16.4.10

Vis meg din bokhylle...

... Og jeg skal fortelle deg hvem du er...

Her er min. Dette blir et langt innlegg...

Barn


Som headingen forteller var jeg over gjennomsnittet glad i å lese som barn. Andre barn brant ned skog og gjorde haiketegn til passerende biler, jeg leste bøker. Ett av mine favorittminner fra barndommen er bibliotekturene sammen med bestefaren min. I begynnelsen av lesekarrieren min var Gulltopp en av mine favoritter. Etter å ha fortalt – med tårer i øynene - en kollega om mine gode Gulltopp-minner kom hun en dag på jobb med to bøker hun hadde funnet på et loppemarked. Disse står nå og skinner i stua. Favoritten over alle favoritter fra barndommen er derimot Marikken. Vent nå litt. Skjønner du tegningen? Marikken. Ellikken. Du ser den nå, sant? Ellikken var nettopp mitt kallenavn som barn ene og alene på grunn av Marikken. Marikken og Ellikken hoppet begge ned fra taket (i mitt tilfelle var det bare en halv meter ned til bakkeplan), men Ellikken hadde ingen småsøsken å putte erter inn i nesa på. Marikken-lidenskapen har egentlig holdt seg opp til voksen alder. Hun er fremdeles den dag i dag min store Astrid Lindgren-favoritt, og jeg var rørt til tårer da vi for et par somre siden besøkte Astrid Lindgrens verden i Vimmerby. Bokhyllen i stua inneholder selvsagt Lindgren-bøker, men også Skyggeserien av Maria Gripe. Det grøsser litt herlig nedover ryggen selv i dag.

Biografi

Min eldste bror tar seg av politisk biografi-dosen innad i familien. Hver adventstid kommer alskens politikere ut med sine biografier, og hver jul mottar han minimum tre eksemplarer av disse. Hver romjul er han ute i butikkene og bytter samtlige, siden han allerede ved utgivelsesdatoen sikret seg signerte utgaver av overnevnte. Selv har jeg lest en bok av ektemannen til en politiker, og der stopper det. Ingen nevnt, ingen glemt. I det store og hele er jeg ingen fan av selvbiografier i nyere tid. Disse må i så fall være grundig kamuflert. Som Meg eier ingen av Åsa Linderberg. En bok jeg for øvrig ikke eier, og det er vel litt av (det manglende) poenget i denne sammenheng. Av nyere biografier jeg faktisk eier begrenser det seg til barnelitteratur og sportspersonligheter. I min barndom pløyet jeg meg igjennom en vidunderlig serie under tittelen ”Historien om…”. En av disse bøkene, Historien om Helen Keller, gjorde uslettelig inntrykk og jeg hentet den nylig hjem til vår bokhylle. Boken står på min liste over bøker min sønn definitivt skal bli oppfordret (les: tvunget) til å lese. Å kjenne til konteksten bak anerkjente litterære verker er viktig, men å sikre meg utgaver av livene til semikjente semiviktige semigamle mediayndlinger anser jeg ikke som like viktig.

ChicLit

Damelitteratur med snert i. Masse drama og stereotyp persongalleri. En god dæsj humor og feel-good. Meget godt egnet til tidsfordriv og som et alternativ til alskens tv-serier og ukeblader. ChicLit er ikke min favorittgenre, men har pløyet meg gjennom en del. Noe liker jeg, noe hater jeg, noe fnyser jeg av, og noe ler jeg av. En forfatter i denne genren jeg faktisk både liker og ler av, er Sophie Kinsella. Hun med shopaholic’er-serien. Bøkene leses kun som ren underholdning, og til det formålet liker jeg henne godt. Dama er tross alt fornøyelig. Større forventninger enn det skal man heller ikke ha. For en litt alternativ ChicLit-bok har Maj en glimrende anbefaling (og ja, jeg har lest boken jeg også). Som en mellomløsning er Øya og Drømmehjerte fine eksempler.

Dyr

Etter å ha tenkt meg om i syv lange og syv brede, har jeg kommet frem til at jeg i hele mitt liv har eid kun en bok om dyr. Boken er titulert Min beste venn og handler om, ikke overraskende, hunder. I oppveksten hadde jeg en imponerende evne til å vinne i basar, utlodninger, trekninger og tegnekonkurranser. Boken var en premie i sistnevnte. På denne tiden hadde vi heldigvis hund, og jeg leste boken fillete. Den befinner seg nå hos mine foreldre. Der finnes også ungpikeserien ”Dyrlegene” seg, men jeg minnes å huske at den handlet mer om venninner og holde hender med gutter, enn dyr.

