Lest og ulest i 2013: April

I teorien er jeg leselysten som få. I praksis leser jeg knapt nok en eneste bok. Jeg vet ikke hva som skjer, kanskje det skjer for mye, kanskje jeg vil for mye, kanskje jeg ikke tar meg nok tid. Jeg tenker og drømmer om bøker hver dag hvert minutt, men store utslag på leselisten 2013 gir det ikke.

 

Mens jeg klagde fælt i mars måned over forsvinnende fire bøker lest, er status for april måned nærmest på minussiden. Tre bøker. Og det er inkludert en bildebok for barn, mind you and thank you very much.

 

Lest i april

1. The Slap, av Christos Tsioklos (Les min omtale)
2. Annas Himmel, av Stian Hole (Les min omtale)
3. Trash, av Andy Mulligan (Kommer...)

Det er her jeg føler et uimotsigelig behov for å forklare opp og ned i mente at jeg brukte uendelig lang tid på førstnevnte: The Slap, en 500 siders engelsk murstein som ikke en gang var spesielt engasjerende de første 250 sidene.

 

Bildeboken Annas himmel er skrevet og illustrert for barn men passer vel så godt for voksne. Vi har mye å lære av hverandre. Det tar ikke lange stunden å bla igjennom boken, men dette er en bok man aldri vil bli helt ferdig med. Denne kan man bla i inn i evigheten. Jeg leste, tenkte, gråt og skrev.

 

Ungdomsboken Trash ble anbefalt på det sterkeste av min sønn, og jeg anbefaler den gjerne videre. Utlest i går kveld og omtale in the making. I det minste inni mitt hode.

 

Det kommer vel ikke som noen overraskelse at jeg på dette tidspunkt må bryte sammen og innrømme at jeg overhodet ikke har klart å overholde min målsetning om å lese flere verker av Sigrid Undset. (Prosjektet) er stillestående. Kanskje vi ser en progresjon i mai måned?

 

- Men livet er jo ikke bare bøker. Det er tross alt litt mer enn som så. Jeg sier ikke det er mye mer, men litt. Det skal det ha.

 

For eksempel har jeg vært i Warzawa på vennetur i fire fabelaktige dager. Dette er en by som er glimrende for den slags aktiviteter. At 85 % av byen ble lagt i ruiner under andre verdenskrig er til å miste pusten av. At byen har bygd seg så til de grader opp igjen overgår all fantasi. Resultatet er en ren, pen og velholdt by med et yrende kafeliv og trygg og behagelig atmosfære.

 

 

I april har jeg også brukt masse tid, muligens ikke nok, på petanque. Trening og spilling. Det resulterte i turneringseier på tampen av måneden. I finalen greide jeg noe jeg aldri kommer til å greie igjen.

 

Motstanderne ligger med to kuler foran gris (mål), trolig er begge to poeng. Min makker for dagen, attpåtil samboeren min, har brukt opp sine skytekuler. Jeg, som er legger, må trylle litt for å redusere og forhåpentligvis attpåtil knabbe poeng. Skyt, sier han. Uææææh, sier jeg. – Men så skyter jeg likevel da. Lar det stå til, nærmest i blinde. Rett og fin arm, for all del, men jeg var dauredd.

 

Veldig greit at det ble foreviget på tape. Hvis du skal ofre noen minutter av ditt liv til å titte på petanque, la det bli dette klippet:

 

 

Jeg trodde jeg skulle dåne. Samboeren min dånte inni seg. Publikum strøk nesten med. Motstanderne visste nok ikke helt hva de skulle ta seg til.

 

I mai debuterer jeg med det norske flagg på brystet og det er både ekstremt skummelt og ekstremt morsomt. Still gjerne som heiagjeng om dere skulle finne på å legge pinseferien til Danmark.

 

-- Men livet er jo ikke bare reiser og petanque. Det er bøker også.

 

I april har jeg gledet meg stort over loppemarked hvor jeg hamstret (denne fangsten) og jeg har grått litt over loppemarkeder jeg har gått glipp av.

 

Jeg har latt meg ryste over (forlagets svar) på avsløringen av ugrei copy-and-paste-mentalitet i den bejublede ungdomsboken Nærmere Høst av Marianne Kaurin. Fantastisk bok (les min omtale), ikke-fantastisk svar på Bok-Karetes overraskende funn. All honnør til henne. Jeg syns ikke siste ord skal være sagt i denne saken.

 

Forfatterfruen tok initiativ til å opprette en egen (litterær kvinnekanon), hvor jeg bidro med (disse tre romanene). Menn bør lese mer av kvinner og om kvinner. Det er langt mer vanlig i omvendt rekkefølge, hvor dumt er vel ikke det?

 

Sist, men ikke minst. Vi kan ikke la det forbigå i stillhet. Jeg truet med å legge ut bilder, så da gjør jeg det. I begynnelsen av måneden traff jeg nemlig denne fin-fine buketten:

 

 

For noen fyrverkeri av noen damer! Gåttabanen, så bra mennesker! Supermorsomme, knallhyggelige og knasende fine. Ingen bokanbefaling kan skrives med større innlevd overbevisning enn dette: Jeg anbefaler ALLE å møte (Ingalill), (Solgunn), (Knirk), (Siljes Skriblerier) og (Bokstavelig talt). Hvis du lurer på hva vi bedrev samkvemstiden med, kan du ta deg en titt på (dette) eller (dette). Helst begge deler, faktisk.

Ikke gidd å gjette hvem som er hvem på bildene en gang, for det er jo slettes ikke sikkert dette er bloggerne. Så diskret er jeg, nemlig!

 

Få leste bøker til tross, april måned ble riktig bra på veldig mange måter. Mai kan fort bli minst like bra. Det gledes!