Victoria, av Knut Hamsun

Historien om møllersønnen Johannes og rikmannsdatteren Victoria er viden kjent gjennom utallige referanser, filmatiseringer, dramaturgi og tvangslesing på skoler rundt omkring i landet i alle de år. Johannes og Victoria elsker hverandre, men samfunnet kan la de to elskede få hverandre. Det er vakker kjærlighet og smertelig sorg.

Det er i alle fall kortversjonen. Den lengre versjonen burde heller ikke komme som noen overraskelse på leserne. Dersom du ikke ønsker å få hele handlingen servert på et fat bør du la være å lese resten.

Victoria, av Knut Hamsun

Første gang utgitt i 1898.

Johannes var 14 og Victoria var bare 10 da de møttes første gang. Den kjærlighet som vektes i så unge år fulgte dem til døden skilte dem. De er enda unge når de varme følelser avsløres, og de to veksler mellom kjærlighetserklæringene i over ti år. Frem og tilbake, varme og kulde. I sin ungdom redder Johannes en ung pike, Camilla, som han senere lover seg bort til. Victoria på sin side er allerede forlovet med løytnanten Otto. Ingen av de to av kjærlighet, de slutter aldri å bedyre sin kjærlighet til hverandre.  Et giftemål med Otto vil redde familiens ære, dens rikdom og anseelse. Slottsherren er slettes ikke like velholden som alle tror, ei heller møllerens sønn. Johannes forlover seg med unge og sprudlende Camilla, både som en trøst i livet og som i protest mot Victorias koldhet.

Johannes lengter seg oppover i rangstigen. Så lykkes han også, han har ordene i sin makt, og i roman etter roman skriver han om kjærligheten. Kjærligheten til Victoria. Han blir en vel ansett forfatter og stiger i de sosiale gradene. Han nærmer seg Victoria, samtidig som hennes egen status er på hell.

Kjærligheten er Guds første ord, den første tanke som seilte gjennem hans hjærne.Da han sa:Bliv lys! blev det kjærlighet.Og alt han hadde skapt var såre godt og han vilde intet ha ugjort igjen derav.Og kjærligheten blev verdens ophav og verdens hersker; men alle dens veier er fulde av blomster og blod, blomster og blod.

Men den forsiktige lykken brister for de begge. Det var ikke ment å vare, ingen av forholdene var bygget på kjærlighet. Camilla forelsker seg i en annen, og Otto dør i en jaktulykke.

Hva nå da? Nå kan de vel endelig få hverandre, de to. Johannes og Victoria.

Nei. Selv ikke nå. Ottos død er den største tragedie for slottsherren. I desperasjon tar han sitt eget liv og tar med seg slottet og alle dens eiendeler med seg. En selvpåtent brann sletter alle spor.

Johannes er forlatt av Camilla og atter fri til å elske sin store kjærlighet. Han reiser hjem og blir fortalt at Victoria under et selskap falt og ble sengeliggende. Selv var han invitert, og det fortelles at Victoria hadde spurt etter ham. Han får hastverk, bare hun blir frisk kan de to være sammen igjen. Hans klassereise har ført ham opp i samfunnsstigen, opp til henne nå som hun har mistet sin høye status. I stedet for blir han møtt av et budskap.

Victoria er død av tuberkulose, bare 23 år gammel. Det eneste hun etterlater seg er et brev til Johannes, fylt av kjærlighetserklæringer.

Kjærlighetsforviklingene skildres gjennom mindre enn 150 sider fordelt på tretten kapitler i kronologisk rekkefølge. Et yndet omfang og en passende tematikk for enhver skoleelev som blir pålagt klassisk lesing, altså.

Åh, jeg vet ikke det.

Tidvis er det en kamp å komme seg igjennom all koketteriet, alle de inderlige kjærlighetserklæringene og filosoferingen rundt kjærlighetens mysterier og dens uransakelige veier. Men man leser aldri en klassiker bare for underholdningens skyld. Man leser for å forstå, lære og se de store sammenhengene. Forstå hvorfor boken ble nettopp en klassiker.

Nu får jeg ikke se Dem mere, så jeg angrer nu på at jeg ikke fikk kastet meg ned for Dem og kysset Deres sko og jorden som De gikk på, og fikk vist Den hvor usigelig jeg har elsket Dem.

Så er det også verdt tiden det tar å lese boken, innhente informasjon om bakgrunnen, om forfatteren og om inspirasjonen den ga til andre forfattere.

Selv protesterte Knut Hamsun mot den rådende realismen i litteraturen. Han ønsket å tilby noe mer enn skitne smug og fattigfolks hang til å drukne sine sorger.  Med nyromantikkens inntreden ble leserne presentert for det indre sjeleliv, de store følelser, gjerne i skjønn forening med de vakreste naturskildringer. Det viktigste var ikke de faktiske hendelsene, men reisen romanskikkelsene la ut på i hjerte og sinn.

Så også i Hamsuns romaner. Naturskildringene er markante og forsterker personenes indre sjeleliv. Særlig er elementer fra Nordland betydelige. – Selvfølgelig, alt i nasjonalromantiske og poetiske ordelag.

La oss heller ikke glemme alle bildene. Victoria som den opphøyde prinsessen, gudinnen, selve reinkarnasjonen av poesi. Hennes gule kjole, det reneste solskinn, den ytterste livsglede. Sammen med hyppige, rikholdige sitater fra Bibelen, forsterkes den uovervinnelige kjærligheten desto mer, samlet til en uimotståelig kraft. Klart det ikke kunne gå godt, Johannes.

