Norsk
litteratur
Omtaler 2007-2008
I forbindelse med mine fem gylne år som bokblogger har
jeg funnet frem til gamle bokinnlegg. Du vet, pre-bokblogg. Da man var ung og naiv
og blogget om sine barn og sitt hverdagsliv, fullstendig uredd for nettroll og
internetpsykopater.
Ikke det at mine forsøk på bokomtaler var så mye å bli
paranoid av, men likevel. På en annen side: de var nok ikke så mye å bli
imponerte av. Og i hvert fall ikke særlig informert. Jeg har hentet frem noen
fra arkivet og gjengir disse i tre deler:
Les
(Pre-Bokblogg omtaler, del 1 – fire favoritter)
Les
(Pre-Bokblogg omtaler, del 2 – fire norske) - denne
Les
(Pre-Bokblogg omtaler, del 3 – tre misfornøyelser) - kommer
Som bokblogger har jeg vinglet mellom to valg:
1) Å lese variert
2) Å lese spesifisert
I begge deler både hva genre, tematikk, forfattere og
nasjonalitet angår. Og videre, dette ut i fra to motivasjonsfaktorer:
1) Å lese og bokblogge for egen glede
2) Søke publikum for å spre leseglede og boktips
Jeg vingler litt fremdeles, men har i det minste en
intensjon om å lese mest mulig norsk, og gjerne styre unna bestselgerne. Like
bevisst var jeg ikke tidligere. Jeg leste mer etter hva jeg hadde for hånden,
brukte ingen tid på å lete etter mer ubeskrevne blad, og veien var derfor kort
til bøker som også alle andre hadde lest.
Slik som disse fire:
Det hvite hotellet, av Jo Nesbø
Det hvite hotellet er en liten og lettlest bok, om enn
mann i forsikringsbransjen som drar til India for å etterforske en mulig
forsikringssvindel. Samtidig har han et ekteskap å reparere. Nesbø skildrer
fantastisk, og boken inneholder også en fin dose spenning, noe som gjør boken
til en fryd å lese.
Ellikken anno 2015: Jeg blir helt nostalgisk bare av tanken. Dette var min aller første Nesbø-bok. Etter denne lille flisa, som vel var som ren veldedighet å regne og neppe noen klassiker i seg selv, har jeg lest samtlige av hans romaner. Vel. Helt frem til Sønnen. Da hadde jeg for lengst nådd mitt metningspunkt.
Rødstrupe, av Jo Nesbø
Jeg slukte det meste av krimromaner på ungdomsskolen, og
har lenge ikke orket tanken på den sjangeren, riktignok med visse unntak. Jo
Nesbø er nærmest obligatorisk for en stakkars Molde-supporter, og da jeg leste
hans bittelille roman "Det hvite hotellet" ble jeg mer enn begeistret
for språket hans. Når "alle" attpåtil skryter ham opp i skyene, firet
jeg på mine prinsipper. Det angrer jeg definitivt ikke på! Makan til bok!
Her
var det masse detaljer hele veien, så denne boken kan man ikke skumlese.
"Oppdelingen" i form av korte kapitler som skiftet mellom situasjoner,
hendelser, tid og mennesker var fantastisk. Så kulminerte det hele attpåtil i
en fabelaktig slutt. En slutt man ikke før det nærmet seg, kunne forutsi. Den
noe alkoholiserte politimannen med altfor kort dress sjarmerte meg. Her skal
det leses flere Hole-bøker i fremtiden!
Ellikken anno 2015: Og gjett om jeg gjorde! Jeg leste og leste og leste, både om Harry, Roger og Bulle. Men ingen slo denne boken. Rødstrupe var og er og blir min absolutte Nesbø-favoritt.
Wonderboy, av Henrik Langeland
Francis Meyers lidenskap, av Henrik Langeland
Jeg elsker bøkene til Langeland, mest av alt på grunn av
gjenkjennelsesfaktoren. - Særlig sistnevnte med handling fra Blindern. Fikk
skikkelig flashback tilbake til spesielt idehistoriestudiet på Historisk-Filosofisk
fakultetet. Måten han forteller sin historie, samtidig som han bruker all
kunnskap fra studiene sine på, er fabelaktig! Masse humring underveis, mange
fin-fine tolkningsmuligheter, og herlig lesestoff.
Ellikken anno 2015: Det ble med disse to, av grunner jeg ikke helt forstår. Og siden jeg her skildrer kun min personlige opplevelse, husker jeg heller ikke så mange detaljer. Knapt nok kun det at jeg likte bøkene. Det er ikke så mye å henge på knaggene.
_______________________________________________________
Lyst til å lese mere? Tredje og siste tilbakeblikk kommer i morgen.
2 kommentarer:
Jeg vet ikke om jeg har så godt av å lese mine tidlige innlegg. De kunne egentlig hatt godt av å bli begravet :-)
Kjempefine innlegg disse pre-bloggings innleggene dine. Spesielt er det fornøyelig å lese Elikken anno 2015 kommentarene :-)
Høh, med meg er det omvendt. Jeg tenker at jeg var flinkere før. Hva har skjedd med meg??
Legg inn en kommentar