Ingenting er vanskeligere enn å skrive om diktsamlinger. Jeg mangler faglige begreper, de rette terminologier. Omtalen blir redusert til subjektiv synsing. En ren formidling av leseopplevelsen.
Flaggtale, av Dan Andersen
Poesi. Utgitt i 2016. Norsk.
Positive anmeldelser fikk meg til å plukke opp boken. Sterkt tvilende, riktignok, men nysgjerrigheten var nok til å overdøve alle selvpålagte begrensninger. Så opplevde jeg også diktene, hele fortellingen, uengasjerende i begynnelsen. Jeg hadde ingen intensjon om å like ordene. Beretningen.
Raskt traff den likevel strenger inne i meg. Det ubehagelige var velkjent og allment. Og samtidig uvelkomment. Dette noe vi egentlig ikke klarer å sette ord på, men som er i oss og rundt oss. Dette noe som gjennomsyrer samfunnet vi lever i. Som alle kjenner til eller opplever, men som ingen ønsker å vedkjenne seg.
Fortellerstemmen er en ung, velstående mann som tilsynelatende har alt han kan ønske seg. Utdannelse, karrière, en vakker kvinne ved sin side og etter hvert også barn. Livet skinner på ham, men likevel er han ikke fornøyd. Han er sjalu, mistroisk, bitter og sint. Mest av alt redd for at alt skal gå til helvete. Kona kan bedra ham. Ungene kan hate ham. Sønnen kan ende opp som massemorder. Fremmede kan ta over landet og gjøre det til sitt eget. Noen kan oppdage at hans vellykkethet bare er en illusjon. Noen kan snart avsløre ham.
Snart kan han miste alt.
Flaggtale er utfordrende lesing. Ikke fordi ordene ikke gir mening, men nettopp fordi de gjør det. Vi adopterer fortellerens destruktive tankegang, de vonde emosjonene, fremmedfrykten. Trangen til å straffe, før noen straffer oss. Vi kjenner oss igjen i det nedbrytelige. Små fragmenter eller alt. Det treffer noe i oss.
Og det gjør vondt. Ubehagelig, kvalmende vondt.
Kilde: Leseeksemplar
3 kommentarer:
For en fin omtale av boken! Dette klarte du mye bedre enn meg, og jeg er så enig med deg. Det gjør vondt å lese denne, fordi som du sier den treffer noe i oss og ikke alt er like behagelig.
Takk for link:-)
Jeg har også lest noen fine omtaler av denne boken, og der kom det sannelig en til :) Har ikke fått fingeren ut ennå, men skal bare seg det skjer snart.
Det var en veldig fin omtale, Eli.
Jeg føler også at jeg mangler språk og kunnskap til å omtale diktsamlinger. Men det viktigste er kanskje hva de gjør med oss, mer en å beskrive symbolbruk?
Legg inn en kommentar