Venstre hånd over høyre skulder, av Selma Lønning Aarø

Av og til kommer man over bøker man egentlig ikke har hørt om før, men som likevel får stor betydning. En av disse er:

Venstre hånd over høyre skulder, av Selma Lønning Aarø.

Foto: bokkilden.no

Fra bokomslaget:

En mann står på fortauet og kysser en kvinne. Uten noen tilsynelatende forklaring løper han ut i veien og blir påkjørt. Hva var det som fikk ham til å løpe? Hvem er han? Og er det noen som egentlig kjenner ham? Venstre hånd over høyre skulder er en rørende og betagende fortelling om hvor lite man kjenner sine nærmeste og om ensomhet i fellesskapet.

Boken hadde meg fra første side og fasinasjonen varte boken igjennom, noe som er sjelden kost. Jeg har en vrangforestilling om at bøker som fenger meg fra side 1 raskt mister effekten og etterlater meg bitter og snytt. Heldigvis kunne jeg forkaste fordommene i dette tilfellet.

En utrolig lettlest bok hvor forfatteren fletter sammen historier om tap og sorg sett fra ulike personers ståsted. Dette inkluderer alt fra kjærlighetssorg, hvordan man mister en kjær person gjennom alzheimers, et barn som dør av kreft, tapet av seg selv, en fraværende mor, og en far/ektemann/elsker som havner i koma etter en ulykke og senere dør.

Det er forholdsvis sjeldent at jeg faller pladask for bøker av kvinnelige forfattere. Varseltrekantene lyser umiddelbart i påvente av klisje-overdoser. Med denne bokens tema var jeg litt betenkt, men forfatteren greide på mesterlig vis å unngå det mest sentimentale, tross de såre og vonde hendelsene.

Som nevnt en lettlest bok man fint kan komme igjennom på en kveld, om det er det som er målet. Til tross for dette tror jeg de fleste vil ta med seg historiene videre. Det blir litt som Othello: It takes a minute to learn, but a lifetime to master. For å si det noe flåsete: Boken tar en kveld å lese, men et helt liv å komme seg igjennom. Neppe den beste boken som er blitt skrevet, ei heller den beste boken jeg har lest, men absolutt vel verdt å få med seg.