Lest i 2013: Mars

I månedsoppsummeringen for (februar) skrev jeg følgende som mål for mars:

I mars skal jeg lese bøker. Jaggu skal jeg lese bøker!

Og det gjorde jeg. Jaggu gjorde jeg det. Leste bøker, altså. Ikke som i leste jeg jaggu mange bøker. Jeg gjorde sånn cirka alt annet enn å lese mange bøker. Jaggu. For eksempel så jeg mer på TV enn jeg har gjort resten av livet til sammen. Ingenting på TV kunne få meg bort fra skjermen og dytte nesa mi ned i en bok. Jeg følger opp i april ved å google definisjonen av jaggu.

Skjønner’u’elle? Det står ikke direkte strålende til i den ellikkenske bokhylle.

Lest i mars:

Barndom Ungdom Gift, av Tove Ditlevsen
Beklager, jeg må være mamma, av Karianne Garkinn
De dødsdømte, av Asbjørn Jaklin (les omtale)
Undervannsgåten, av Jørn Lier Horst (les omtale)

Pluss for kategorier, minus for antall. Det hjelper bittelitt å vite at Ditlevsen-boka egentlig er tre bøker i en. Det plager meg virkelig sterkt at jeg ikke skrev om Barndom Ungdom Gift mens jeg enda hadde den friskt i minne. Ditlevsen semibiografi var knakende fantastisk, intet mindre, men da boken var ferdiglest var jeg såpass dausjuk (null stress, bare kombinasjonen manflu og diagnosen flink pike som var litt drøy) at jeg ikke taklet tanken på å skrive noe, ei heller produsere intelligente tanker. Godt uti penicillinkuren tok jeg det igjen det tapte med å sluke Mammadamens skriblerier, rystes over Jaklins beretninger fra landssvikoppgjøret, og more meg over Lier Horsts ungdomskrim.

For å ta det siste først: Undervannsgåten er den tredje boken i CLUE, en krimromanserie for ungdom. Les gjerne (mitt samleinnlegg). Kanskje ikke den suverent beste av de tre, men både innledningen og avslutningen ga meg, voksne dama, herlig grøss på ryggen og salig glis rundt munnen. Både gutt og mor gleder seg til fortsettelsen. – Det er meldt om totalt 12 bøker, en for hver måned. Sommermånedene er nå over, og vi ser frem til iskalde grøss utover senhøsten og vinteren. Uh-huuuuu!

Vi fortsetter i feil rekkefølge: De dødsdømte, av Asbjørn Jaklin tar for seg rettssakene til de 25 nordmennene som måtte bøte med livet under det massive landsvikoppgjøret etter andre verdenskrig. Kraftig kost servert på en nøktern og overraskende medrivende måte. Mer om boken er blogget opp i (dette innlegget).

Nå gjenstår to bøker. Selvfølgelig ikke uten grunn, ene og alene fordi omtalene enda ikke er publisert. Selvfølgelig ikke uten grunn det heller. Veien blir til mens man går, sviktende hukommelse til tross.

- Men påskeferien var knall da. Jaggu var den det! Fire gullende fine dager i nordmørsk påskesol med knakende fine tantebarn, familie, venner og venners barn. Det blir ikke stort bedre enn det. Alskens matprogrammer ble byttet ut med ordentlig mat, bøker ble byttet ut med petanque, sykdom ble byttet ut med genuin glede over å mestre opptil flere quiz-spørsmål, og stillesittende kontorjobb ble byttet ut med 130 stillesittende mil i bil.

I april skal jeg lese. Ett eller annet. Tre dager ut i måneden har jeg hakket meg igjennom 20 sider av The Slap. Tittelen juger ikke, boken er på engelsk. Vi får se. Jeg skal i alle fall lese.