Hellemyrsfolket, av Amalie Skram

Den siste tiden har jeg oppholdt meg i kummerlige kår på Vestlandet. Rundt meg har forfyllede slektninger svinset rundt i mørklagte små stuer, og predikanter har banket på døren og ropt ut sine skremmende profetier. Jeg har fisket sild og forhandlet om pris, forbannet samfunnet og holdt meg kuet til min egen stand. Kuet, trassig og stadig lengselsfull.

Jeg har levd på slutten av det attende århundre. Jeg har levd meg inn i Hellemyrsfolket.

Hellemyrsfolket, av Amalie Skram

Det har vært kaldt, dunkelt og vanskelig. Jeg har ønsket å gjøre opprør, og jeg har sunket fortvilet sammen når forsøkene har vært fånyttes. Jeg kommer ingen steder, skjebnen er allerede bestemt. Har vært bestemt i generasjoner.

I Hellemyrsfolket har Amalie Skram gjennom fire bøker beskrevet, kritisert, debattert og formidlet livet til flere generasjoner med sin opprinnelse i Hellemyren utenfor Bergen. Slektsromanene regnes som kanskje det fremste verket innenfor norsk litteraturhistories naturalisme.

- En gren innenfor realismen som kom som en skarp protest mot 1800-tallets romantisme og preget siste del av århundret. Vekk med det idealiserte samfunnet, frem med det vonde og det vanskelige. Frem med det virkelige. Mens realismen beskrev mennesket som ansvarlig for eget liv og skjebne, pekte naturalistene på menneskets begrensninger også i forhold til arv. Realistene formidlet tro på å kunne bryte ut av elendigheten ved å kjempe seg frem. Naturalistene mente dette var vanskelig, kanskje også umulig, fordi familien alltid hadde levd i fattigdom. Enkelt forklart.

Kanskje mer enn noen andre på denne tiden, våget hun å skildre virkeligheten uten filter. Spesielt kontroversielt var hennes beretninger om kvinners rolle i ekteskapet, sosiale forskjeller mellom kvinner og menn, og ikke minst kvinners seksualitet. Camilla Collett startet, Amalie Skram videreførte.

Det er mye sinne, fortvilelse og forbitrelse i Amalie Skrams romaner. Hele sannheten skulle avdekkes, også det ubehagelige som helst skulle gjemmes. Alt skulle frem, det være seg pessimistisk, grovt eller moralsk forkastelig.

«Jeg ville prøve å vise hvordan det i det virkelige liv kunne gå til at noen ble tyver og lovovertredere mens så mange ikke ble det.» - Sitat, brev til Bjørnstjerne Bjørnson, 1888.

Så også, i aller høyeste grad, gjennom Hellemyrsfolket. Utgangspunktet er en høyst reell straffesak hvor en ung mann er anklaget for tyveri. Før rettsaken starter tar han sitt eget liv.

Amalie Skram forsøker i Hellemyrsfolket å se de bakenforliggende årsaker. Hvorfor det kunne gå så galt, hvordan det kunne ha blitt unngått. Dette er ikke bare en slektskrønike. Dette er også ramsalt samfunnskritikk og et inngående forsøk på å vekke opp sine medborgere og appellere til en bredere forståelse og vilje til forandringer.

Det er fattigdom og sorg. Store sosiale forskjeller, stolthet og misunnelse. Frykt for å rykke ned i stand, og iver etter forfremmelse. Det er trass og underkuelse, hovering og sjikane. Tålmodighet og knusende ignoranse.

Det er den unge tyvens skjebne som opprulles i Hellemyrsfolket. Han blir gitt navnet Severin Myre. Sønn av Sivert. Barnebarn av Jens. Oldebarn av Sjur Gabriel. Vi berettes ikke bare om hans liv, men også hvordan hans utgangspunkt ikke ga han stort håp for fremtiden. Den gang for lenge siden, da Severins oldeforeldre arbeidet seg i hjel, drakk bort sine sorger og forsømte sine barn. Allerede da ble det bestemt hvordan de fremtidige slektsledd skulle slite i samfunnet. Vi ser en slekt med fattigdom, ødselhet, alkoholisme, voldelighet og vanskeligheter for å oppnå nære relasjoner til andre. Det er ikke rom for glede og kjærlighet. Alle forsøk knuses av livets realiteter. Hvordan kan det vel gå godt når utgangspunktet er så vondt?

«Fra den dag av drak baade manden og konen i Hellemyren»- Siste linje i romanen Sjur Gabriel.

Romanene slår meg som svært forskjellige. Sjur Gabriel gjør et voldsomt inntrykk med sitt mørke, en avgrunn leseren vet man ikke kommer seg opp av. Avslutningen knuser deg.

I bok nummer to, To venner, møter vi en ung mann med håp om framtiden. Han kjemper intenst og mister aldri troen. I tillegg tar forfatteren oss med til havs, med totalt annerledes kulisser enn i de øvrige romanene.