Erotikk

Denne genren fyller ikke opp en eneste hyllemeter, ei heller en eneste hyllecentimeter. Jeg har kun én bok med dette temaet: Catherine Ms seksuelle liv. Bare tittelen får meg til å rødme. For å si det enkelt: Du finner ikke Kama Sutra hos meg. I frykt for at guttungen på ni skal finne på å bla i boken, ligger den faktisk diskret gjemt bak andre bøker i bokhylla. Dette er ikke passende lektyre for barneskoleelever. Ikke for meg heller, egentlig, da jeg konsekvent måpte fra begynnelse til slutt. Ellers kan jeg alltids nevne Sagaen om Isfolket, selv om serien strengt tatt er vist opp på loftet på grunn av plassmangel. Mye heftig husmorporno der. Jeg er fremdeles glad min mor var lykkelig uvitende om hva jeg faktisk leste som 12-åring.

Filosofi og religion

Tre bind Vestens Tenkere står fullstendig utslitte nederst i bokhylla. Lett tilgjengelig for å ta opp og lese litt i. Filosofi er gøy, og disse lefsene er ikke alene i sin genre. Her finnes også Descartes, Kant og andre store. Exphil-forelesningene ga meg langt mer enn Sofies verden (for øvrig finnes denne i min imaginære hatliste over bøker). På en interrailtur i Storbritannia ramlet vi over graven til David Hume. Det var en nesten litt overraskende stor opplevelse. Tillater meg også å nevne supermediumet Marion Dampier-Jeans samt en usedvanlig stygg utgave av Bibelen. Leste et sted at det var uhørt å la Bibelen stå alle andre steder enn helt øverst, men i hyllene mine er det sortering etter høyde på bøkene som gjelder. Kornåker-Bibelen min tapte i den henseelse. Nesten bra jeg strengt tatt ikke er kristen.

Historiske verker

Som gammel idehistoriestudent har jeg selvsagt en forkjærlighet for de store historiske romanene. De som har vært med å forandre verden, forandre våre syn, referanser og holdninger. De som forteller oss om samfunnet på den tiden boken ble skrevet, hva menneskene var opptatte av. Temaer som skapte forferdelse og opptøyer. Bøker som ble forbudt og bøker som ble hyllet.

Hobby

Jeg er velsignet med en god dose kreativitet, selv om det sjeldent kommer noe håndfast ut av det. Mye halvgjort, og enda mer kun på planleggingsstadiet. Dette har ført med seg opptil flere halvstrikkede barnegensere, et broderi på andre året, et skap fullt av nedstøvet scrappeutstyr, dataen stappfull av ufremkalte digitale bilder, halvveis monterte filtnisser og stoff til potensielle fantastiske klesplagg. Flere blogger også, når jeg tenker meg om. Hodet mitt bobler til tider over, mye takket være alle hobbybøkene mine som fyller kreativiteten til randen. Jeg har sågar vært medlem av hobbybokklubben. Kakebøkene er mine favoritter, men jeg har heldigvis såpass selvinnsikt at jeg ikke har begitt meg ut på bakeveien. Kakene i bøkene er fine å se på. Kakene jeg lager er ikke fine. Stor forskjell. Ikke kommer jeg til å lære meg det heller. Mine bakeevner stagnerte etter 4H-oppgaven i husstell som 12 åring.

Humor

Humor kan være så mangt. Mangfoldet er representert også blant mine bøker. Jo Nesbø sine Doktor Proktor-bøker er suverene selv for voksne, og skulle gladelig fått plass i stua, men den rettmessige eieren er litt vanskelig på det punktet. Humoren til Erlend Loe er nydelig, så han er på plass. Likedan Nick Hornby, hvor man også få en dose engelsk med på kjøpet. Torgrim Eggens Trynefaktor er herlig politisk satire forkledt som krim, mens den ultimate murklossen Hitchhikers guide to the galaxy aldri forsvinner fra humor-førsteplassen. Boken er lang som et uvær (storm, tsunami og vulkanutbrudd til sammen), men man blir aldri lei av å resitere boken senere i livet.

Krim

Etter å ha lest skrekkelig mange kriminalbøker og skumle-bøker i ungdomsstiden, utviklet jeg en fullstendig avsmak mot den type litteratur. Det gikk mange, mange år før jeg bestemte meg for å forsøke på nytt. Helt frem til for et par år siden, faktisk. Alle vet at det er en tabbe å låne bort bøker, da det betyr at man aldri får dem igjen mer. Maj lånte meg Robert Wilson bøkene sine. Jo Nesbø, Karin Fossum og Elizabeth George er andre forfattere som holder hus i min stue. Min yngste bror kapret Agatha Christies samlede verker i praktutgave på en auksjon for mange herrens år siden. Jeg og vil ha!

