Min bokverden, del 3

Hadde jeg lest mer enn jeg hadde skrevet i det siste, hadde jeg fått unna mange bøker på dårlig-samvittighetslisten min. Hadde jeg sortert mer enn jeg hadde skrevet i det siste, hadde jeg sluppet å ydmyke meg selv med enda et avslørende bokhyllebilde. I Del 1 hadde jeg ikke så mye å skjemmes over. Ikke egentlig. Jeg skjemtes, men det skulle vise seg å være peanuts i forhold til fortsettelsen. I Del 2 serverte jeg en salig blanding av erotikk (rødme), Adeccoligaquiz og Scandic-reisehåndbok. Hva Del 3 kan by på skal du straks få se:

Min bokverden, del 3

Den store boken om Lotta av Astrid Lindgren. Da poden ble for gammel til å ha boken på pretenåringsrommet, havnet den til allmenn skue i stua. Eventyrsamlinger av Brødrene Grimm og Asbjørnsen og Moe. Dette er mine skatter. My precious. Tært av tidens tann og stadig like kjære. Skattkammer av Mick Inkpen. Podens. Strengt tatt tror jeg ikke jeg noen gang leste/tittet i boken mens han var liten. Jeg har vel strengt tatt tittet mer i den for min egen skyld i ettertid. Vel, strengt tatt står den i bokhylla uten noen som helst grunn. Den er full av fine tegninger, da. Tror jeg. Uskyldig offer av Malika Outkir og Michele Fitoussi. Marokkansk dramatikk fra virkeligheten, og dermed en temmelig brå overgang fra barndommens eventyr.  Jeg burde lese den på nytt for jeg husker skremmende lite. Mitt urolige sinn av Kay Redfield Jamison. Denne manisk-depressive forfatterens memoarer imponerte meg i sin tid, åpnet mine øyne og minnet meg på det jeg lærte i min tid som psykologistudine. De skjulte morderne av Robert Wilson. Det er mulig det er mye pinlig i mine bokhyller, men for meg er denne boken noe av det mest pinlige. Jeg er selverklært superfan av Wilson… men denne boken har jeg ikke lest. Jeg blir urolig bare ved tanken, og i så måte kan plasseringen forsvares.  Solgt av Zana Muhsen. Jeg er barn av min tid, så Ikke uten min datter på kino og gråt hemningsløst av boken. Klabert måtte jeg også sluke Solgt. Naiv.Super. av Erlend Loe. Jeg minnes jeg humret gjennom hele boken, men jeg minnes ei hva det handlet om. Eller vent! Var det noe med legoklosser? Bok uten tittel. Er det en bok jeg har mitt hjerte nærmest, er det denne boken. Dette er min høyst personlige diktbok, en notatbok jeg har skrevet ned kjente og mer ukjente dikt fra ungdomsskoletiden. Her fins alt fra Obstfelder, Kipling, Auden, Welhaven og r.e.m. Her fins også et klissete kjærlighetsdikt spesiallaget for meg. Diktet skulle vise seg å være en sang senere gjort kjent av Rowan Keating. Jeg følte meg en smule lurt da jeg oppdaget det og fremdeles er det en beskjemmet del av min elskede diktbok. Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset. Jeg leste mursteinen mens jeg lå og klødde leggen min med linjal. I 12 uker hadde jeg tidenes mest kløende gips på legg og ankel, og Kristin-mursteinen fikk meg gjennom den verste tiden. Drageløperen av Khalid Houssain. So far den tredje boken i hylla med eksotisk fortegn. Som resten av jordens befolkning gråt jeg i bøtter og spann av boken. Hodejegerne av Jo Nesbø. Strålende festlig og underholdende Nesbø-bok. Jeg så kinofilmen bare for å nyte utedoscenen, og for noen uker siden var jeg stolt som en høne over alle Headhunters-plakatene i London.  Jeg er Nesbø-fan, både på grunn av hans bøker og hans Molde-sanger. Hva skal vi med stjerner nå? Av Espen Olafsen og Per Arne Dahl. Fine fine ex-Lyntreneren som mistet kone og barn under tsunamien, og fine fine presten som sammen forfattet en vakker bok om sorg og livet etterpå. Jeg er virkelig glad i denne vakre, viktige boken. Lonely Planets The Gambia & Senegal. Ikke at vi skal dvele ved det triste, selvsagt, men denne boken stammer fra et par uker i min gipsbefengte sykeperiode hvor jeg var lenket til en rullestol i 2.etasje mens min samboer levde herrens glade dager i Senegal. Jeg er ikke bitter. Å nei, for all del. Det var en fryd å leve på nedfrosne kneipbrød i to uker. Jeg klager ikke, jeg fikk tid til å lese mye på denne tiden. Bibelen av ukjent. Jeg vet ikke hvorfor denne står der den gjør, men om noen tror jeg har bedrevet misjonæraktivitet i Svart-Afrika har jeg egentlig oppnådd en bonus. Marco Polos Cote d’Azur og Monaco. I 2009 tilbrakte vi noen deilige uker med venner i sus og dus på Rivieraen. Rosevin, petanque og fancy-schmanzy yachter, for øvrig et skrekkelig vanskelig ord å skrive riktig. Doppler av Erlend Loe. Høydemessig kunne jeg med fordel flyttet Naiv.Super til Doppler. Det kommer jeg også til å gjøre dersom jeg 1) husker det, og 2) rekker å gjøre det før jeg begynner å tenke på noe annet. Morsom bok, i alle fall. By all means. Prime Time og Nobels Testamente av Liza Marklund. Ærlig talt, skal jeg kvitte meg med bøker står disse to øverst på listen. Jeg kan virkelig ikke fordra Liza Marklund. Jeg får mark av Liza Marklund. Jeg orker ikke, makter ikke, vil ikke, klarer ikke, gidder ikke lese flere av hennes bøker.  Meditasjoner over filosofiens grunnlag av Rene Descartes. Hadde boken stått sammen med andre bøker, kunne jeg med stolthet vist frem boken, men jeg føler egentlig ikke den helt kommer til sin rett. Jeg ønsker like fullt å presisere at jeg virkelig har lest boken. Hvert eneste ord, hver eneste tanke.

Dette blir en meget lang seanse og er kun for spesielt interesserte. Kanskje bare for meg. Kanskje bare for å ydmyke meg på det ytterste, utlevere min fullstendige mangel på system og gjøre meg litt latter ved å åpne mine innerste bokhemmeligheter. Se Del 1 om du orker. Se Del 2 om du ikke har vett til annet.  Del 4 kommer før du vet ordet av det.