5.5.10

Det tatoverte hjerte, av Inger Hagerup

Hverdagslykke


Det tatoverte hjerte, en samling dikt av Inger Hagerup.

Noen dager er bedre enn andre. Som dagen man får pakkelapp i posten. Og den påfølgende dagen da man får hentet pakken og finner bøker fra en venninne. Som den dagen da man får en diktbok i gave. Helt ut av det blå. Lykke i hverdagen.


Kort møte

Bunnløst var rådyrets blikk da det så meg.
Foten fikk vinger av skrekk.
Bare et øyeblikk stirret det på meg.
Så fløy det dansende vekk.

Frihet og flukt. I hvert svevende hopp
skjønnhetens edle balanse.
Hvordan må gleden i rådyrets kropp
være når skrekken kan danse?
Denne venninnen har mer skyld i min leseglede enn hun aner. I oppveksten leste hun leste ut bøker oftere enn jeg snakket. Mens jeg leste Bobseybarna leste hun Dostojevski. Det var i alle fall ikke langt unna. Da måtte jo jeg også bryne meg med voksenlitteratur, ikke sant. Måtte jo det. I voksen alder sender hun meg altså bøker i posten, har bokblogg, skriver doktoravhandling, og har huset fullt av unger. Jeg bøyer meg i støvet!

En titt innom bloggen hennes anbefales; Forskning Fryder.

Tusen takk til deg. Tusen takk for at jeg får lov til å ha deg i mitt liv. Du er bedre enn yougurtrosiner!

4 kommentarer:

mbfjord sa...

Ja, enkelte dager er virkelig bedre enn andre. Slik som de dagene som i utgangspunktet begynner trått, der man småtrøtt og uopplagt blar i NS-EN 1900:2002 og lektyre som "Probability Consepts in Engineering" og så kommer over et kjempefint innlegg på bloggen til venninna. Takk, ellie! :D

Artig at vi begge kan kose oss med Hagerup!

Kos deg med bok, sol og yoghurtrosiner! (Selv om jeg er veeeldig skeptisk til sistnevnte...) :)

Beatelill sa...

Hei :) Koselig å oppdage nye bokbloggere! Synes du har en fin blogg, og jeg håper det er greit at jeg har lagt deg til å blogg-oversikten min :)

ellikken sa...

Hei Beatelill! Deg har jeg snokt hos, både i bloggen din og på bokelskere.no :) Skal fortsette med det :)

Julie sa...

Så hyggelig! Jeg har egentlig ingen bokinteresserte venner. Kanskje utenom min mor, har jeg ingen å diskutere og dele med. Og det er mye derfor jeg begynte å blogge, her er det jo et hav av interesserte mennesker. Det er hyggelig, det også! :)