske samfunn. Konflikter underveis hindret ikke tospannet å holde sammen i en mannsalder.

Den ensomme sjømann, Nikolai, greide seg selv, men slapp aldri helt taket. Stadig reiste han til østkysten for å besøke sine søsken og deres etterkommere. Snart blir alle deres historier fortalt. Til og med historien om babyelefanten.

Kontakten mellom de tre utvandrende søsknene varte helt til døden skilte dem. For noen skulle det skje alt for tidlig.

1 kommentar:

astridterese sa...

Det er så fint alt en lærer når en driver med slektsforskning. Mange av mormor og morfars tanter og onkler dro aver, og det samme gjorde flere av søsknene til begge. Derfor har jeg en stor amerikansk familie (og canadisk). Vi er venner med hverandre på Facebook og har hatt slektstreff både i Norge og i Canada. Det gjør at du kjenner noen av dem som nær familie. Selv om de er mine tremenninger og firemenninger.
Slekt er gøy :-)