12.3.19

Hadde jeg vinger, av Margaret Skjelbred

I forbindelse med sin 70-årsdag har Vestfolds store forfatter Margaret Skjelbred utgitt en novellesamling om små øyeblikk med stor emosjonell verdi, alt dette som former og skaper et helt liv. 



Hadde jeg vinger, av Margaret Skjelbred
Noveller. Utgitt i 2019. Norsk. 

Vestfold, presiserte jeg innledningsvis, selvsagt med grunn: Hennes bruk av dialekt fra hjemfylket er velkjent, så også brukt i disse novellene. Sammen med stadige gjentakelser og utstrakt muntlig stil fremstår hennes tekster som personlige beretninger. Det er noe fortrolig over fortellingene, en nærhet som gjør leseopplevelsen sterkere enn vanlig. Hele boken føles nærmest som en tillitserklæring fra henne til leseren. 
Med små grep får vi innblikk i hele liv. Direkte og åpent, nesten tilforlatelig, blir leseren introdusert for mennesker midt i sorgen, i kjærligheten, i forelskelsen, i savnet, i lengselen. «Dette er for livet,» sier en av karakterene i Margaret Skjelbreds noveller, og det er nettopp slik det oppleves å lese henne. I og til og for livet. (Fra forlagets omtale)
Slik jeg leser novellene er de fleste sorgrelaterte. Noen med konkret sorg over noen man har mistet - eller holder på å miste. Andre med fornemmelse av sorg over at ting er blitt som de er blitt. Alt som ikke ble som det skulle, alt man mistet, alt man ikke sa eller gjorde. Skjellsettende øyeblikk som brennes inn i hukommelsen. Minner som definerer deg som menneske, alt som på ett eller annet vis endrer og former ditt liv.

Noen av novellene fortelles ut fra et barns ståsted. I andre noveller er det eldre mennesker. En del tidstypiske elementer som matcher hennes alder bidrar til antakelsen om at mange av novellene er forfatterens egne memoarer. I det hele tatt: Samlingen fremstår som mimring over 70 år, det være seg selvopplevde hendelser eller historier bygget på fortellinger fra bekjente. Hun er dyktig på det mellommenneskelige og senker seg med letthet ned til en femårings synsvinkel, så vel som en kvinne på hennes egen alder. Om så alle viser seg å være fiksjon er det vel så imponerende.

Ikke alle noveller er like sterke eller minnerike for leseren, men som helhet fremstår samlingen som hjertevarm og rørende - i alle fall for denne leseren. Enkelte noveller er attpåtil så sterke at det påkreves pause fra videre lesing.

Jeg kunne skrevet om hver enkelt novelle, men det blir feil. Det er en ro og verdighet over novellene som gjør at det føles riktig å ikke skrive så mye om boken. Den må leses og føles.





Les også: Mine begeistrede ord om Margaret Skjelbreds (Gulldronning, Perledronning) og den litt mer lunkne omtalen av (Mors bok).

Kilde: Leseeksemplar.


10 kommentarer:

Tine sa...

Hjertevarm og rørende, vi er helt enige om det. Sto med boken i hånden da jeg ryddet i hyllene mine i helgen, og satte den pent tilbake på plass :)

ellikken sa...

Jeg har faktisk latt boken gå ut på vandringsferd - til folk jeg bryr meg om :) Vurderer å kjøpe noen og gi i gave, så glad blir man i den.

Berit sa...

Denne skal jeg nok lese en vakker dag- må bare få avslutta i hvertfall NOEN av de seks bøkene jeg allerede har begynt på...
Den første boka jeg leste av M.S. var "Andrea D." den gikk rett i sjela på meg og jeg har lest/ hørt den flere ganger. For meg ei slik bok denne har blitt for deg: ei bok som ble gitt bort til alle jeg kunne tenke meg kville sette pris på den. Nå er det noen år sida jeg leste den sist, og jeg vet ikke engang om jeg tør å ta den fram igjen; boka er jo den samme, men er jeg det??? Antakelig ikke, og jeg er livredd for at den skal skuffe hvis jeg leser den på nytt.. Da er det kanskje best bare å la den stå som et fint minne :)

Kleppanrova.com sa...

Hun skriver veldig bra. Jeg ble også veldig betatt av Andrea D og lese flere av henne, men det må ha vært før jeg begynte å blogge.
Takk for tips!

ellikken sa...

Berit: Har hørt så mye bra om Andrea D! Selv ble jeg helt ødelagt av Gulldronning, Perledronning. Sånn god-ødelagt. Deretter skuffet over Mors bok, såpass skuffet at jeg ikke har lest flere av henne. - Men skal absolutt fortsette å revurdere :-)

Ingun: Har litt problemer med skrivemåten, men hun skriver frem følelser som få andre. Andrea D er på mine løse leseplaner!

Ingalill. sa...

Denne er definitivt utenfor komfortsona mi, men har vurdert (vurderer) likevel, fordi den er så pen, og liten. Nesten omslagscrime og ikke lese. Meen plukker jeg opp en amibalens hos deg? Synes å oppfatte en tilbakeholdenhet som ikke er tilstede når du virkelig LIKER?

ellikken sa...

Ingalill: Tja, eller så forsøker jeg kanskje å roe ned den (u)uttalte begeistringen? Neida, du har nok let poeng. Jeg er ikke 100 % overbevist, både på grunn av ujevnhet fra novelle til novelle og - høyst personlig synsing - dialektbruken. Jeg har et litt anstrengt forhold til vestfoldsk. Likevel er dette en bok jeg rett og slett ble veldig glad i, tross feil og mangler.

astridterese sa...

Jeg er helt enig i at denne er virkelig fin. Jeg leste den også som sorgrelatert. På en måte som hun gjorde opp litt status i forhold til 70-års dagen sin.
Jeg elsket Andrea D, og var også veldig skuffet over Mors bok. Etter det har jeg ikke lest noe av henne før nå. Jeg tror jeg må prøve meg på Gulldronning, Perledronning.

Tone sa...

Jeg har lest Andrea D av forfatteren, og likte den godt. Jeg har ikke lest andre bøker av henne, men vet at det burde jeg. Det samme gjelder å lese flere novellesamlinger.

ellikken sa...

Astrid Terese: JA! til Gulldronning, Perledronning. God-vond leseopplevelse, virkelig.

Tone: Novellesamlinger er gull verdt i travle tider hvor man har mye å tenke på. Prøv deg på denne :)