Pause-kort

Mens jeg venter på neste runde i Bokbloggturneen hvor jeg skal anmelde boken Juli av Tania Kjeldset (Needless to say: Siden jeg er litt over the top entusiastisk og pliktoppfyllende i nevnte sammenheng: Jeg har forlengst lest boka og anmeldelsen er ført inn for nesten like lenge siden) benytter jeg anledningen til å anbefale nok en blogg. Denne gangen en blogg de aller fleste av dere antakeligvis har hørt om, men nothing can stop me noooow!

Dette postkortet inne på POSTSECRET ga meg klump i halsen og smil om munnen. Påfølgende kommentar var ditto sår og nydelig: It took me years to realize that my dad pronounces 'I love you' as 'Hey kid, wanna learn how to change a tire/ rewire a plug/ drive a standard'?

Konseptet er å publisere postkort sendt inn til redaksjonen (for dette har med tiden blitt STORT, med bøker og whatnot), hvor innsenderne avslører "sine innerste og hemmeligste tanker" samtidig som de lar kreativiteten blomstre. Mye fasinerende, mye vondt, mye morsomt og rimelig stor sjanse for gjenkjennelse.

... Så får jeg bare leve med at jeg blir litt språkforvirret.