Slektshistorie: Gullfuglen som fløy avgårde

Min bestefars søster - Pappa - Meg

Den av min bestefars søsken jeg hadde best kontakt med var Tante Harjet. Skjønt hun forgudet mine brødre. Jeg husker den julen mine brødre fikk hvert sitt nordmørsåkle, mens jeg selv fikk seks bordkortholdere formet som en svane.

Tante Harjet hadde et skap fullt av hurtigsvarspremier. Hun abonnerte på blader og bestilte alskens varer fra like mange kataloger. Jeg tror det var som en hobby for henne. Nærmest som et yrke. Jeg likte meg hos Tante Harjet. Hun var bestandig glad for besøk, og hennes stolte, nærmest frekke holdning til alt og alle ga meg glede. Hun var et forfriskende pust, langt fra de gjengse gamle damer.

Vi satt som regel på kjøkkenet. Det koselige kjøkkenet med alle disse krukkene og beholderne i plast. Jeg husker den litt fremmede lukten. All nipsen, alle katalogene, alle broderiene. Alltid kunne hun vise frem noe nytt da vi kom på besøk.

Og alltid hadde hun med noe. Noen ganger var det åkle. Andre ganger kopphåndklær. Selv til min tiårsbursdag. Tante Harjet og mannen hennes hadde ikke egne barn. Derfor var vi grandtanteungene litt ekstra spesielle. De ble bestandig invitert til bursdager og andre familieselskaper, og vi var ofte på besøk.

Minner fra et altfor kort ekteskap.

Jeg tror det var litt sårt for henne, dette at hun ikke selv fikk være mor. Hun giftet seg ung, men det gikk galt. Han jeg en gang i tiden pleide å kalle onkel, var Tante Harjets andre mann.

Harriet skjøt gullfuglen da hun i sin pure ungdom fikk bygdas storsjarmør. Han hadde ikke de beste forutsetningene, men tilfeldighetene ville det annerledes. August, eller Åggåst som han ble kalt, vokste opp uten far, og moren emigrerte tidlig til Amerika. Han ble tatt under vingene av husfolket på en av nabogårdene, mens moren søkte lykken. Og hun fant den.

Som tjenestepike hos en svært velstående familie i New York, opparbeidet hun seg raskt nok penger til å hjelpe sin sønn hjemme i Norge. Pengene ble til en bil, attpåtil en av bygdas aller første. August var en meget flott og ettertraktet kar, og han ble ikke mindre attraktiv av sin levevei som drosjesjåfør.

Gullfuglen bak rattet.

Litt av et varp for den unge kvinnen som vekket hans interesse!

Men lykken varte ikke. Den gjør sjeldent det. Ei heller for Åggåst og Harjet. Min gammeltante som i flere tiår maktesløs måtte være vitne til sine søskens sykdom og død, reagerte med angst og panikk da hennes ektemann ble syk av tuberkulose. Det var hennes mor som måtte stelle for August i sykdomsperioden. Selv våget Harjet ikke annet enn å holde seg langt unna. Tenk om også han skulle dø fra henne?

Åggåst døde i 1935. Harjet var i en alder av 32 år blitt enke.