Fredags - Feel - Good

Av og til opplever man magiske stunder selv på internett. For noen uker siden surfet jeg meg tilfeldigvis inn på en blogg og ble værende lenge. Jo mer jeg leste, jo gladere ble jeg. Av og til møter man på unike, flotte medmennesker som inspirerer og sprer glede rundt seg.

En av disse er MammaDamen. Hun har skapt seg sitt eget lille lykkeunivers, som også jeg har fått lov til å besøke. Tanken er enkel men unik; Hun deler ut lykketips! Denne gangen har jeg vært så heldig å få utdelt lykketips spesielt til meg:

Lykketips 81 går Elikken med bloggen Elikkens bokhylle

Jeg er en ivrig sluker av bokblogger, og ble glad da jeg fant Elikkens bokblogg. Hun liker et variert utvalg bøker, akkurat som meg! Mitt lykketips til deg, Elikken, er å samle tre dikt om lykke du liker spesielt godt. Og så håper jeg at du publiserer dem på bloggen din!

Jeg tar utfordringen på strak arm mens jeg smiler! Koselig at du fanget opp at jeg er glad i dikt, MammaDamen. Tre lykkedikt har jeg ingen problemer med å finne, to av disse er blant mine favoritter. Dikt som jeg stadig leser, som betyr noe for meg, som gjør noe med meg. Det tredje har jeg egentlig ikke noe forhold til, men flere av hennes dikt har gitt meg trøst, tårer i øynene og smil i munnviken.

Hva lykke er?

- Gå på en gressgrodd setervei,
i tynne, tynne sommerklær
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.


Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Kan hende vente på et brev.
Be prestekragene om råd
og kanskje ja - og kanskje nei -
han elsker - elsker ikke meg.


Men ennå ikke kjenne deg.

Dette diktet er skrevet av Inger Hagerup (1905-1985). Det er vel ingen nordmenn som ikke har noe forhold til henne, enten det gjelder Mauren i barneårene eller diktanalyse av Aust-Vågøy på ungdomsskolen. Dama var så mye mer enn et oppkomme av utallige udødelige barnevers. Hennes lykkedikt har jeg sitert siden tenårene. Det gir meg sommerfugler i magen bare av å tenke på det.

Morgon innover vårt kvite rom -
med blanke svingande ruter det ler
ut imot himmel og hav og vèr
- god morgon, å alt som vi eig ilag!
God morgon, ditt sinn! det er som ein
blom
utsprungen mot mine auge idag,
og sinnet mitt eige opnar seg vidt
i lykke mot dagen og ler i mot ditt!


Som ei konkylie gjennomstrøymt
av havsus er huset. Ustanseleg trår
havet mot landet idag som igår
- vi høyrde det sang gjennom alt vi har
drøymt.


Enn smakar det hav av oss, vi som vart
kysst
og vogga og femnt av det gårsdagen lang,
- du er som det når du tek meg i fang,
bølgje, det er du, mot munn og bryst -
druknar du meg? nei, alt godt du veit av
vil du meg, våg frå det vide hav!

Halldis Moren Vesaas (1907-1995) skrev Bølgjen i forlovelsestiden med Tarjei. Av og til gjør diktet meg trist, for det antyder at livet - og kjærligheten - går i bølger. At vi må nyte det gode mens vi opplever det. Nyte det med alle våre sanser, gripe nuet. Nyte det nå, før nedturen og de vanskelige stundene tar over. Det er kanskje nettopp derfor jeg foretrekker triste, sørgmodige oppbyggende dikt, fordi da skimter man håpet og troen på at det blir bedre tider. Jeg må jobbe litt med den innstillingen, tror jeg. Nyte det gode her og nå, og ikke gruble og tenke så mye.

Morgon


När morgonens sol genom rutan smyger,
glad och försiktig,
lik ett barn, som vil överraska
tidigt, tidigt en festlig dag -
då sträcker jag full av växande jubel
öppna famnen mot stundande dag -
ty dagen är du,
och ljuset är du,
solen är du,
och våren är du,
och hela det vackra, vackra,
väntande livet är du!

Karin Boye (1900-1941). Det er noe med dette diktets oppramsing og hastverk som gjør meg så glad! Så full av tiltakslyst, kampvilje og positiv innstilling til det som livet måtte føre med seg. Livet blir så mye enklere å håndtere når man ser muligheter, ikke problemer. Når man klarer å se alt det positive og ikke bare fokusere på det negative. Dette diktet er om mer enn å bare komme seg opp fra sengen en tidlig morgen.

Tre kvinnelige diktere som levde og virket på samme tid i historien. Tre kvinner som tøyde grenser og holdninger, brøt med datidens normer, og som engasjerte - og turte å la seg engasjere. De har med sin diktning forarget, forlystet, rørt, såret, provosert, trøstet og gledet sine lesere.

Kanskje nettopp du ble litt gladere akkurat nå, bare ved å lese disse diktene?