Tre romaner av Linn Ullmann

I både bøker og filmer er jeg i mitt ess når flere historier flettes sammen eller vi får samme historie fortalt fra ulike personer. Til min store glede innehar Linn Ullmann denne, i mine øyne, spennende fortellerteknikken. Fortellingene er rike og hun formidler en fortellerglede hvor ordene flommer ut. Til dels litt overdrevent lyrisk, kanskje, så er hun da også datter av sin mor. Her finnes både humor og melankoli fylt med ettertanke og undring. Historiene er gripende, men samtidig befriende usentimentale.

De to første leste jeg i 2010, og i 2012 leste jeg den tredje. I den ene boken beveger bokens historie seg mot et dødsfall, i den andre boken starter historien med et dødsfall. I den tredje boken handler det om livet, døden og overgangen mellom disse.

Før du sovner, av Linn Ullmann

I debutromanen til Linn Ullmann møter vi fortellerpersonen Karin Blom. Som en liten kuriositet kan det nevnes at Karin er forfatterens fødselsnavn. Hun er i begynnelsen av tjueårene og boken åpner med at hun sammen med sin nevø Sander venter på en telefon som aldri kommer. Historien antyder et dødsfall, og gjennom Karens fortellinger både om seg selv og sitt forhold til hennes nærmeste, får vi et innblikk i hvordan den kommende tragedien vil påvirke personene og forholdet dem i mellom.

Karin er for øvrig ingen sympatisk hovedperson. Hun lyver, manipulerer og legger seg etter gifte menn for utfordringens skyld. Hennes historier er en salig blanding av fortelling og fantasi. Hun er en lystløgner, og man vet aldri helt når hun er reell eller ei. Jeg forstår at andre oppfatter dette som forstyrrende, men for meg har dette en fin effekt, rett og slett mer spennende og fascinerende å aldri helt vite. Skjønt, da mannen ble til en gullfisk tok jeg tegningen. Det meste av fantasien ellers var heldigvis troverdig, dermed også uforutsigbart.

All fantasien skapte også oppfatninger av moren Anni, søsteren Julie, faren hun stort sett kun går på kino sammen med, og emigranten Rikard - for å ta de mest fremtredende personene - som vi forstår ikke nødvendigvis samsvarer med virkeligheten. Likevel lærer vi hovedpersonen bedre å kjenne gjennom hennes fremstilling av de ulike familiemedlemmene og generasjonene. Kanskje blir hun også litt lettere å like, litt lettere å forstå.

Best er boken når det gjelder det ikke helt uttalte. Mye blir kun antydet, vi vet aldri helt sikkert hva som har skjedd eller vil skje. Ikke bare på grunn av all fantasien men like mye av at fortelleren holder igjen. Det mest synlige er antydningen om dødsfallet, og også antydningen om hvilket omfang dette får for Karin og de andre familiemedlemmene. Jeg lot meg også fascinere av antydningen om det vage kjærlighetsforholdet mellom Rikard og hans kones søster Selma. Med denne bihistorien tar også fortelleren oss med til New York, hvor Rikard i sin tid emigrerte til og hvor han også endte sine dager.

Aller, aller best er boken likevel når vi presenteres for det vanskelige forholdet mellom mor og datter. Moren som ikke er riktig vel bevart, men likevel helt uimotståelig.

Når jeg er hos deg, av Linn Ullmann

Stella faller ned fra taket på høyhuset ved Frogner Plass. Tilbake står hennes mann Martin. Tre vitner forteller om et par som omfavner hverandre før kvinnen plutselig faller ned. Spørsmålet ingen kan gi noe svar på, er om hun faller eller om hun blir dyttet.

Historien om Stella flettes sammen fra flere personers ståsted. De har hver sin oppfattelse av de ulike hendelsene. Hele tiden faller Stella. Bisettelsen blir omtalt, men ikke utbrodert. Ei heller at hun faktisk traff bakken og det brutale synet dette må ha gitt vitnene.

Historiene fortelles gjennom Stellas mann Martin, hennes eldste datter Amanda og hennes gamle venn grinebiteren Axel. Innimellom forteller også etterforskningslederen Corinne og de tre vitnene til fallet. Ikke minst forteller Stella selv sin historie, om sitt forhold til hennes nærmeste og om fallet. Vi får likevel aldri helt svaret på gåten.

Dette handler likevel ikke egentlig om fallet. Dette er ingen kriminalroman. Boken handler først og fremst om den vanskelige, kompliserte, til tider fraværende og umulige kjærligheten.

Stella og Martin har et vanskelig ekteskap. Stellas oppvekst ble preget av en fraværende og kald mor som distanserer seg fra mann og datter i sin lengsel etter sitt livs kjærlighet Ella. Axels platoniske ekteskap med Gerd og hans kalde forhold til datteren Alice har sine grunner. Martin opplever at han ikke klarer å elske sin egen datter Bi og han klarer heller ikke nærme seg stedatteren Amanda. Amanda selv utforsker og søker etter kjærligheten. Hele tiden med en rørende omsorg og beskyttelsesinstinkt overfor lillesøsteren.

Denne vanskelige kjærligheten bringer oss tilbake til taket på høyhuset på Frogner plass. Spørsmålet vil ikke gi slipp: Falt hun, eller ble hun dyttet? Symboliserer omfavnelsen avskjed, eller tilgivelse og en ny start…?

Nåde, av Linn Ullmann

Johan Sletten har passert de seksti, og ser tilbake på sitt liv mens han forbereder seg på å dø. Disse forberedelsene inkluderer delaktighet fra sin kone, Mai. Johan er dødssyk, han har ikke lenge igjen, og han ønsker å dø med verdigheten i behold. - Men når er man egentlig klar for å dø? Når slutter dagen å lysne?

Det er et vanskelig tema denne boken omhandler. Ullmanns tilnæring er derimot både underholdende og fin. Til dels morsom, men mest av alt tankevekkende.

Linn Ullmanns Nåde er ingen overskyggende stor litterær leseopplevelse, men den gir likevel en riktig god lesestund. Bokens 162 sider er delt inn i tre kapitler, og språket flyter lett og fint. Ullmann beveger seg inn i tankegangen til hovedpersonen, tillater seg store tankesprang, og henger seg tidvis opp i enkeltassosiasjoner. Verken hovedperson eller hans nærmeste blir beskrevet særlig sympatisk, de er som de er, med sine feil og mangler. De er som oss, og vi tror på dem. Anekdotene florerer, vittighetene likedan. Forfatteren serverer oss stadige hint om hva som skjer senere i boken, og tråder flettes inn i hverandre. - Leseren blir ikke ferdig med boken selv etter at siste side er lest.

Nåde er en liten stemme i diskusjonen rundt aktiv dødshjelp, frem lagt med et litt annet perspektiv enn i den sedvanlige debatt. For hvem er sårbare i denne situasjonen? De pårørende? Kan de pårørende, utmattede av situasjonen, ta valg som den døende egentlig ikke er klar for?

Hvor klar er egentlig Johan for å dø? Hva om morgendagen bringer med seg solskinn?




Kilde: Bøkene er kjøpt selv på diverse loppemarked (Hurra!).