Etter et utalls
historiske romaner, noe sakprosa og enda flere ungdomsromaner, så jeg meg helt,
fullstendig og indelig nødt til å koble av med litt lettbeint retrokrim. Valget
falt på sjakkeksperten, rikssynseren, supernerden og krimyndlingen Lahlum, som i
løpet av de siste årene har gitt ut en lang rekke kriminalromaner.
De fem
fyrstikkene, av Hans Olav Lahlum
Tre korte
mordfortellinger. Utgitt i 2012.
Denne gang en
samling noveller, eller korte romaner, om du vil. Alle med vår helt Kolbjørn
Kristiansen, K2, i spissen. Etterforskeren får tre mysterier lagt i sine
hender, samtidig som han har sitt svare strev med å holde sitt eget
kjærlighetsliv i sjakk (no pun intended). Han er i et lykkelig forhold med
stødige og flittige Miriam, samtidig som han dras mot sin allierte
i rullestol, besserwisser og stiff-upperlip innehaver, frøken Patricia I. E.
Borckmann. Sistnevnte er utvilsomt forført av den noe hjelpeløse og
langsomt-tenkende politimannen. Dog er det aldri nei i hennes munn, selv om det
i Lahlums relativt ufarlig univers kun innbefatter etterforskningsbasert hjelp.
For der K2 grubler
og kommer til kort, har Patricia for lengst alle svarene på gåten. Så også i
disse tre mysterier. Tross mordsaker som alle er innenfor et avgrenset område
og med svært få involverte, makter ikke K2 å selv avsløre de skyldige.
Patricias skarpe hjerne er blitt en besettelse for ham. Det er ingen vei
utenom.
Pistolen på
plenen. (Varighet: ca. 2 timer)
En styrtrik eldre kvinne blir funnet skutt i sitt eget hjem. Eneste vitne til hendelsen er hennes eldste nevø som hevder selv å ha blitt forsøkt drept, dette av sin egen bror. Han, på sin side, hevder sin uskyld og mister sin storebror. Hvem av nevøene snakker sant?
De fire
vinglassene. (Varighet: ca. 2 timer)
En berømt forfatter svelger et glass vin med gift. Rundt samme bord sitter hans kone, hans sekretær og hans redaktør. Alle har et forhold til ham, og alle rivalinnene er klar over sine konkurrenter. Det er åpenbart at morderskens plan gikk fryktelig galt. Hvem puttet gift i glasset og hvem byttet om på glassene?
De fem
fyrstikkene. (Varighet: ca. 4 timer)
En tidligere motstandsmann blir funnet skutt i Nordmarka. Dagen i forveien hadde han mottatt en konvolutt i posten, som gjorde ham svært opprørt og engstelig. Konvolutten inneholdt ikke noe brev. Simpelthen kun fem fyrstikker, hvorav den ene var knekt. Etterforskningen fører oss raskt tilbake til krigens dager, da en liten motstandsgruppe på fem personer rystet NS-regjeringen.
Jeg har
tidligere lest kun en roman av Hans Olav Lahlum, men hans kriminalfortellinger
fremstår for meg som perfekt avkobling. God gammeldags krim med befriende lite
bestialitet og heseblesende løping vekk fra alskens torturredskaper. Desto mer
finurlig lek med språk (eller sprog), ispedd akkurat passelige doser humor. Til
og med sjalusidramaet i kulissene mellom Miriam, Patricia og Kolbjørn er
fornøyelig lesestoff. Honnør til forfatteren!
Dette er
retrokrim tydelig inspirert av Agatha Christie, for å nevne et noe loslitt
eksempel. Fortellingenes handling avgrenser seg nærmest utelukkende til
informasjon gitt gjennom samtaler mellom etterforsker, mistenkte og vitner.
At plottene
ofte er i overkant gjennomskuelige og at løsningene tidvis er åpenbare, tilgis.
Verdien av behagelig tankegrubling i all sin fornøyelige underholdning er for
stor til å bry seg med slike detaljer.
Perfekt som
underholdende avkobling – Når det er det kreves!
Kilde: Lydbok,
lastet ned fra Storytel.no
3 kommentarer:
Har ikke lest noe av han, så over til noe annet: Hvorfor har du pause i "Naken i hijab"? Nysgjerrig.. Er den ikke noe særlig?
Jeg har akkurat lest alle kriminalromanene til Lahlum og elsket dem. Men denne har jeg gått helt glipp av. Så knappet på lån fra biblioteket er allerede trykket :-)
Leste Pistolen på Plenen ifjor. Det var min første Lalum-krim. Fornøyelig. Ja, loslitt sammenlikning med Agatha Christie, men det er likefullt sant. Behagelig lesning, litt sånn der tilbakelent. Og så så jeg for meg Lahlum da jeg leste novellen. Med bart. Jeg må ha vært temmelig Poirot-inspirert i leseøyeblikket :-) Som minnet meg om, at jeg kom 20 sider ut i en Agatha Christie bok nå når jeg reiste på vinterferie, og så glemte jeg boka på flyet da jeg gikk av. Rotehode... Jeg skal lese mer Lahlum-krim.
Legg inn en kommentar