Årets siste bok ble en norsk barne- og ungdomsbok guttungen fikk til jul. Mange dager ut i romjulen hadde mottaker enda ikke begynt på den, så mora bad på sine knær om å få lese… Og hylte tilsvarende høyt av glede da hun bladde om til første side og fant autografen til hennes tidligere fotballhelt.
Maradonas magi, av Arild Stavrum
- Arild Stavrum, en av de høyt elskede S-er på verdens beste fotballag, sånn rent subjektivt sett i alle fall, i moras storhetstid som nesegrusbeundrende fjortis på Nordvestlandet. Mora slukte boka på årets aller siste dag, og guttungen slukte den natt til årets første dag. En slager både for den fotballgale 12-åringen og hans fotballinteresserte mamma.
Mikke Miln er 13 år og spiller fotball for Clausenenga i Kristiansund. Han er en ok fotballspiller, passe populær og helt greit smart. Kort sagt helt middels. Bestekompisene er alt annet enn middels. Alan, bedre kjent som Shearer, er stjerna på Clausenenga, og Hansa, St. Hanshaugen blant mindre gode venner, er et vandrende leksikon. Rivalen Sondre Goma er Nordlandets, Clausenengas forhatte nabo, ubestridte ener, og minst et hode høyere enn alle andre. Kanskje oppimot en hel meter. Minst! Også er Sondre litt sammen med drømmedama på Frei: vakre, smarte og modige Kari Hola. Ei jente som på forunderligvis forvandler Mikke til en skjelvende taus østers så snart hun er i nærheten av ham.
Da Mikkes pappa sammen med sine bestekompiser fra barndommen legger ut på middelhavscruise snur derimot Mikkes lykke. Hans pappa er nemlig bestekompis med pappaene til både Shearer og Hansa, og til pappaen til Kari.
For å få fortgang i prosessen bestemmer gutta seg for å lage film: Agent 00Uavgjort med Mikke Miln i hovedrollen. Med i manus er kyssescener med agentens Bella Donna, Kari. Fortumlet etter kyssingen blir turtelduene praiet av en gateselger som presser på Mikke et kapteinsbind. Angivelig ett selveste Diego Armando Maradona har brukt.
Alt snus på hode. Mikke forvandles til alt annet enn middels. Han ser piler på fotballbanen, dribler, scorer og tør attpåtil å holde Kari i hånda. Men holder det med dette magiske bindet for å slå Sondre Gomas Nordlandet og kvale til Norway Cup? Og er det egentlig magisk? Kanskje har årevis med trening og et iboende talent endelig gitt resultater?
Drøssevis av humor og fantastisk driv gjør denne barne- og ungdomsromanen til en høyst underholdende og morsom leseopplevelse. Hvert kapittel innledes med sted og dato, noe som gjør det veldig enkelt for leseren. Kanskje spesielt viktig med hensyn til målgruppen som ikke nødvendigvis leser altfor mange bøker. Det hele åpner med en adrenalinkick og holder stand hele veien mot mål. Bokstavelig talt. En noe svevende avslutning antyder muligheten for påfølgende bøker. Helt greit, for boken er god nok til å fortjene å være del av en serie.
Ikke handler det bare om fotball heller. Slettes ikke. Like viktig er forelskelse, kameratskap og en passe dose reiseglede. Lagmentalitet, samhold og kampen for å nå et mål, score det viktige målet, vinne den viktige kampen, både på og utenfor banen.
Bonus for den lokalkjente voksne leser er utallige referanser til steder og folkelig mentalitet i Kristiansund, nok til at boken er et gledelig innslag i bokhylla. – Klart det spises fishan!
Les også: Jeg har tidligere skrevet omtale av Arild Stavrums 31 år på gress i (dette innlegget)
Kilde: Bok lånt av sønn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar