11.8.16

Slektshistorie: De første staknessinger

Tippoldeforeldre - Oldeforeldre - Bestefar - Mamma - Meg

24. mars 1842 blir en liten gutt født på gården Kornstad i det som vi i dag kjenner som Averøya. Vesleguten får navnet Elias og som voksen mann får han skjøte på en gård i Øre. Gården ligger ute på Staknesset, den nye eieren skifter navn og slik går det til at Elias blir den aller første i Stangnes-slekta.


- Min morsslekt. Elias blir senere far til Peder, farfar til Leif, oldefar til min mor og min tippoldefar.

Som tredje barn i en søskenflokk på åtte er det lite håp om å overta gården som faren Frants eier. Moren Marit må ha dødd i ung alder, for under folketellingen i 1865 er en ny kone registrert på gården Kornstad. Selv bor Elias fremdeles hos sin far og hjelper til det han kan samtidig som han livnærer seg som skrædder. De dyrker bygg, havre og poteter. Husdyrholdet består av en hest, tre krøtter, seks sauer og en geit. - Alt man får vite bare man leser gamle dokumenter.


Hun som snart skal bli Elias sin kone, min tippoldemor, tusler rundt et annet sted på øya. Hennes navn er Sigridanna og er 12 år yngre enn sin tilkomne mann. 

En eller annen gang må ha Elias og Sigridannas veier møttes. Kanskje hadde de kjent hverandre allerede som barn. Kanskje hadde de to vært et passende par. Kanskje falt de for hverandre.

Hvordan det hele kom til vet vi ikke, men Elias og Sigridanna giftet seg i 1876. Siden Elias ikke var odelsgutt måtte han på et tidspunkt se seg om etter et annet sted.  og endte opp på Staknesset i Øre, noen få mil unna hjemmet. For 2 000 kroner, en betydelig sum på den tiden, ble gården overført til Elias i 1888.


Mine tippoldeforeldre skal ha fått mange barn sammen. Bygdeboka forteller om elleve barn. Mange emigrerte til Amerika i håp om bedre liv, de fleste om ikke alle, til Vestkysten. Også min oldefar, han som senere blir sittende med gården, søker lykken noen år. Skjønt, på gården er det alltid mange mennesker. Flere pleiebarn finner mat og trygghet hos de to.

Tippoldemor sammen med barn, svigerdatter og barnebarn like før min oldefars avreise til Amerika.

71 år gammel bukker Elias under for nyresykdommen han i lengre tid har vært plaget av. Hans Serianna tilbringer de neste tjue årene som enke på Staknesset hos sin sønn, min oldefar, og hans familie. 23. april 1936 trekker også hun sitt siste pust.

Min mor, Elias sitt oldebarn, har tatt bare på hans velbrukte huspostill.

1 kommentar:

Kleppanrova,- Ingun Kleppan sa...

Så spennende å finne så langt til bake i røttene. Fantastisk flott navn Serianna. Ha en flott helg