De to siste er øyensynlig like, og har kanskje langt større underholdningseffekt enn de to førstnevnte. Her presenteres vi intrikate intriger på finurlig vis. Slekter flettes sammen, både med kjærlighetsforhold og i jobbsammenheng. Det er likevel forskjeller. I S. G. Myre møtes optimisme og realisme. I Avkom presenteres vi for en langt større depressiv mentalitet. Forsøkene er fånyttes, problemene eskalerer, og man kommer ikke ut av den onde sirkelen. Mens S. G. Myre i tillegg underholder leseren med kjærlighetsforviklinger, legges de mer lystige følelser under lokk i avslutningen. Vi vet, at jo enn hvor sterkt vi håper, jo vondere blir avslutningen. Vi nærmer oss mørket i første bok. Sirkelen avsluttes.

Amalie Skram tar oss med rett inn i de bergenske smau. Vi kjenner krambustanken, vi ror over fjorden, vi syr på kantebånd på slitne vadmelsbukser og ber Gud om nåde. Vi vet hvor vi kommer fra, hvor vi er og hvordan vi kom oss dit. Amalie Skram var der selv. Hun visste hvordan det var, og hun videreformidlet det videre, til generasjoner på generasjoner. Godt over hundre år senere er vi der fremdeles. All dialog foregår på dialekt. Fra den mest dannede rikmannsbergenske talemåte, til det råeste strilespråk.

Jeg levde meg inn i historien. Jeg var der. En nabo som kikket inn gjennom et skittent vindu. Hutrende, innhyllet i en sliten vinterfrakk, stående i en sølepytt. Solstrålene måtte vike for de stadige regnbygene.

Personene blir levende. Sjur Gabriel, Jens, Sivert og Severin. Småfylla, Tippe Tue og Betten med de for evig gylne lokker. Gudfryktige Madam Lind og løsslupne Drea. De lever. De snakker. De sliter. Lengter, sørger og kjemper. Lever og dør. På sitt vis, og til sin pris.

Det var ikke slik det skulle gå. Men kunne det egentlig vært unngått..?

-------------------------------------------------------------------------------------

Delene som blir til en helhet. Ord om de fire bøkene:

Hellemyrsfolket I: Sjur Gabriel

Første gang utgitt i 1887.

Sjur Gabriel arbeider seg nærmest til døde, mens kona Oline drikker seg halvt i hjel. Hun forsømmer både hus og barn, og benytter enhver anledning til å bruke de hardt opptjente skillinger til å drukne sine sorger. De fire siste barna overlevde ikke barseltiden, mens den aller siste, Vesle Gabriel, greier seg mot alle odds. Sjur Gabriel ser på han som tilværelsens redning, og forguder den lille gutten. Han er håpet, framtiden, meningen. Plutselig en dag dør han.

Romanen er dypt opprørende og emosjonell. Mørkt, fattigslig og desperat. Sjur Gabriel banker opp både kone og barn, men likevel vekker han leserens sympati. Særlig forsterkes det av hans personlighetsendring når Vesle Gabriel blir født. Han forsøker så godt han kan å holde familien samlet og redde kona fra stadige fyllekuler. Han gjør det meste galt, men han ønsker i det minste det beste.

Sympatien forandres radikalt og dramatisk når gutten dør. Moren tar på seg all skyld og er overbevist om at hun straffes for sine synder. Leseren forstår at hun i alle disse år har druknet sine sorger og forsøkt å overleve hverdagen. Med dette dødsfallet faller også Sjur Gabriel for alkoholens klør. 

Elendigheten fullbyrdes. Det er knapt nok til å bære, selv for leseren.

Hellemyrsfolket II: To venner

Første gang utgitt i 1888.

Vi hopper over et slektsledd og møter Sivert, sønn av Jens og sønnesønn av Sjur Gabriel. Sivert lever i kummerlige kår i Bergen, og hjemsøkes stadig av sine besteforeldres beskjemmende rykte. Særlig bestemoren er skandaløs, med sin desperate jakt etter brennevin. Sivert lengter etter et bedre liv, og tar seg hyre til sjøs. Men heller ikke her slipper han unna slekta og dens dårlige renommé. Hvor enn hardt han arbeider, og hvor enn ordentlig han oppfører seg, vil han stadig ikke være god nok. En dag mønstrer to nederlendere på båten, og Sivert knytter vennskapsbånd til disse. Endelig er han akseptert og likt for den han er.

- Likevel er det ett eller annet i ham som ødelegger. Et destruktivt trekk, dette noe han ikke helt klarer å slippe unna. Raskt forvirrer han seg inn i en løgn som forplanter seg. Et indre kaos som forsterkes av det eksterne voldsomme uvær. Skipet forliser, men Sivert overlever på mirakuløst vis. Gud viste ham nåde. Kan dette endre hans tilværelse til det gode?

Romanen er isolert sett, når man tar bort det psykologiske underliggende, en fascinerende og inngående beretning om livet til sjøs. En svært levende fortalling om en virkelighet totalt ukjent for de aller fleste kvinner, og tydelig inspirert av hennes mange reiser med sin første mann. Tenk at en kvinne skrev denne roman!

Hellemyrsfolket III: S. G. Myre

Første gang utgitt i 1890.

