Beklager, jeg må være mamma, av Karianne Gamkinn

Karianne Gamkinn alias Mammadamen utga Beklager, jeg må være mamma på selveste kvinnedagen. Selvfølgelig måtte det skje akkurat denne dagen.

Beklager, jeg må være mamma, av Karianne Gamkinn

Med sin blogg Mammadamen.no har hun inspirert, engasjert og underholdt sin stadig økende leseskare siden 2008. Jeg har i flere år vært fast leser og en kritisk analyse av boken vil således være en umulighet.

Mammadamen er trolig Blogglandias skjønneste, fineste menneske. Hennes vesen er umulig å ikke omfavne, hun skriver hyppige, engasjerte innlegg og er raus overfor sine medbloggere.

Denne rausheten gjenspeiler seg også i boken, selv om den temamessig øyensynlig er navlebeskuende. Det handler om Karianne selv som etter å blitt mamma måtte se seg tvunget til å revurdere sin arbeidssituasjon. Det handler om kaosmorgener, lange dager på jobb, sorgen over å ofre dyrebare kveldstimer sammen med barna, sjefer som ikke forstår og konstant dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet overfor barna. Dårlig samvittighet overfor mannen. Dårlig samvittighet overfor sjefen. Dårlig samvittighet overfor venninner. Dårlig samvittighet overfor seg selv. Dårlig samvittighet.

Ikke at det er noen grunn til det, men like fullt er det slik det er. Det er gjerne en mammas lodd i livet. Mens pappaen legger seg ned på sofaen og helt oppriktig og med stor tilfredshet mener at alt annet kan vente, løper mammaen rundt og stresser med alt som burde ha blitt gjort. - Helst allerede i går.

Nikker du? Vi er kanskje litt håpløse. Vi kan takke oss selv. Det er bra, for da kan vi selv gjøre noe med det. Kvinnekampen har kommet langt, svært langt, men det er fremdeles en vei frem mot målet. Ingen skal sitte stille og vente på at det endrer seg, for vi kan alle bidra med noe: Vi kan alle hjelpe oss selv. Jobbe med våre egne holdninger, sette våre egne mål, tilrettelegge slik at det livet vi ønsker oss faktisk kan realiseres. Hvem sier at det er galt å prioritere barn og familieliv fremfor noe annet?

Fins det egentlig noe mer verdifullt?

Det handler om å bestemme selv. Kjenne seg selv, sine begrensninger og muligheter. Det handler om å ta sine egne valg, det handler om feminisme. Hjemmeværende mødre kan også være feminister.
Det er på tide å definere feminismen på ny. Vi trenger ikke lenger å si at å være frigjort og likestilt betyr å strekke og kutte båndene til barn, hjem og familie. Vi trenger ikke lenger å si at feminist er lik fulltidsjobb og full barnehage. Vi er der, og vi må inn på et nytt spor. Feminismen må anerkjenne de typiske kvinnelige oppgavene og verdiene. La mor være malen for far i stedet for omvendt.

(Debattinnlegg i Dagbladet, 7. mars 2013)

Det er ingen fasit hun legger frem, men hun forteller om en løsning som fungerer greit for henne og hennes familie. Hun har funnet et alternativ, selv om det ikke nødvendigvis fungerer optimalt. Kvinnekamp er ikke synonymt med å gi avkall på et liv som mamma. Kvinnefrigjøring er ikke synonymt med å alltid ha dårlig samvittighet. Man kan ta styringen over sitt eget liv, prioritere sine barn, men likevel makte å ha en karriere.

Hvem bestemmer premissene om ikke oss selv?

Rent litterært har Mammadamen en god penn, alle som har fulgt bloggen hennes vet dette. Også i bokform fungerer det greit, selv om de litt for hyppige gjentakelsene forstyrrer og ødelegger helhetsinntrykket. Noen optimal leseopplevelse er det ikke, men boken oppleves som et fint og viktig innlegg i feminismedebatten. Viktig fordi det er en annerledes vinkling, mest av alt fordi den appellerer til de som kanskje ikke har mest overskudd til å engasjere seg. Småbarnsforeldre.

Beklager, jeg må være mamma er lettlest og hyppige kapittelinndelinger gjør boken ideell for korte lesestunder innimellom bleieskift, paniske omganger med vaskestaven og kollapssoving på sofaen i en sjelden, stille stund. Ypperlig for småbarnsmammaer i tidsklemma, altså. Mammaer, fordi det er de som har dårlig samvittighet og attpåtil tillater seg selv å ha det.

Der og da, på det mest sårbare, er det inderlig godt å vite at ikke alle andre nødvendigvis opplever den fullkomne lykke. Du er ikke den eneste med total mangel på søvn, hauger med skitne klær, haltende ekteskap, manglende interesse fra venninner, utålmodige sjefer og bleieutslett. Der og da er det inderlig godt å lese om andre i samme situasjon, og fatte at man kan snu situasjonen til det bedre for seg og sine. Man mister ikke sitt gamle liv, sitt egentlige jeg, sine egne drømmer, selv om man blir mamma. Man må bare justere litt. Tenke litt annerledes. Og tillate seg å gi blaffen i andres forventninger.

Man er herre kvinne over sitt eget liv.


Andre blogger: Mammadamen har en svoren tilhengerskare i Blogglandia og boken har høstet mange fin-fine omtaler rundt omkring. Blant annet har bokbloggerne (Anita) og (Ellen) skrevet refleksjoner rundt Beklager, jeg må være mamma.

Kilde: Leseeksemplar tilsendt fra forlaget etter ønske fra undertegnede.

Fristende? Boken kan bestilles gjennom Mammadamens egen blogg ved å klikke på (denne affilate-lenken). Slik gir du henne en liten ekstra andel av boksalget.