Saras nøkkel, av Tatiana de Rosnay
Paris, 16. juli 1942. Sara er en ti år gammel jødisk jente som er tvunget til å låse inn lillebroren sin i et skap for å gjemme han for det franske politiet. Resten av familien blir arrestert. I 2002 kommer journalisten Julia Jarmond tilfeldigvis over historien om Sara og familien i forbindelse med at hun skal skrive en artikkel i anledning 60-årsmarkeringen av Vichy-aksjonen. Oppdagelsen tvinger etter hvert Julia til å stille en rekke spørsmål ved sitt eget liv.
Oi oi oi. Denne føyer seg glatt inn i rekken av lovende chic-lit-bøker som ender opp med å gi meg grå hår. Assosiasjonen til Drømmehjerte og Øya er uunngåelig. Dette er bra bøker dersom man ser bort fra den parallelle historien, historien fra nåtiden. Hvorfor disse på død og liv skal ødelegges av en parallell historie fra nåtiden er meg uforståelig. Historien fra fortiden er mer enn bra nok, men kombinasjonen er alldeles utålelig. Jeg blir faktisk litt sint.
Det begynte jo så lovende. Historien om Sara i seg selv er gripende og interessant. Det hadde holdt i lange baner for meg. Den parallelle historien derimot, om journalisten som forsøker å nøste opp i hennes historie og skjebne gir meg kvelingsfornemmelser og aktiviserer spyrefleksen. Virkelig.
Styr unna. Dette er chic lit på sitt aller verste.
5 kommentarer:
Skulle ønske jeg hadde lest denne anmeldelsen før jeg kjøpte boken.
Jammen... Andre liker den fryktelig godt, så det er nok bare jeg som er sær, teit og snobbete!
Jeg skrev den kommentaren fordi jeg deler din oppfatning av Øya og Drømmehjerte (delvis i det minste). Øya likte jeg, utenom historien fra nåtiden. Drømmehjerte likte jeg ikke spesielt godt i det hele tatt. Dermed er jeg nå ganske skeptisk til Saras Nøkkel. Men var historien fra fortiden god nok til at den var verd å lese, selv om du ikke likte den parallelle historien?
Setter uansett pris på slike tips (eller anti-tips) fra bokbloggere. Advarsler er av og til greit å få =)
Den var forsåvidt god nok, men den uinteressante delen av boken fikk uforholdsmessig stor plass i en relativt kort bok.
Du leser den trolig ut i løpet av en kveld, så det er uansett greit å pløye igjennom. Det kan jo være at du liker den :)
Jeg stoler på dømmekrafta di her også, kjenner jeg.
Holder fremdeles på med boka di, den er jo kjempemorsom, men jeg er så treig, så treig!(Og ikke får du bursdagsgaven din heller, før jeg er ferdig med den og kan sende den sammen... )
Legg inn en kommentar