Sivert har mønstret av for godt og tatt seg verv som løpegutt hos den velstående Munthe. Hans datter Lydia vekker raskt hans interesse, og et fatalt hemmelig møte mellom de to ender med forferdelse. Hans tilnærmelser møtes, og de to klarer slettes ikke stoppe i tide. Hun vekkes brått av en avsky for ham og hans familie, krenker ham og latterliggjør ham for hans lave stand. Lydia tvinges til å innrømme deler av hendelsen. Munthe kan slettes ikke tolerere et forhold mellom de to. Lydia blir sendt på pikeskole i utlandet og Sivert får sporenstreks beskjed om å forsvinne.

Fornedrelsen må skjules og Sivert spinner videre på sin livsløgn. En natt forvirrer han seg hjem til sine forfyllede besteforeldre. Sjur Gabriel ligger for døden, fullstendig forsømt av sin kone. Sivert ser ham trekke sitt siste pust og ser i samme øyeblikk muligheten for å komme ut av sine problemer. Han tekkes sine sterkt religiøse foreldre ved å fortelle at han ble sendt til sin bestefar av Gud. - En brikke i hans spill om å forsøke være bedre enn hans stand og familie skal tilsi, og samtidig et alvorlig overgrep mot sin egen samvittighet og knusende for hans fremtid.

Øyensynlig lykkes han. Sivert tar hyre i en bu han har tro på en dag å kunne overta og opparbeider seg litt penger. Han kjemper dog stadig mot sin trang til alkohol. Dens lykkefremkallende rus har en bakside: Han fremstår som stormannsgal og ruinerer seg fullstendig. Det blir en kamp både for å kjempe seg opp igjen økonomisk og sosialt, og seire over slektens lodd. Han finner redningen i Petra Frimann, substituttet for hans kjærlighet til Lydia. Han elsker den han ikke får, og får den han ikke elsker. Lengselen etter Lydia og rikdom vil alltid hindre ham å leve et fullverdig liv.

Sivert er som en løk, en Peer Gynt, sies det. Hans ønske om å komme seg opp og frem her i samfunnet har blitt ham. Han har ikke lenger noen personlighet. Han finner ingen ro og mister seg selv. Han famler, en tilstand som også forsterkes av hans slektningers søken. Jens, Siverts far, er en av få i søskenflokken som har reddet seg unna alkoholens makt. Han og hans kone Marthe har i stedet beruset seg i religionen, hvor de jevnlig samler menigheten i sin egen stue. Også vekkelsespredikantene vekker en rus som på en og samme gang både redder og ødelegger.

Hellemyrsfolket IV: Avkom

Første gang utgitt i 1898.

Sivert har overtatt en bu og tatt etternavnet Myre. Han er gift med sin Petra og sammen har de 11 barn. Seks døde og fem i live. Petra er stadig ulykkelig forelsket i konsul Smith, som hun var husjomfru hos da hun møtte Sivert. Smith er lykkelig gift med sin Lydia, og kontrastene mellom de to ekteparene er uendelig store. Petra er svært bitter over tilværelsen som ble noe ganske annet enn hun hadde ambisjoner om. Sivert har heller ikke lykkes, og lever i stadig angst over økende antall kreditorer han forsøker å holde skjult for familien og omverdenen.

Det er likevel først og fremst deres eldste barn vi blir kjent med. Severin og Fie lever under samme kår, men utvikler seg i hver sin retning. Tilfeldigheter gjør at Fie møter mennesker som løfter henne frem, mens Severin sliter i kameratflokken. Hans vennskap med Henrik, den velstående konsulens jevnaldrende sønn, viser med all tydelighet de sosiale forskjellene. Han er ikke god nok, ikke bra nok, og alle forsøk på å vinne respekt og anerkjennelse er resultatløse. Han graver seg stadig ned i motløsheten, og finner ikke noe oppbyggende, verken i familien eller samfunnet for øvrig. Særlig morens fullstendige mangel på omsorg og kjærlighet til sine barn er nedslående. - Selv for leseren. 

Det hele er så tragisk, håpløst og kjærlighetsløst at det er vanskelig å skrive videre om handlingsforløpet.

Avkom er en vond tittel til en vond bok. En roman om foreldre som ikke evner å elske sine barn. Barn som uten kjærlighet i hjemmet, heller ikke finner evnen til å elske seg selv. Noen ganger går det likevel godt. 

Andre ganger går det fryktelig, uopprettelig galt.

Andre bloggere: (Hedda) (Tine) (Rose-Marie)

Visste du…? En femte bok i krøniken ble påbegynt i 1900, med tittelen Avkoms avkom. Denne ble aldri fullført. Amalie Skram hadde mer enn nok å stri med i sitt eget liv, både fysisk og psykisk.

Les også: Jeg har tidligere skrevet om mennesket, samfunnsdebattanten og forfatteren Amalie Skram i (denne artikkelen). Jeg har i tillegg bokblogget om Forrådt, Fru Ines og Lucie  samt novellene Den røde gardinen og Karens jul.

Superbonus: Hellemyrsfolket kan leses i (sin helhet på nettet), fullstendig gratis!