Mat

Kokebøker er allment akseptert som gaveartikkel. Jeg eier ikke et eneste matlagings-gen i hele kroppen, men takker høflig takk og setter den pent fra meg i bokhyllen. Vi er erfarne på dette feltet. Muligens tror jeg sambo har bladd i en av bøkene en eller annen gang. Faktisk har jeg brukt den ene boken selv for å lage smørgrøt. Jeg kunne selvsagt skrevet at det er mye enklere å finne spennende oppskrifter på nettet, men sannheten er heller at jeg er totalt ubrukelig til annet enn å lage kjøttdeig og spagetti. Se ellers under kategorien Hobby. Jeg kan på en måte ikke fortelle nok ganger hvor udugelig jeg er i kjøkkenveien. Dessverre er jeg desto flinkere til å spise. Særlig om det inneholder sukker.

Oppslagsverk

Atlaset er bladd i filler, ettbindsleksikonet er pinlig pent. Viktig å ha uansett, den dagen internett forsvinner ut i intet. Skremmende tanke. Leksikonet kom for øvrig i hus etter å ha fått to stk skotørkere til jul.

Poesi

Sorg og savn. En liten dose skam også. Jeg eier skandaløst nok knapt en eneste poesibok. Sorg, savn og skam fordi jeg alltid har vært glad i poesi. Glad i, både for ordene selv, for følelsene de vekker, men også det interessante i hva som har fått dikteren til å uttrykke dette. Særlig i sorg og savn (nå snakker vi ordentlig sorg og savn) har jeg funnet mye trøst og støtte i dikt. Og likevel, knapt nok en eneste bok. Dog har jeg et par notatbøker i hyllene mine, med favorittdikt. Hadde det ikke vært for at jeg må forsøke å beherske meg hadde jeg for lengst skaffet meg en egen poesiblogg. Se ikke bort fra at jeg legger ut et dikt eller hundre i denne bloggen i stedet for.

Reiselitteratur

Vi lever for å reise, men reisebøker er dyre og blir gjerne fort utdaterte. Av alle ting har vi likevel sikret oss en Lonely Planet bok om Danmark, av alle land. Jeg tenker og håper den var på supertilbud. Turer til Italia og Frankrike har ført med seg noen bøker om land, kultur og katedraler. En reisehåndbok om Senegal har også kommet i hus, etter et besøk av mannen. Vi bruker nok mer penger på selve turene enn reisebøkene. Det som derimot er litt moro å nevne under denne kategorien, er mine notatbøker fra turer jeg har vært på. Interrailturen i 1998 med en god venninne er den definitive favoritten. Her er alt nedtegnet til minste detail. Priceless!

Science Fiction

Her skorter det på både utvalg og interesse, så man tar det man har. Den obligatoriske kjempeutgaven av Ringenes Herre-triologien er selvsagt på plass. Ved siden av står Hobbiten, som jeg egentlig liker bedre, muligens på grunn av dens overkommelige størrelse. En vakker dag skal jeg få overbevist guttungen om å lese disse verkene. Han er allerede i god gang med Harry Potter, til sin mors store glede. Hans mor er mektig stolt av sin leseglade ferske niåring. Dette lover godt for fremtiden! En av disse bøkene, Fangen av Azkaban, er min egen og har derfor lov til å stå fremme i stua.

Selvutvikling

Jeg er stor fan av tenk positiv – det fins ingen problemer bare utfordringer – tankegangen, men ivrig på selvutviklingsbøker har jeg dessverre aldri vært. Kanskje ikke så rart jeg er som jeg er. Jeg har en lei tendens til å bli enda mer distre og borte-vekk om jeg leser den type litteratur. Jeg tenker meg helt vekk. For et par uker siden fikk jeg tilsendt en digital bok fra en kompis av sambo. Jeg blir umiddelbart mistenksom når boken inneholder flerfoldige historier om hvordan bli mer utadvendt. Mulig det er en viss fare for at han mener det godt på selvutviklingsplanet, ikke bare for at jeg skal få et godt boktips. Makan. Det er da ikke slik at jeg ikke er utadvendt. Jeg er bare litt... Stille. Jeg liker å… Tenke meg om. En vakker dag skal jeg lese og attpåtil vurdere å teste ut noen av eksemplene. Om jeg gidder. Kanskje jeg liker meg godt slik jeg er. Holder en knapp på sistnevnte.

