Gutten i graven ved siden av,av Katarina Mazetti

Et svært umakent par strever med å holde kjærligheten glødende tross uante mengder ulikhet hva livsstil og interesser angår.

Hun er en grå mus og en urban kulturelsker. Leiligheten er strøken, blass og stilren. Hun vier seg til jobben som bibliotekar og kveldene tilbringes med sosiale sammenkomster sammen med kollegaer og venner.

Han er prototypen på bonde. Han trekker på seg kjeledressen om morgenen, handler matvarer på Konsum i samme dress og tar seg aller nødig en dusj etter å ha tatt den av seg (på kjøkkenet, ikke nede i gangen) om kvelden. Han sovner på operaen, elsker nabofruens hjemmelagde kjøttboller, pynter opp med mors korsstingbroderier og frykter sin egen dødsannonse. Verdens lengste dødsannonse med navn og nummer på alle hans 25 kyr.

Gutten i graven ved siden av, av Katarina Mazetti

Hun er Desiree. Han er Benny. Ikke en gang navnene til helten og heltinnen lar oss glemme ulikhetene.

- Og hvor møtes så et slikt umakent par? På kirkegården, selvsagt. Hennes mann og hans foreldre er naboer på kirkegården. Ikke at savnet hos noen av dem er uoverkommelig, altså. Savnet består først og fremst av at de har mistet grunnstøtten i deres liv. Han trenger noen som kan hjelpe ham på gården. Hun trenger å oppleve pasjonen hun savnet i ekteskapet.

Benny og Desiree opplever en voldsom lidenskap og forelskelse. Er dette såpass sterkt at det kan overvinne de enorme forskjellene og konfliktene dem imellom?

Utgangspunktet er utslitt og traurig, men det gjør ingenting. Forfatteren løser det hele med en sterk parodiering, herlig humor og en fiffig kapittelinndeling:

Hver side av saken belyses i annen hvert kapittel, fortellerstemmen veksler mellom ham og henne.

Han og hun veksler mellom ønsket om å tilpasse seg hverandre og ønsket om å fortsette som individer og beholde livsstilen de på hver sin kant forlengst har etablert og er komfortable med. Vekslingen gjør at vi ikke kan ta noen av personenes side i saken. Vi får sympati med mannen som vi i forrige kapittel kunne himle med øya over grunnet hans bondskhet. Vi lot oss irritere over den grå musas kultursnobberi i det ene kapittelet, men leve oss inn i finkulturens eventyrlige verden i det påfølgende kapittelet. I det ene kapittelet ønsker vi å flytte på landet, mens vi i neste ønsker å fullstendig urbanisere oss.

Dette er lett gjenkjennbart, absolutt morsomt og deilig feel good underholdning! Ta en pause fra klassikerne og les Gutten i graven ved siden av. Det er ikke til å unngå å bli glad av denne! Filmen er absolutt se-bar den også, for de som måtte foretrekke den slags. Ikke en gang den fineste Frognerfruen kan unngå å la seg sjarmere av bonden Benny i Michael Nyquists skikkelse.

Forresten, gjør begge deler!

- Om du ikke skulle være helt overbevist om at det er verdt tiden det tar, les Ingalills anbefaling HER.