Fire kjappe omtaler av norske ungdomsromaner

Det er viktig for meg å skrive om bøkene jeg leser, både mens jeg leser de og umiddelbart etter at bøkene er ferdiglest. Formidle tankene rundt boken mens alt enda sitter i kropp og hode. Stort sett har jeg greid dette i år, men noen glipper har det vært. 

Dette er oppgjørets time: En er like vakker som tittelen tilsier, en likte jeg ikke like godt som jeg trodde, en likte jeg bedre enn jeg klarte å beskrive, og en fant jeg temmelig bortkastet. Tre av fire er utgitt i 2013, samtlige er av norske forfattere.

Her er fire kjappe om ungdomsbøker lest i 2013:

Så vakker du er, av Brynjulf Jung Tjønn

Det er sommar, og alt er annleis. Onkel Simon flyttar inn hjå Henrik og mora. Simon og Henrik har alltid hatt eit nært forhold, men nå er Simon sjuk, veldig sjuk. (...) Så vakker du er fortel historia om ein gut som er i ferd med å bli ein mann, mens ein annan ung mann visnar bort.

Så vakker boka er! Vakkert språk og vakker handling. Jeg leser altfor sjeldent bøker på nynorsk, av grunner jeg ikke kan fatte, for jeg forsvinner hver bidige gang inn i en tilstand av ren og skjær eufori. Med enkle, men effektfulle, ord og vendinger lar forfatteren leseren leve seg inn i sinnstemningen til Henrik. Henrik som må forsone seg med sin onkels, storebrors, reservepappas dødskamp, samtidig som han opplever sitt livs største lykke så langt: forelskelsen i Kjersti, en lykke som nærmest eksploderes når også hun er forelsket i ham. 

Det er rart, sa eg.
Kva då? svarte Kjersti.
Kor glad og ulykkeleg ein kan vere på samme tid, svara eg.

Kilde: Gitt i gave av min hemmelige boknisse, Silje fra Så Rart

Ufo! Ufo!, av Tore Aurstad

David Hansen, er tretten. Denne høsten skjer det to skjellsettende begivenheter i livet hans. Han deltar i Kvitt-eller-dobbelt, der han ryker ut på 24 000-kroners spørsmålet, og venninnen, Karine, klassens mest populære, blir sporløst borte. David er sykelig opptatt av fysikk. Han tenker og spekulerer rundt alskens spørsmål fra fysikkens verden. Einsteins relativitetsteori, kvantefysikk, tidsreiser og disses paradokser, kosmologi, hvorvidt det finnes et uendelig antall univers.

Ufo! Ufo! er en ungdomsroman jeg virkelig gledet meg til å lese. Fysikkens Sofies verden, ble det sagt under Cappelen Damms høstmøte. Vitenskap og underholdning i skjønn forening, forventingene mine var skyhøye. Jeg fikk dog ikke helt det jeg forventet.

Plottet er syltynt, men romanen er like fullt en Pandoras eske av kunnskap. Med humor og et snev av spenning serveres leseren uendelig mye fun facts om alt mellom himmel og jord. Bokstavelig talt. All honnør til forfatteren for å formidle dette på en underholdende og medrivende måte. Jeg skulle bare ønske han hadde jobbet litt mer med selve handlingen.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget.

Det blir pinlig uansett, av Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland

Om Susanne som pleier å ta samme buss som Elias, men plutselig ikke gjør det lenger. Om Elias som sender henne en e-post - og får svar! Om Susanne som forteller at den blå permen der mye av livet hennes er samlet, har blitt stjålet. Om Elias som klarer å stjele permen tilbake for henne. Om deres e-postforhold, og at de en dag avtaler å møtes ...

Boken er resultat av et annet e-postforhold, denne mellom forfatterne som på hver sin kant har produsert sin andel av historien. Elias på nynorsk og Susanne på bokmål. Dialoger, men samtidig monologer. De forteller om sine tanker, holdninger og gjøremål, uten å egentlig få svar – eller ønske å få svar. Ei heller lytter de til den andre. Ikke egentlig.

Susanne er unnvikende og påpasselig med å fortelle så lite som mulig. Elias er den strake motsetning. Det er fascinerende å være vitne til hvordan de to endrer seg til det motsatte. Det hele er søtt og romantisk og en tenåringpikes ultimate ønskedrøm. En gutt ser deg på gata, eller bussen, og forelsker seg i deg. Oppsøker deg. Drømmer om deg. Søtt, romantisk, men også skremmende. Det er dette ukjente, kanskje farlige som lurer i bakgrunnen. Dette at man aldri kan vite, aldri kan kjenne noen fullt ut.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget.

Min mangel på stolthet og fordom i jakten på Mr. Darcy, av Ingrid Schibstedt Jacobsen

Ingrid oppdager mannen i sitt liv, hennes Mr. Darcy, i en bar. Og i motsetning til Jane Austens heltinner har hun ikke tenkt til å bli sittende og vente. Hun forserer alle hindringer i jakten på drømmemannen, og følger ivrig sporene som løper fra en pub i Kragerø, via Fru Hagen på Grünerløkka, frem til Hells Angels' illegale klubb.

Den norske chic-liten er høyst underholdende i begynnelsen, men desto mer irriterende og intetsigende jo lenger ut i boken man kom. Forstyrrende stor forskjell mellom første og andre halvdel. Andre halvdel er relativt uengasjerende, vesentlig mer om jakten enn selve følelsene rundt valg av ettertraktet objekt.

Hovedpersonen Ingrid fremstår som usedvanlig umoden for alderen. Hun er fullstendig fiksert på sin Mr. Darcy, og ingen andre makter å fange hennes interesse. Jane Austens klassiker er stadig brukt som referanse, men sjeldent om noen gang blir andre bøker, ei heller andre av hennes bøker, nevnt. Det er pussig i seg selv. Pussig er også det unaturlig gammeldagse språket. 

Goodwill, med en solid hake, for overdådig mimrefaktor. Pluss for Seigmenn-låter, minus for å vaske håret med Pantene Pro-V. Det er litt vel mye av det gode, og enkelte minner stammer nok fra lengre tid tilbake enn det gylne år 1999. Det henger bare ikke helt på greip.

Kilde: Kjøpt for en slikk og ingenting på boksalg.