Siden det meste av handlingen foregår inne i hodene til hovedpersonene, og i dette tilfellet Johannes, inkluderes også utdrag fra hans eget forfatterskap. Underveis i beilingen til Victoria skriver han flere romaner, og de samme handlinger og skikkelser i Johannes sine fortellinger, møter vi igjen i Hamsuns forfatterskap. Et eksempel er Munken Vendt som vi møter også i Hamsuns drama med samme navn. Et annet eksempel er Johannes sine romanskikkelser Didrik og Iselin, som vi kjenner fra Hamsuns ikke ukjente roman Pan. Kanskje mest av alt er dette eksempler på viktigheten av å lese klassikere ut i fra et større bilde.

Utdragene fra hans romaner gjengis uten videre innledning eller forklaring, og kan virke forvirrende, men fungerer godt som avbrekk og understreking av hva vår Johannes opptas av. Mer selvforklarende er brevene og dialogene som synliggjør deres indre følelsesliv ytterligere.

Skjønt det er Johannes sine følelser vi blir kjent med. Victorias kjærlighetserklæringer virker mer diffuse, konstruerte og nærmest som tomme ord. – Helt til slutten, da romanen avsluttes med brevet hun har skrevet til sin elskede. Vi vet det, det er oss blitt forklart, men det er først nå, nå som alt er over, at vi tror på henne.

Mer enn en kjærlighetshistorie er skildringen av drømmene og lengslene til Johannes. Hans iver og innstendige ønske om å lykkes. Kjærligheten til uoppnåelige Victoria blir for meg kun en kulisse, et redskap for å visualisere hans behov for å bryte ut av samfunnets forutbestemte skjebne. Han kommer fra et fattigslig hjem, men Johannes ønsker noe mer ut av livet. Og Hamsun lar han oppnå både inntekter og en vellykket karriere, selv om tragedien samtidig inntrer.

Romantikk og realisme i skjønn forening, altså.

Hamsun overforklarer aldri forskjellen i status som grunn til at det aldri kan bli de to. Begge bedyrer sin kjærlighet til hverandre, selv om begge vet at de aldri kan få hverandre. Victoria og Johannes forklarer heller aldri hvorfor. Det sier seg selv, det er underforstått, oppsagt og vedtatt i forfatterens samtid.

Slik var kjærligheten.Den kunde ruinere sin mand, gjenreise ham og brændemeærke ham igjen; den kunde elske mig idag, dig imorgen og ham imorgen nat, så ubestandig var den. Men den kunde også holde fast som et ubrytelig segl og blusse like uutslukelig til dødens stund, for så evig var den.

Vi møter altså tindrende, trassig og vakker kjærlighet som allerede fra begynnelsen er dømt til døden. Hun er rik, han er fattig. Samfunnet tillater ikke ekteskap hvor klasseskillet er så stort. Tragedien i det hele er hans standhaftige forsøk på å klatre oppover rangstigen. Han ønsker å «kjøpe en øy» og «vinne prinsessen». Victoria er hans motivasjon, og han lykkes. Lykkes når det er for sent. Han gjør det beste ut av situasjonen, forlover seg med hennes kopi, da hun allerede er forlovet med en av hennes egen stand. Når hans forlovede dør, rykker hun samtidig ned i rang. De er på samme rangstige, samme nivå, men nå er han bundet til en annen.

Dette bringer oss til fortellingens store spørsmål. Hvorfor bryter ikke Johannes med Camilla? Hun er ung og vakker, omgjengelig og sprudlende, men vil aldri klare å tre ut fra Victorias skygge. Likevel er det Camilla som forlater Johannes, til fordel for en annen. Hun er forelsket og proklamere sin kjærlighet til en annen uten samvittighetskvaler. En ren og skjær forelskelse, lik Johannes og Victoria, men fritt for hinder og kval.

Johannes har siden barnsben av hatt et mål, nærmest symbolisert ved hans Victoria. Han lykkes i dette. Bruker sin kjærlighet, sin lengsel, til å forfatte romaner. Alle hans romaner er til Victoria, om henne og til henne. Og Victoria leser hver eneste bok.

Men altså, selv nå, som Victoria har mistet sin rikdom og anseelse og Johannes har blitt anerkjent og en relativt holden mann, gjør han noe med situasjonen. Han som har vist hva han er i stand til, men benytter ikke muligheten når han er så nær sitt mål.

Hvorfor?

Det virker å være et skjebnebestemt tragedie, to elskede som ikke får hverandre. Men her er det likevel en åpning for å bryte ut av skjebnens ubønnhørlige grep. Er det så at Victoria for ham kun har vært et symbol for sin motivasjon for fremgang? Eller er det for Johannes som for de fleste av oss, det man ikke får er mer attraktivt enn det man allerede har? Mister målet sin verdi straks det er nådd? Elsket Johannes tanken på Victoria mer enn Victoria selv?

– Og er det i så fall korrekt å omtale Knut Hamsuns roman som en kjærlighetsfortelling?

Kilde: Boken er lest i elektronisk utgave gjennom Nasjonalbibliotekets nettsider.

Les også: Min presentasjon av Knut Hamsun kan leses i (dette innlegget).

Kjære skoleelev: Jeg brukte sånn cirka hundre år på dette innlegget. Det over også. Det er lang tid. Såpass lang tid at jeg ikke blir veldig begeistret om du kopierer min tekst. Dessuten er det ikke lov. Dessuten dessuten er det en enkel sak for lærere å sjekke. Faktisk. - Men la deg gjerne inspirere og plukke opp elementer du ønsker å gruble videre på. Det er ikke noe som er mer givende for meg å få tilbakemeldinger på! Kontakt meg gjerne på e-post også. Adressen finner du lenger oppe til høyre.

Andre bloggere: (Bjørg - Mellom linjene) har skrevet et godt innlegg om boken. Er det flere håper jeg dere gir lyd fra dere i kommentarfeltet.