Sport

Hver gang jeg forsiktig ymter frempå til sambo at jeg skulle ønske han var mer glad i å lese bøker, drar han frem trumfkortet sitt: Kristen Skjeldal sin selvbiografi. Vel er det over ett år siden han lånte boken på biblioteket, og han leste den aldri ferdig, men han har et poeng. Poenget forsøkes til stadighet å utvikle, det er et potensiale der som kan utnyttes. Takket være hans ekstreme nivå av sportsidioti har det derfor kommet en del sportsbøker i vårt hus. Vi ser en stigende tendens til at folk kjøper sportsbøker til oss i julegaver. Jeg elsker bøker, og han elsker sport. Kombinasjonen er nesten uslåelig. Nesten. Problemet mitt er at sportsbøker sjeldent er klassikere med tanke på det litterære, mens problemet hans er at sportsbøker er nettopp… bøker. Ikke det at jeg klarer å holde meg unna, for jeg liker sport. I det minste fotball. I det minste litt. Bøker om Myggen, fotballvikinger i England, Beckham (pluss for fine bilder, minus for at språket er som om han skulle skrevet det selv) med flere er derfor for lengst fortært. Sportsboken 93/94 som sambo ble mektig imponert over da jeg dro den med meg hjem fra mine foreldre, ble i sin tid lest fra perm til perm. Nå står den i fred, men fungerer bra som et minne over det som var og hvem jeg har vært. Ironisk nok har vi likevel en felles favoritt. En hel bok om norsk petanque. Ja, nettopp! At boken omhandler hele vår venne- og bekjentskapskrets, i tillegg til bilder av oss selv (i mitt tilfelle dessverre kun som en rød flekk), er sannsynligvis av stor betydning.

Ungdom

Jeg hoppet sannsynligvis rett fra barnebøker til voksenlitteratur. Overgangen fra Gulltopp til Danielle Steel var skremmende kort. Og det var det snille eksempelet. Isfolket var stort på ungdomsskolen, Anne Karin Elstad sine bøker likeså. En ungdomsserie jeg leste før jeg ble ungdom var Trekløveret. Serien handlet om tre jenter ved et internat; Shelly, Faith og Dana. Bevisst eller ubevisst kikker jeg stadig etter denne serien på loppemarkeder. Å ha bok nr. 8, 11, 12 og 18 selv er på mange måter ikke det helt optimale. Boken enhver ungdom burde lese, Catcher in the Rye, er fremdeles på plass i min stue. Dessverre har jeg boken oversatt til norsk. Les den heller på engelsk.

Savner du en kategori? Glem det, jeg orker ikke skrive mer!

3 kommentarer:

Anonym sa...

Veldig bra, morsomt, inspirerende, lett å lese. :))

Jeg var også et sånt overstadiggladiålesebarn (rakk så vidt å brenne ned et jorde (vet ikke om det gjels?) nedenfor en rekke eneboliger på teisen (oslo) (det ble stor ståhei fordi det var fare for spredning til hager og fruktrær (ikke vår skyld at folk hadde komposthaugene sine nederst i hagen (mot nevnte jorde og dermed ekstra utsatt)(hva synes du om parenteser i parentesene?))og var altslukende. Jeg leste en del filosofi i slutten av tenårene og burde kanskje ta opp tråden igjen. Samme erfaring som deg mht krim, burde kanskje gi det (også)en ny sjanse..?

Har du alltid hatt et bevisst forhold til bøker?

Stor, varm og inneslutta klem fra plutta <3

ellikken sa...

Pluttis! Takk for kommentar :)

Paranteser i paranteser er digg. Minst like digg som komma etter komma etter uendelig mange komma og delsetninger i en setning. Jeg er helt sjef på det punktet.

Bevisst forhold til bøker? Tja. Jeg tror faktisk det. Jeg har alltid likt å leve meg inn i bøkene jeg leser, og dessuten gjerne bruke lang tid. Idehistorie-studiet var definitivt mer ut av interesse enn nytteverdi og passet meg utmerket. Jeg savner det å ta seg tid til å lese disse _viktige_ bøkene, fremfor å slenge seg på enhver bokanbefaling av nyere sort. Har definitivt litt å jobbe med der.

Du, jeg har en ny lekekamerat til deg. Johnny fra Holmis Petanque nevnte en gang at han hadde svidd ned halve holmis-utmarka. Dere kunne ha bounda skikkelig :D

mbfjord sa...

Dette må være første gang jeg har fnist av en beskrivelse av sportslitteratur. Fantastisk! :D