Boka forteller om den andalusiske gjetergutten Santiago, og hans drøm om å finne en av verdens rikeste skatter. Fra Spania reiser han til Tanger og gjennom Egypts ørken til et skjebnesvangert møte med alkymisten. Om å lytte til sitt hjerte, forstå tegnene livet gir, og følge sine drømmer.
Rekk opp hånden dere som ikke har hørt om denne boken! Ingen hender? Trodde ikke det, nei. Rekk opp hånden dere som har unnlatt å lese boken fordi dere har fordommer mot den! Oi… Såpass! - Jeg var en av dere for litt siden.
Så leste jeg boken.
Jeg har nok aldri opplevd å drømme så mye om en bok før som av Alkymisten. I 35 grader + lett henslengt på en andalusisk terrasse med olivenlunder, høye fjell, klipper og asurblått hav som naboer, er det skummelt lett å sovne. Og jeg sovnet. Sovnet og sovnet og dormet og fablet og var halvt i svime. Jeg fablet om meg med filosofiske betraktninger om livet, jeg fablet som jeg var alkymisten over alle alkymister. Da får det heller bare være at jeg fant bokens handlingsforløp noe banal, og at jeg antar forfatteren har lest Profeten hundre-og-ørten-førti ganger. Det får bare være, det gjør egentlig ikke så mye. Poenget er at boken fikk meg til å tenke. Masse. Tenke over det som stod, selv om det meste var selvsagt, litt overflødig og overfilosofisk.
Historien er enkel, og språket likeså. Boken er tynn, men rekkevidden er bred. Legg bort fordommene eller forhåpningene og tillat deg selv å la deg rive med. Ha et åpent sinn og reflekter over temaene boken omhandler. Dette er ingen bok man leser ene og alene for historiens skyld. En bok som tvinger deg til å tenke er aldri galt.
Denne boken er ikke så gal som jeg på forhånd trodde. Jeg tror jeg liker den. - Jeg har bare brukt litt tid på å innse det.
6 kommentarer:
Er det heeeer du befinner deg om dagen??? Trodde ikke du var på veven lenger, hyggelig overraskelse :) Hugs
Dudda, det er ikke lenge siden du kommenterte et annet innlegg på denne bloggen ;)
Dette er faktisk det fineste blogginnlegget om Alkymisten jeg har lest :) Du fanget nettopp essensen i boken, synes jeg. Jeg hadde også en lignende opplevelse av boka; hvis man tillater seg å tenke og filosofere så kan boka åpne opp for mange ting :)
Åh...! - Og du har nettopp gitt meg den fineste tilbakemeldingen her på bloggen noen sinne :-)
Jeg synes Coelho får mye ufortjent kritikk. Men dette tror jeg har sammenheng med at folk har så høye forventninger når de leser han at de rett og slett er dømt til å bli skuffa. Det virker i blant for meg som om at kritikerne forventet at livet deres skulle bli forandret etter å ha lest for eksempel Alkymisten. Det høres bittelitt FOR optimistisk ut. Dessuten tror jeg opplevelsen av bøkene hans varierer med din egen livssituasjon. Hvis du ikke kjenner deg igjen i det hele tatt i det filosofiske aspektet ved bøkene hans, kommer du rett og slett ikke til å få noe ut av dem.
Min personlige favoritt er forøvrig Veronika Vil Dø. :)
Åååååååja :P da fant jeg den bare på nytt da!
Legg inn en kommentar