Et barns memoarer, av Selma Lagerløf

Det var liksom aldri noen tvil i hennes sjel. Selma Ottilia Lovisa Lagerløf (1858-1940) skulle, måtte, trengte å skrive. Det var forfatter hun skulle bli, og forfatter ble hun. Selma Lagerløf debuterte i 1891 med romanen Gösta Berlings saga, og 18 år senere ble hennes forfatterskap hedret med Nobelprisen i litteratur.

Fortellergleden startet i tidlige barneår, men det var først under lærerutdanningen hun maktet å finne retningen hun ønsket å gå. Hun ville la seg inspirere av alle historiene og sagnene fra sin barndoms Värmland. Skildre menneskene, omgivelsene og samfunnet. På godt og på vondt, og alltid med god moral i bunn.

(skjermdump fra www.marbacka.com)

Et barns memoarer, av Selma Lagerløf

Biografi. Alternativ tittel: Et Mårbackabarn. Utgitt i 1930.

Selma Lagerløf vokste opp på Märbacka, en herregård som hadde vært eid av slekten i flere generasjoner. Mens Selma studerte på lærerskolen døde hennes far, og broren Johan overtok driften. På dette tidspunkt var gården så preget av økonomiske utfordringer, at han ingen annen utvei så enn å selge gården.

Som voksen og suksessfull forfatter lykkes Selma Lagerløf å kjøpe tilbake Mårbacka. Først hovedbygningen i 1907, deretter hele gården takket være premiepengene fra Nobelprisen. Hun drev gården med driftig hånd, og ble viden kjent – og kritisert – for å gi lønn så det monnet til sine arbeidere. På denne tiden adopterte hun en liten gutt, ikke helt ulik Nils Holgersson, romanskikkelsen fra en av hennes mest populære verker. Hun forble ugift, men hadde et på den tiden et uhørt forhold til en annen kvinne. Hun engasjerte seg ellers i kvinnesaksarbeidet, og var en av de mest markante stemmer som talte for å gi svenske kvinner stemmerett.

Selma Lagerløf forble på Mårbacka resten av sine levedager. I dag er Mårbacka museum og levende minne over en av Nordens aller største forfattere. Akkurat som hun selv ønsket.

Boken jeg har lest er andre bok i hennes memoarer: Mårbacka-triologien. Første bok Mårbacka ble utgitt allerede i 1922, og omhandler beboerne, gården og dens historie. Tredje og siste bok ble utgitt i 1932 med tittelen Dagbok for Selma Ottilia Lovisa Lagerløf. Dette skal være hennes egen dagbok som hun skrev under et opphold i Stockholm som fjortenåring.

Et barns memoarer tar oss med tilbake til tiden rundt 1870. Stedet er Mårbacka og det er 10-12 år gamle Selma selv som forteller. Som nest yngst i en søskenflokk på seks var det alltid liv og røre rundt henne, selv om de sjeldent forlot gården. Som vanlig blant de mer priviligerte i samfunnet, fikk søskenflokken undervisning i sitt eget hjem, og lærerinnene var en naturlig del av storfamilien. Noen ble der en mannsalder. Andre måtte forlate gården i hui og hast. - Gjerne på grunn av uheldige kjærlighetsforhold. Det var ikke alt de små forstod, men de observerte, la sammen og dro slutninger de tok med seg videre i voksen alder. Aller fremst, kanskje, Selma selv. Selma som lyttet, så og memorerte.

Boken er en samling historier fra hennes barndom, og Selma Lagerløf gir oss et fint og lett vemodig tidsbilde fra siste halvdel av 1800-tallet. Alle som har lest hennes øvrige verker vil nikke gjenkjennende til mennesker hun som voksen flettet inn i sine historier. Jan i Skolycka, for eksempel, bedre kjent som Keiseren av Portugalien. Men mest om alt handler det om livet på gården, alt sett gjennom en ung pikes øyne. En jente hvis største frykt var å måtte gå på ball. Halt som hun var, var det ingen som tok seg bry med å by henne opp til dans. Frykt, i alle fall frem til hennes kjære far ble alvorlig syk. Hun vegret seg for å ta han med i sine bønner, og hun straffet seg selv med å lese Bibelen fra perm til perm. Hvis hun gjorde dette, ville han overleve. Så Selma leste. Leste og leste. I alle fall helt til foreldrene forstod og magien ble brutt. Kanskje hjalp det uansett. Faren overlevde, men ble aldri helt seg selv. Han ble fort sliten og maktet ikke helt å engasjere seg i gårdsdriften. I stedet viet han sin tid til gårdens egen fiskedam. Og om søndagene gikk hele familien til kirken. Helt fremst, uten å høre noen verdens ting av hva presten sa. Å, alle disse minner som utgjør en hel barndom!

Et barns memoarer er en samling søte historier fra en gryende forfatters spede start. Hun forteller selv, og hun forteller historier hun har hørt fra andre. Unge Selma var et observant barn, og beretter i denne boken om en barndom fylt av store og små begivenheter. Alle fortellingene bindes sammen av en rød tråd: Selmas ustoppelige drømmer om å bli forfatter. Det hele er rørende, sorgmuntert og skjønt.

Alt i og rundt Mårbacka, hennes eget lille paradis.

Kilde: Lydbok lastet ned fra Storytel.no. Varighet: Drøye 6 timer. Lest inn i 1979, møysommelig fortalt med pustepauser på de mest ureglementerte steder.

Les også: Snart tre år er gått siden jeg leste Selma Lagerløfs Keiseren av Portugalien. (Min omtale) er skrevet i eufori over en stor, stor leseopplevelse. Anbefales på det hjerteligste.